St. Hans på Blåfjellenden.

Sommer og sol, og lange lyse kvelder.

For andre gang i år har jeg fått anledning til å besøke Blåfjellenden. Nå var det - heldigvis – et nødvendig ærend jeg måtte utføre. Egentlig hadde jeg glemt å legge ut forrige gang, men det høres bedre ut, med «nødvendig ærend».

Nå blir det som oftest en tur inn til hytta hver uke, men ikke så ofte tirsdag til onsdag. Det passet best, og værmeldingen samarbeidet på best mulig vis.

Sent i juni burde det meste av snøen være vekk. Det henger imidlertid igjen noen fenner her og der øverst. Spesielt en fonn kan være grei å ha kontroll på. Rett etter Saftbekken, halvveis inn mot Blåfjellenden, ligger det en fonn oppe i siden. Under denne ligger ura...

Stien er fortsatt dekket av snø opp i lia, men det stikker frem steiner med røde T`er. Jeg anbefaler å gå gjennom ura under stien. Det er nødlinger gjennom den lille ura, som viser vei. Det tar bare et par minutter ekstra i forhold til den vanlige stien, men det blir lett litt sår og skrammer- om ikke verre, om noen glir i fonna og havner i ura.

Koronaepidemien har gitt Stavanger Turistforening en del utfordringer. Det er sentralt laget en del retningslinjer for hvordan hytten kan holdes åpne – og unngå smitte.

Det viktigste er at alle nå må bestille på forhånd, og at det er begrenset hvor mange som kan bestille samtidig. Dette varierer fra hytte til hytte, og endrete retningslinjer kan gjøre at flere – eller færre får besøke hyttene samtidig.

I tillegg anbefaler STF at alle flater vaskes over med Klorin, for å holde smitten vekk. Det er i tillegg innført bruk av engangshansker og engangskluter ved oppvask.

Alt dette var ikke «planlagt», og noe av utstyret manglet. Jeg hadde med engangskluter og mer klorin i sekken denne gangen. Det er begrenset hvor mye jeg er villig til å ha oppe i sekken på turen innover, men det skal gå greit å holde hytte med disse tingene fremover.

STF har også forsøkt å få flere som hyttevakter fremover. Det er derfor mulig du vil møte en hyttevakt på Blåfjellenden om du tar turen innover. Det gjorde jeg denne gangen.

En kjekk kar hadde tatt på seg oppgaven med å passe på hytta i en uke. Nå er det ikke så veldig mange besøkende midt i ukene, men noen kommer innom. Hyttevakten syntes det var litt kjedelig å ikke «jobbe litt». Det blir lange dager i en tom hytte. Dette kjenner jeg litt til. Det er ofte tomt -uten om Bestyrerinnen og jeg – i påskene.

Heldigvis var det oppgaver som ventet. Det ble båret inn maling i fjor høst, og det kunne passe bra om denne malingen kom der den hører hjemme – på ytterveggene. Jeg fant fram kost, langt skaft, stiger og maling. Da jeg gikk stor karen i stigen og malte veggen på hovedhytta.

Det er bare å ta av seg hatten for folk som er villige til å ta i et tak. I dette tilfellet ta i en malerkost. Jeg tror 10 liter spannet vil være tomt når jeg kommer innover nese gang. Det er meldt om fint vær noen dager fremover.

Det ble ikke bare oss to som overnattet på Blåfjellenden den lengste dagen i 2020. Det kom to kjekke jenter litt ut på kvelden.

Vi var fire som satt i stua og pratet mens kvelden seg på. Det var omtrent dagslys til vi gikk og la oss i elleve-tiden. Det ble jo heller ikke riktig mørkt den natten.

En skikkelig fin St. Hans i godt selskap på Blåfjellenden.

Første turen inn til Blåfjellenden sommeren 2020.

Endelig starter sesongen.

Det ble ingen påske på Blåfjellenden dette året. Landet – og Blåfjellenden, stengte på grunn av Korona. For første gang på nesten 20 år ble det hjemmepåske, og ingen gjester på hytta.

Det var også andre som syntes det var trist å ikke få spise komlemiddag på skjærtorsdag. Både Bestyrerinnen og jeg håper det blir anledning til å ta opp tradisjonen i 2021.

Utstyret for sommersesongen 2020 ble kjørt inn, men ble liggende i esker og sekker. Noe måtte gjøres. Bestyrerinnen kikket på værmeldingen og så bare sol i noen dager fremover. Og kom kjapt med forslaget om å dra innover for å få orden på sysakene.

Planen var å dra innover søndag 14 juni og bli noen dager. Det er omtrent en måned senere enn starten på sesongen 2019. Da var vi på hytta 12 mai. Vi lurte selvsagt på hvor mye snø det ville være nå – 14. juni 2020.

FØREMELDING:

Sol og sommer - Det var stor vannføring i Fossebekken og i vaet øverst innover. Begge måtte vades. Det er fortsatt mye snø den øverste 1/3 del, og noen fenner nedover mot Blåfjellenden. Det er såpass mye snø at "sommerforholdene" må nok vente minst en uke til. (Snøen i lia over "vann 860" ligger fortsatt over steinura, og det er litt problematisk å finne en god vei. Selvsagt er merkene langs hele dette vannet under snøen.)

På tilbakeveien var vannstanden sunket så pass at det var mulig å komme over uten å vade. Snøsmeltingen minker fort, og jeg tror ikke det vil være vanskelig å gå innover i slutten av uke 26.

Bestyrerinnen og jeg fikk gjort unna en god del av de nødvendige gjøremål for å få hytta i stand til sommersesongen. Hyttene (hovedhytta og annekset) har 52 sengeplasser og vi skiftet sengetøy på over 40 dyner. Det er til å få lange armer av.

Alle flater, stolrygger, dørhåndtak og liknende ble vasket med klor. «Dassen» ble selvsagt også tatt grundig. Årets gjester må gjøre samme jobben ved besøk på hytta, slik at koronasmitte unngås.

På grunn av korona, må alle bestille plass på forhånd, og kapasiteten er «foreløpig» begrenset på grunn av sykdommen. Gjestene må også holde 1 meters avstand.

Nytt av året er at betaling nå skjer ved bestilling, og ved bruk av engangsfullmakt (ved ikke planlagt besøk) så kommer det en ekstra belastning på 100 kroner.

På vei innover kom far og sønn i mot. De var på vei tilbake mot bilen etter en overnattingstur til Blåfjellenden. Trugene på sekken ble brukt et stykke, men det ble helst vassing både i snø og vann.

For egen del ble det tre dager på hytta i et fantastisk vær med sol og blå himmel. På terrassen var det «syden»stemning med brennvarme planker og så varmt i sola at trekken var velkommen.

Siden det ikke ble komler på skjærtorsdag, ble det komlemiddag på hytta midt i juni. Nå var det bare oss to som spiste, men to karer som kom over heia fra Flørli ble overrasket med steikte komler til kveldsmat. Og jeg tror de satte pris på maten. Det ble i hvert fall tomt fat...

Sommersesongen er i gang for min del, og med varme vi har i disse dager, er det ikke lenge før stien er omtrent snøfri.