28.10.2018

Sesongslutt på Blåfjellenden?


Utenlandske gjester i fletall denne fredagskvelden.

Det ble ingen tur til Blåfjellenden forrige uke. I stede en tur til Lochnagar. Like fin tur, men altså ikke Blåfjellenden.

Annekset hadde hatt besøk av en fellestur fra STF, og var i fin stand. Hovedhytta, var ikke like ryddig og ren. Selv om ingen hadde skrevet seg inn i protokollen, var det varme i ovnen og som alltid – hyggelig å endelig komme i hus etter et par timer over heia.
Det blir tidlig mørkt. Jeg fikk opp vann og brukte litt tid på å rydde og etter hvert kunne jeg sette meg ned med te og skoleboller – som vanlig.

Det var bestilt senger på noen av rommene. Jeg ville ikke bli alene, og med en skikkelig fin værmelding kunne det komme en del folk.
Først kom det to jenter. Jentene starter ofte tidlig, og kommer derfor ofte frem før andre. Litt etter kom det tre karer. Det ble nødvendig å ta fram engelskkunnskapene, for dette var folk fra Nederland.

Tydelig ikke vandt med tur-livet. De kom i dongeribukser. Likevel hyggelige karer, med godt humør, som det var kjekt å bli kjent med.
Ikke lenge etter dette kom mørket, og flere folk. De tok inn et par på annekset og et annet par fant seg plass på hemsen. De siste hadde gått en stund med lykter.

Det ble som vanlig en kjekk kveld, med prat og sudoku. Jenten gjorde forsøk på å lage brownies – uten stekeovn. Jeg tror ikke forsøket var helt vellykket, men det tok tid...
Klokka 11 var alle i seng – det vil si alle i hytta. Ikke lenge etter at jeg hadde funnet varmen i loppekasse, hørte jeg stemmer utenfor og kunne se lys. Det var seks stykker som hadde startet fra Hunnedalen etter mørket og gått innover. Med to hunder, tok de inn på annekset. Middagen ble frokost dagen etter.

Fire av gjengen på seks ville mot Langavatn dagen etter. Det samme ville de to andre som holdt til i annekset. Vel nede fra heia, fikk jeg se bilder fra Sandvatn, og der var det hvitt. Jeg håper alle finner fram over heia med snø som muligens dekker spor og t`er.De tre nederlandske karene ville til Fidjavatnet og fiske. Jeg ble alene på hytta, og fikk gjort de siste småjobbene før jeg tok ut.

På til bake turen møtte jeg først tre karer. Også her måtte engelskkunnskapene tas i bruk, og senere da jeg møtte fire andre, viste det seg at også disse var utlendinger.

Det er faktisk ganske vanlig at «utlendinger» er på tur helt i begynnelsen av sesongen (i noen tilfeller før sesongen har startet) og i slutten av sesongen (eller etter...).

Denne gangen var det folk fra Portugal, Polen, Nederland, England og Canada i tillegg til de med et asiatisk utseende jeg møtte på tilbaketuren.
Mange av disse var godt vant med norske fjell og norske forhold og har like mye (eller mer) erfaring enn mange norske. Noen er nybegynnere, og ikke helt klar over hva som kan vente de.

Det er likevel litt underlig at utlendingene ønsker å ta ut når mange norske holder seg hjemme...

13.10.2018

Høstferie, fin værmelding og fine folk på Blåfjellenden


Det er ikke alltid meterologene får rett.

Onsdag og torsdag hadde YR bare godord å komme med. Det skulle bli sommervarme, sol men vi burde ikke kikke på vindmåleren.....

Onsdag var det ikke mulig å ta avgårde mot heia, men en torsdag i oktober med over 20 grader, da må det bli tur. Som»vanlig» nevnte YR vind – stiv kuling. Broderen, som ville være med denne gangen, var skeptisk til vinden.
Med noen års erfaring – 25-30 år – fra nettopp turen inn til Blåfjellenden, kunne jeg med stor grad av sikkerhet si at vinden ikke ville bli stiv kuling. Det ville blåse, muligens opp mot 13-14 m/sek over toppene, men største delen av turen ville gå i mye mindre vind. Med sol – og sommer – så ville det ikke være et problem om det blåste 10-11 m/sek. Spesielt siden den skulle komme fra sør, og det er bakfra på vei inn.

Normalt vil det være en del folk på hytta i høstferien. Selv om det ligger snø i løypa, og det blåser stikker og strå, kommer det som regel folk. I dårlig vær, med regn,vind og lav temperatur, kommer det ikke mange, men hytta står ikke tom.
Dette året, med noenlunde bra værmelding lurte vi på hvor mange som ville være på tur. Vi kunne se spor i sorpa innover. Det satt en gjeng litt oppe i Oleskaret, og ville innover. De hadde alt brukt tid på det korte stykket, og broderen og jeg mente vi ikke ville se folkene på hytta. Og vi fikk – heldigvis – rett.

Lengre inne gikk vi på en gjeng som kom fra hytta. De var noe mer «tilknappet» enn oss, de med vinden rett i mot.
Inne på hytta var det alt mye folk. Det var kommet en familie med tre sønner, godt vant med fjell og hei. Vi fikk en hyggelig kveld med mye prat.

I tillegg to jenter som var kommet fra Sandvatn, sammen med far og datter. De siste hadde tatt inn på annekset, og fikk det for seg selv den natten.

Det kom også far og sønn fra Flørli. De hadde startet hjemme klokka 5 om morgenen for å nå ferja, og var fremme på Blåfjellenden før oss. Opp trappene er en time ekstra, og med vinden midt i mot, ble det sikkert ingen lett tur. Likevel var de klar for å ta ned Fidjadalen på fredagsmorgenen.
Det regnet på fredagsmorgenen og det blåste fortsatt. YR hadde egentlig meldt bedre vær, men vi får ta det været som blir servert.

Det gikk med noen bøtter vann for å få hytta på stell, men da vi gikk var «dassen» vasket (Det må «mødre» til det...) hyttene i fin form, og klar til å ta i mot nye gjester.

Vi måtte helt ned til veien før vi traff folk som ville innover, men der sto det en hel gjeng som gjorde seg klar for turen. De ville nok får regn innover, men som vi hadde på vår vei innover, vinden i ryggen.
Det er gjester på hytten i skolens høstferie.








06.10.2018

Fortsatt godt besøk på Blåfjellenden.


Skikkelige høstfarger og mange kjekke folk.

Det har vært mange folk på Blåfjellenden de siste fredagskveldene. Overraskende mange folk.
Det er skikkelig hyggelig, og jeg håpet selvsagt på at det også denne fredagskvelden ville dukke opp mange – og kjekke turfolk.

Det var i hvert fall spor innover, og da jeg passerte hyttebyen fikk jeg beskjed om at det alt hadde gått to kjekke jenter innover mot hytta. De hadde startet så pass tidlig at jeg antok de bare var på dagstur. Og jeg lurte på når jeg ville treffe jentene.
Det tok tid.

Først ett stykke ned i bakken mot Blåfjellenden møtte jeg to svenske jenter. Det hadde tatt lengre tid enn planlagt og komme inn til hytta, og da jeg traff de, var klokka nesten 4. Jentene var overrasket over hvor tungt det var å komme inn til hytta, og hadde brukt mer en de vanlige tre timene.

Heldigvis blir det ikke mørkt før i åtte-tiden nå tidlig i oktober. De kom forhåpentligvis tilbake til bilen før mørket.

Nede på hytta satt 4 hyggelige gjester fra Tsjekkias hovedstad Praha. De var på noen dages ferie i Norge, og brukte tiden på selvbetjente hytter.
Noen av gjengen hadde vært i Norge før, og en fortalte at de hadde startet turene i Norge med en sekk på 23 kilo. Nå var sekken 6-7 kilo....

Det er alltid hyggelig å bli kjent med nye folk, og jeg har ikke truffet mange fra Tsjekkia....

Likevel gikk jeg og kikket etter folk. Et av rommene var «booket», og jeg trodde jo det ville dukke opp noen turgåere.
Det kom ingen.

Morgenen gikk kjapt med rengjøring og rydding. Gjengen holdt seg på hemsen og tok det med ro på morgenen. Det ga meg anledning til å få hytta på stell tidlig. Jeg kom meg avgårde rundt 10.

Siden jeg startet så pass tidlig, trodde jeg ikke jeg ville treffe mange som skulle innover.

I Ølbakken kom det en jente i mot. Med hund – i band. Hun skulle til Blåfjellenden og hadde bestilt hunderommet. Hun lurte på å ta om Stutaheia på tilbakeveien. Det er en grei tur, men den blir lett over 6 timer, og fra Øyarvatnet og til Fossebekken er det mye opp og ned og tungt å gå.
Et stykke lengre nede kom det en liten familie i mot. De hadde også bestilt rom, og ville bare en kjapp tur inn til hytta for å returnere på søndagen.

Helt nede ved veien sto det to kjekke jenter som også ville innover. De var blitt kjørt til Hunnedalen, og ville bli hentet dagen etter. Vi andre må jo kjøre selv...

Alt i alt vil det bli en del folk på hytta natt til søndag. Det er kjekt med mange gjester, og det viser også at sesongen ikke er helt over, selv om det var snø i lufta på tilbakeveien.
Så pass sent er det ofte YR som bestemmer, jeg håper været i neste uke – med høstferie på gang, blir brukbart, og at det kommer mange til Blåfjellenden.