25.09.2016

God værmelding betyr godt besøk på Blåfjellenden.


Det betyr kjekke folk på besøk.

Værmeldingen for helgen var tidlig i uken litt «blandet» Den ble bedre etter hvert.  Av erfaring vet jeg at det betyr mange gjester – både fredag og lørdag.
Fredag betyr også at folk kommer sent – noen ganger veldig sent. Forrige uke ankom de siste rundt halv elleve. Uka før det kom det et par halv ett….
Det betyr i hvert fall noen timer med hodelykt og da går det sent.
Denne fredagen var jeg første mann til hytta. Jeg hadde gått forbi fire flotte jenter på tur. De kom til hytta etter en tid, og så gikk det en god stund til de neste dukket opp. Og det kom selvsagt en god del utover kvelden.  De siste to kom i det mørket senket seg. Med erfaring fra de to siste ukene ventet jeg noen senere også, men denne gangen kom alle seg i hus før mørket.
Totalt på begge hyttene var det over 20 gjester. Fredag betyr også ofte «voksne» folk – ikke barn og ikke de aller eldste  -  utenom meg.
Denne kvelden på Blåfjellenden var vi en god blanding. Litt tilfeldigvis skulle 13 av gjestene videre til Sandvatn dagen etter. Det vil bli «stinn brakke» på lørdagskvelden på Sandvatn.
Og det vil ikke være noen overraskelse om det også gjaldt Blåfjellenden. I hvert fall var det 25 stykk på vei innover som alle hadde startet før jeg kom ned til parkeringsplassen – og noen starter sikkert senere enn det.
Og det vil sikkert komme noen fra Flørli, Sandvatn, Langavatn, Fidjadalen eller Røssdalen.  Det er mange stier som ender ut ved Blåfjellenden.
Alle sengene som kan bestilles, var bestilt natt til søndag. Jeg traff de som hadde bestilt. Og også denne uken var det barnefamilier. Det kom en gjeng med voksne og barn. Den minste bare 4 ½ år.
Disse hadde gått i en time, og brukt nesten dobbelt så lang tid som «vanlig». Det kunne lett ta 5 timer innover. Da er det virkelig greit å vite at det venter rom og senger.

At alle senger er bestilt betyr ikke at det er fullt. Blåfjellenden har plass til mange flere enn de 12 i bestilte senger. Til sammen er det plass til over 50 gjester. Da er alle madrasser og benker i bruk. Det kan nok være at ikke alle får dyne og pute, men det er ulltepper til mang

For egen del jobbet jeg litt før jeg tok ut lørdagsmorgen. Uthuset og skut ble ryddet og «dassene» ble vasket. Gjestene på lørdag kom i hvert fall til hytte og uthus som var ryddig og vasket.



17.09.2016

Lørdag og folk på vei mot Blåfjellenden – med bestilling av seng i lomma.


Systemet virker.

På fredag var det en familie på Blåfjellenden – de skulle egentlig ha vært der forrige uke, men på grunn av været….. – som hadde bestilt senger. Og siden de var fire, så fikk de rom for seg selv.
Uka før det dårlige været, var det to familier som begge hadde bestilt. Denne ene familien med små unger, den andre med en gutt som hadde problemer med balansen og som derfor brukte tid for å komme inn.

Bestillingssystemet på Blåfjellenden fungerer i hvert fall på en utmerket måte. At familier og andre som har problemer med å gå inn på normaltid, kan bestille, må være en stor fordel. De trenger ikke  stresse innover, men kan ta det rolig, i trygg forvisning om det venter en seng på hytta.
Nå har vi hatt en periode med godt vær, og værmeldingen for helga var god. Ikke overraskende var alle sengene på Blåfjellenden bestilt.

Jeg gikk mot Hunnedalen og regnet med å treffe folk som ville innover. Og nedover mot bilen gikk jeg på to familier, som begge hadde bestilt senger.

Og begge satt i bakken og tok livet med ro – det var jo ikke nødvendig å komme fort inn for å sikre seng.

Jeg tror nok disse – og de andre – setter pris på muligheten til å bestille.

Kjente, ukjente og to tyske gjester på Blåfjellenden.


En artig blanding.

Det har blitt mye tur den siste tiden. Så mye at jeg lurer litt på om beina vil tåle all tråkkingen.  Men med værgudene, eller hvem som nå bestemmer, i godlunet, gjelder det å utnytte de fine høstdagene.
Jeg hadde egentlig planlagt en hviledag hjemme, men selv etter trening og en runde med kost og fille hjemme, var jeg klar for ny tur. Det måtte selvsagt bli til Blåfjellenden.
Alt på parkeringsplassen i Hunnedalen traff jeg kjente som også ville inn til hytta. Det var både folk jeg hadde truffet i Turistforenings sammenheng og fra «gamle dager» på jobb.
Innover mot hytta gikk jeg også forbi flere partier. Jeg ville ikke bli alene.

Likevel var jeg alene den første timene. Tiden gikk fort med litt rydding og renhold. I tillegg satte jeg på kaffekjelen.
Kaffen var bare så vidt ferdig da de første gjesten ankom, og det ble liv og røre i hytta. Etter hvert kom også de andre jeg hadde gått forbi. Det var flyvere med datter, som var ute på noen dagers fjelltur. Heldige med været må jeg si.
Det var far og mor med to gutter, som hadde vært på tur før, og som ikke var redd for å ta i et tak.
En av gutten hadde fødselsdag på lørdagen, og han virket fornøyd med å feire på Blåfjellenden.
Litt senere kom en kar med sin lille datter – vi hadde truffet hverandre på Blåfjellenden før, og det var riktig hyggelig å treffes igjen. Det er alltid kjekt å treffe folk som har tilknytning til stedet, og han kjente Sigmund på Fidjastølen.

På lørdagsmorgen kom Olav forbi og vi fikk en liten drøs sammen.
Omtrent i det mørket senket seg over landskapet, kom det ramlende inn to tyskere. De hadde brukt lang tid fra Hunnedalen, og var virkelig gald for å komme i hus.

Fredagskveld betyr vanligvis at det komme folk sent. Jenten som kom fra Flørli, forsøkte muligens å slå rekorden fra forrige uke. Da kom det folk halv ett, jentene kom til hytta halv elleve. Vi kunne se lys fra hodelyktene oppe i bakken mot Jomfruvannet omtrent en god time før de nærmet seg hytta. Å gå på ukjent sti med hodelykt betyr at ting tar tid.
Med unger som alt hadde lagt seg fikk jeg jenten inn på annekset, der hadde også mine kjente tatt inn. Og med bare voksne i hytta, kunne de gjerne bruke litt tid på matlaging og avkobling etter en lang marsj.
Det tok likevel ikke lang tid før det ble mørkt og stille i begge hytten på Blåfjellenden.
Været lørdagsmorgen var ikke helt som YR hadde lagt opp til, likevel var det god stemning og alle var ute av hytta i god tid før 11. Selv jenten fra Flørli som hadde planer om en lang og rolig morgen på hytta kom seg av gårde.

11.09.2016

Kjekke folk og våte klær på Blåfjellenden


En våt fornøyelse.

Noen ganger er alt bare vått: heia, folk, klær og sko. Store elver og regn – i timevis. Slik var det på lørdag – på Blåfjellenden.
Det var folk på alle rom, men langt fra fullt. Noen hadde bestilt senger, og utsatt turen. Antakelig på grunn av været.
Alle og alt var vått. Det hang klær på hver en spiker og krok. Det var fyr i ovnen og vinduene åpne. Fuktige ullklær har en egen aroma…
Likevel var folk i godt humør.
Litt sånn som i gamle dager, var det en gjeng med gode arbeidskoleger som var sammen på tur. De ville ned Fidjadalen på søndagen. Og håpet selvsagt på bedre vær, for lørdagen var våt.
Det var jenter på tur. 3 pene og barske jenter (de må jo være barske for å ta ut i det været vi hadde på lørdag) som etterlyste enslige gutter. Hvor var de? Gutta burde ha vært på Blåfjellenden for å holde slike kjekke jenter med selskap.
Det var 4 andre jenter, som også ville ned Fidjadalen. De gjorde en innsats i hytteboka. Hva de skrev og tegnet må du til Blåfjellenden for å finne ut.
På annekset var det en gjeng speidere. De hadde gått fra Sandvatn, og skulle ned til Hunnedalen på søndag. Antakelig var det en del av ungdommene som ikke helt var vant med fjell og sti. De hadde brukt noen timer over fjellet. Stutaheia er ikke helt grei i regnvær.
Det var i hvert fall liv og fart på hytta. Fortsatt mye energi i kroppen for de fleste, selv om de hadde vært på vei noen timer.
I tillegg til ungdommen var det en familie med unger. To jenter på 7 og 10. De hadde antakelig vært på tur før, for de oppførte seg i hvert fall som det.  Det nye flotte sjakkspillet som kom inn i vinter, ble tatt i bruk.
Småjenten var kjekke og grei, og det var skikkelig hyggelig å bli kjent ned de.
Som nevnt var det en del som ville ned Fidjadalen på søndagen. Nå regnet det en god del på lørdagen. Det var mye vann i elva lørdags kveld, og det skulle komme mer regn i løpet av natten.
Jeg har personlig et tegn på når det kan være vanskelig å komme ned dalen. Når fossen i Noredalsånå er hvit, uten svart stripe i midten, da er det for mye vann.
På søndags morgen var det mye mer vann, og jeg kunne kun ane en mørk stripe i fossen.
Turistforeningen advarer mot å gå ned (eller opp) dalen når det er for mye vann. Det er spesielt ved Grønatjødnå – halvveis, og ved Fidjafossen vannmengdene kan lage problem.

Folkene som hadde planlagt tur ned dalen, la i vei selv om jeg nok mente forholdene var «på kanten».  Det går som regel godt.
Jeg ba noen av turfolket om en rapport fra turen, så jeg får forhåpentlig greie på hvordan forholdene egentlig var.

05.09.2016

Lørdagskveld på Blåfjellenden.


Våte klær og god stemning.

Det har blitt få overnattinger på hytta lørdag til søndag de siste årene. Pensjonisttilværelsen gjør at det lett blir turer andre dager.
Denne helga var det tur med broderen og hans barnebarn. Vi kom til Blåfjellenden tidlig lørdag, fra Langavatn.
Det tok ikke lang tid før vi kunne hilse de første gjestene velkommen. Det viste seg å være et «voksent» par, men bare på dagstur. De fikk likevel nytrukket kaffe og en hvil mens klærne tørket litt. Det pleier jo å være noen dagsturister innover, men disse var nok ikke helt «vanlige». De hadde brukt 4 timer inn og regnet med å bruke omtrent det samme tilbake – i regnet.
Det regnet – på tross av YR`s forsikring om sol og fint vær.
Ikke lenge etter kom det en gjeng fra Flørlistølen. De tok inn på gamlehytta og fant fort plass i stua foran vinduet med utsikt nedover Fidjadalen. Selv i regnvær er den utsikten grei å ta med seg.
Alle sengene i gamlehytta var bestilt, så vi visste det ville komme minst 12 personer til. Ut på ettermiddagen ankom en hel gjeng. De hadde bestilt. Det var antakelig to familier og de hadde med seg unger på 8-10 år. En av ungen var mer enn vanlig opptatt av fisking, og slik jeg forsto det ville han ned i elva for å prøve stanga. Mye vann gir vel ikke optimale forhold, men jeg håper det fikk noe.
Det var ikke bare fisking som sto på planen, også bading. Det ble antakelig bare en kjapp dukkert.
Det siste rommet sto lenge tomt. Jeg snakket med andre som kom fra Hunnedalen. De kunne fortelle om en familie på vei, hvor noen av ungene hadde litt problemer med balansen.
Denne familien kom til hytta litt ut på ettermiddagen og hadde også bestilt. Det var med andre ord, barnefamilier og familier med unger som bruker lengre tid enn andre, som hadde bestilt denne helga på Blåfjellenden.
Det er skikkelig bra bruk av bestillingssystemet, og en god grunn for å utvide ordningen.
Ellers kom det selvsagt mye «vanlige» folk – alle helt forskjellige og med stort spenn i erfaring og form. Et par damer på kosetur – med vin. Bonden med sine to hyggelige jenter. 5 nederlendere på tur i Frafjordheiene – som ligger bare en kort flytur fra Nederland.
Det kom en del fra Flørli, men ingen som skulle ned den veien. Mange kom fra Hunnedalen, og det ville bli ganske folksom nedover Fidjadalen på søndagen.
Det kom et par – sent – over 12….. Vi kunne se lyktene langt nede i dalen klokka 11. Og de brukte lengre tid enn normalt på det siste stykket. Ikke så rart i mørket.
Alle som kom til hyttene hadde våte klær – det regnet god på lørdagen. Det hang klær over alt, og noen måtte nok ta på seg våt sokker og bluser på søndagsmorgen. Med så mye folk som på lørdag er det vanskelig å få tørket alt.
Jeg tror likevel de fleste glemte både våte sokker og bluser på søndagsmorgen. Den var strålende, sol og varmt vær – nede i dalen. Det ble noe kaldere i trekken oppe i høyden, men ved Blåfjellenden var det sol og blankt tjern.
Det ble for meg, en uforglemmelig tur over heia i solskinnet og med høstfarger på marka.