29.09.2015

Mindre tråkking i myra.


Mer ganglemmer er lagt på plass.

For tredje året på rad kom det inn lemmer til å legge i myra over Leitesånå.

Det begynner etter hvert å bli greit å gå over myra her, selv om det fortsatt er enkelte plasser der det må tråkkes i sorpe.

Det har vært mye arbeid med disse ganglemmene. Etter de er kommet på plass vil svært få reflektere over hvordan de har havnet der de ligger.

Slik det ser ut, gror graset opp mellom plankene og de glir etter hvert fint inn i terrenget. De viser ikke mye igjen.

Denne gangen fikk jeg ikke gjort så mye som planlagt. Regn og surt vær gjorde sitt. Mange dager på beina med sekk og en del trening i tillegg, gjorde også arbeidet unødig tungt.

Det som gjenstår vil ikke ta lang tid, og jeg håper å få gjort dette før vinteren.

28.09.2015

Ras i Fidjadalen.

Foto: Evy Horpestad.

 
Dette året har det vært spørsmål om et ras fra i vår, har hindrer turen nedover dalen.

Det spørsmålet er lett å svare på. Raset hindrer ikke fremkommeligheten i Fidjadalen.

Denne helga var trafikken stor nedover dalen. Både lørdag og søndag gikk det gjenger fra Blåfjellenden til Mån.

Og turen nedover er vel verdt å ta med seg. Det er en opplevelse å få med seg både Fidjafossen og Månafossen på samme tur. Dalen er vill og trang, men gir flott utsyn nedover fra enkelte plasser. Det er fisk i både elva, Fidjavannet og Månvannet.

Det er flotte leirplasser mange plasser langs stien.

Spor av folk - den gamle garden på Fed og gamle stølsplasser, viser at det har gått folk her i mange år.
Det går ras i Fidjadalen stort sett hvert år. Som regel er det på ettervinteren, tidlig vår, det kommer snø, is, stein og grus nedover lia. Ungene på Fidjastølen fikk ikke lov til å gå nedover dalen på vinteren. Faren for ras var for stor.

Med mye snø og sen snøsmelting, som de siste årene, har det kommet ras sent på våren - i slutten av mai.

Det er ikke alltid rasene når helt ned til stien, heldigvis. Jeg har opplevde på en tur oppover dalen å høre det buldre oppe i lia. Jeg kunne se raset komme nedover, (men det var lyden som var verst…)

Oppe i hytta snakket jeg med noen som hadde gått foran meg. Raset hadde kommet mellom oss. Ikke hyggelig, men heller ikke farlig. Ikke noe av raset nådde stien.
Og når hindringer skal nevnes, må det tas med at turen nedover dalen, kan bli vanskelig og garantert våt, når vannføringen er stor.

Det må være store vannmengder før det blir et skikkelig problem. Elva må gå hvit og over de fleste steinene der hvor Leitesånå møter elva fra Blåstøldalen.
Da kan det være litt skummelt å komme frem omtrent der raset har gått, i elvegjelet rett ovenfor Fidjafossen. Ved ekstreme vannmengder, vil det være umulig å komme fram her. Det har vært så mye vann i elva tre-fire ganger de siste 20 årene…

27.09.2015

Høst og fortsatt folk på Blåfjellenden.

Folk på langtur.

Det er alltid like kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det spesielt koselig. Det satt 2 par i stua. De hadde kommet fra Flørli. Starten for disse folkene “i sin beste alder” (dvs en god del yngre enn meg), hadde vært tidlig morgen. Båten innover fra Lauvik starter rundt 6.…

De hadde hatt en våt men kjekk tur over heia.

Og de ville ned dalen til Mån/Eikeskog dagen etter. Det er to drøye dager, men to skikkelig fine turer.

Det var ikke så veldig lenge siden de hadde startet med langturene i heia, og de var kommet i mye bedre form av turene - heldigvis. Det hadde ikke vært likeenkelt med en slik tur om formen var som i “gamle dager” - røyk og kaffe gir dårlig kondisjon.

Utenom disse kom det en del folk fra Hunnedalen.

Det ble tidlig kveld - alt i ti-tiden var det stor sett rolig.
Lørdagsmorgen tok de fire tidlig ut. Jeg jobbet noen timer, men alt i tre-tiden kom det folk. Gamle kjente, men sammen med nye hyggelige bekjentskap fra sør. Det ble en kjekk stund.

De ville videre til Langavatn og skulle gå i noen dager.
Det kom også to karer farende, om ikke kjente, så hadde vi vært på hytta sammen tidligere, og en av karene hadde vært turleder i noen år.

Nå ble det oppvask på Blåfjellenden.

Ungdommen manglet heller ikke denne lørdagen. 6 stykk fra Hunnedalen som også ville ned Fidjadalen på søndagen.

Jeg tok ut mot bilen. På vei mot Hunnedalen kom det en god del folk i mot. Det ville bli ganske mange på hyttene den natten. Det var helst familier med unger.
Øverst på heia gikk jeg på mor og to barn. Godt innpakket i det litt sure været - vinden var rett i mot. De satte opp farten for å ta igjen en familie som gikk et stykke foran.

Nesten helt nede traff jeg en gjeng som hadde bestilt senger. De fikk farten opp da de forsto at det ikke var opplagt at de ville nå hytta før 19:00.

21.09.2015

Familier, fjellfolk og noen på langtur.

Høst, farger og folk på Blåfjellenden.


Det er alltid greit å være på Blåfjellenden. Det kommer så mye kjekke folk.

Denne lørdagskvelden var det mange forskjellige typer på tur. Flest i antall var nok familier med unger. Noen hadde bestilt seng, andre ikke, men alle fikk et greit opphold.

Familiene kommer selvsagt gående fra Hunnedalen - og skulle tilbake søndagsmorgen.

Dette gjelder også noen av de som er erfarne fjellfanter. De synes det er greit med en kjapp tur ut og inn - turene trenger ikke alltid være så lange.

Denne lørdagen hadde hytta også besøk fra Danmark. 4 danske drenge på tur i Norge. De hadde tatt runden Sandvatn, Langavatn og nå Blåfjellenden før de - grytidlig, tok ut mot Hunnedalen for å nå ferja hjem.

For første gang, så langt jeg kan huske, kom det også to spreke karer fra Vinddalen via Skåpet og Mikkelshytta. De tok den ruta som antakelig vil bli den kjappeste fra den nye hytta ved Skåpet og til Blåfjellenden.

Slik jeg husker det hadde de brukt nesten 7 timer. Jeg tror de har holdt god fart….

For egen del ble det litt jobbing på lørdagen. Jeg kom tidlig fra Langavatn og hadde litt tid til overs.

Det ble rydding, skifting av boss-sekker, rengjøring av skut og vask av dass.

Skikkelig hyggelig og da få beskjed fra en av gjestene at doen på Blåfjellenden var den reneste hun noen gang hadde sett på en turistforenings hytte.

Det er spesielt kjekt å gjøre en innsats når det blir lagt merke til.

Alle gjestene fikk belønning for strevet med å komme inn. Søndagsmorgen var himmelen nesten skyfri. Det var vindstille - den lille pytten uten for hytten lå speilblank, og lufta var klar som glass. En slik morgen det er mulig å drømme om, men ikke alltid opplever.

Alle må ha hatt en fantastisk tur tilbake i det kjempefine høstværet.

Bestillingssystemet.

En oppsummering.


Før jeg tok ut på fredag, sjekket jeg hva som var bestilt av senger på Blåfjellenden. Alle, bortsett fra en enslig seng, var bestilt natt til søndag.

Siden turen på lørdag bare var nedover Blåstøldalen fra Langavatn, var jeg første mann på hytta, og hadde litt tid før det kom besøkende.

Når jeg er på Blåfjellenden, blir jeg automatisk også hyttevakt, og forsøker å plassere folk på best mulig måte for alle. Her hjelper det selvsagt med 25 års erfaring. (Og erfaringen tilsier at slike “forsøk” av og til blir oppfattet feil - det er ikke mulig å gjøre rett alltid…)

Det kom passelig med gjester. Ikke for mange, selv om jeg helst ser at hytta blir full.

De som hadde bestilt kom sist…

Det laget litt krøll underveis, da jeg måtte fortelle at alle senger på gamlehytta antakelig var opptatt - men at folkene ikke var kommet ennå.

Og det viste seg at noen som hadde bestilt 4 senger ikke dukket opp i det hele tatt.

Siden det ikke var for mange gjester, var det ikke noe problem å få plassert folk, men med 10-15 flere hadde det blitt vanskelig å få alle på “rett” plass.

Det er tid for litt oppsummering av hvordan systemet fungerer i praksis.

1    Selve bestillingen og betalingen går greit. Det er enkelt å få bestilt, og det er enkelt å betale.

2    Det er dessverre ikke alle som “forstår” at prinsippet med “første mann til mølla”, er forlatt. Og de som bestiller har selvsagt ingen grunn til å komme “først”. Det lager av og til litt “krøll” og misstemning når du må fortelle at folk ikke kan ta inn på det tomme rommet,

3    Bestillingssystemet gjør det litt vanskeligere å utnytte rommene på best mulig måte. (Paret som bestiller 2 senger, og som kunne ha tatt inn på et tomannrom, fortrenger en familie på 4 - som må ta til takke med hems - sammen med andre.)

4    Når de som har bestilt, ikke dukker opp før 19:00, blir det også vanskelig å “prioritere” riktig. Hvem har rett på de sengene som plutselig blir ledige?
Denne gang var det enkelt. Delvis fordi det ikke var mange gjester og delvis fordi de fleste forstår at barnefamilier går foran.

Systemet fungere egentlig forbausende bra. Etter å ha hatt det i bruk en stund, er det bare en ting som jeg kunne tenke meg å få vurdert:

Det kunne muligens fungert bedre om tidspunktet for å komme frem ble flyttet til 17:00.

Det er på dette tidspunkter familier normalt kommer frem. Det vil (i hvert fall slik jeg ser det) gjøre at systemet fremstår som “tilpasset” familier. Jeg tror det vil være greit å få “aksept” for en slik prioritering.

Det vil selvsagt hindre en gjeng på 12 fra å komme i 7 tiden og så “overta” omtrent hele hytta - det er det ikke lett å få aksept for.

Kommentarer er kjekt....

13.09.2015

En fristund fra dagliglivets kjas og mas - på Blåfjellenden.

En hyggestund sammen med andre.


Når livet går meg imot, og det unnlater det sjelden å gjøre, tar jeg en tur til fjells.

Et utmerket motto… Og det skal ikke mye motstand til før jeg tar en tur.

Det gjelder sikkert mange andre også, selv om terskelen for tur nok er høyere enn for meg.

I hvert fall treffer jeg mange kjekke folk på Blåfjellenden. Det blir mange kvelder med prat og diskusjoner om mange ting. Det er skikkelig hyggelig, og noe jeg ser fram til.

For broderen er det å sitte på terrassen med cognac (i tørt vær) eller whisky (når det regner - den tåler vann.) og en god sigar, et av livets små høydepunkt. Da er det tid for meditering og tilbakeblikk. Om ikke heller bare å se ut over Fidjadalen, uten å tenke på noe spesielt i det hele tatt.

Med få gjester blir det ofte til at vi alle sitter rundt bordet og prater sammen. Ofte blir det snakk om hva vi gjør eller jobber med. Det blir selvsagt også diskutert forskjellige stier og hytter. Og fortalt historier.

Alltid rolig og uten at noen bruker de helt store ordene og volum.

Det blir ofte en fristund fra det daglige. En helt annen opplevelse, litt utenfor hverdagen. Det tror jeg de fleste har godt av og trenger.

Og omtalte utsikt nedover Fidjadalen er en god grunn til å ta turen til Blåfjellenden.

Fredagskvelden var nettopp en slik kveld, med god prat og rolig samvær. Takk til alle gjester

En nødvendig tur til Blåfjellenden

En vanlig tur, men for å hente gjenglemte ting.


Forrige tur endte med at jeg sprang i fra både mobil og jakke. Hvordan jeg klarte det er et mysterium..…..

Nå hadde vi også “ærend”. Siste gang ble det satt inn et litt midlertidig dørhåndtak i inngangsdøra på hovedhytta.

Det ville ikke gå lang tid før dette midlertidige tiltaket, gikk i stykker.

Vi hadde derfor med et nytt sett dørhåndtak.

Det må være et resultat av alderen. Jeg kom ikke på dørhåndtaket før jeg var på vei oppover mot Hunnedalen, Heldigvis var mulig å få tak på et sett dørhåndtak. Det betød 20 minutt forsinkelse, men heldigvis er broderen forståelsesfull.

Det tar ikke lang tid å skifte et håndtaksett. Spesielt om de gamle skruene ikke blir kastet, men tatt vare på.

Jeg fant disse blant alt rotet i verktøykassen.

Og da gikk det greit og raskt.

Både jakke og telefon lå nøyaktig der jeg hadde gått fra disse.

07.09.2015

Små tuer som kan velte store lass.


Det er ikke første gangen, og sikkert heller ikke siste gang, at jeg kommer inn til Blåfjellenden og det er noe som absolutt må fikses.

Denne gangen var det dørhåndtaket på ytterdøren i hovedhytta som var brukket tvers av. Dørhåndtak er ikke noe som ligger og slenger, men tilfeldigvis (ikke så veldig tilfeldig) hadde jeg tatt vare på et gammelt.

Det passet, men skruene som holder hele greia sammen var vekk. Det ble å sette i noen treskruer og håpe det holder til jeg får opp et nytt sett.

Som sagt, det er ikke første gang jeg kommer til hytta og det første jeg må gjøre er noen helt nødvendige ting… Tilfeldig… antakelig.

Siden det bare var en dag siden siste besøk var det noe overraskende at dørhåndtaket var i stykker. Og det var ikke det eneste som var skjedd i løpet av et døgn.

I tillegg hadde noen trødd en boss-sekk inn i boss rommet slik at døra ikke var mulig å få igjen. Og selvsagt var det sekker med knust glass som lå ytterst. Det er godt det finnes plaster for oss som glemmer.

Gjentas inntil det sitter: ha alltid på hansker når boss-sekker skal håndteres….

Ellers er jo lørdagskveld på Blåfjellenden litt spesiell med at det ofte er mange gjester, og at disse må få plass for natten.

Det var ikke problem med plass. Det kom litt over 40 besøkende, og det må komme over 50 før det begynner å røyne på.

Men når en gjeng består av 19 personer, “farer” og unger, så ble det til at annekset fikk mesteparten av de andre. Hyggelig det, men litt trangt.

Og med så pass mange folk, er det alltid noen som er litt mindre erfarne enn andre. Som for eksempel han som vasket salaten i en hel bøtte med drikkevann. Det må legges til at vi aldri manglet vann, Rolf sørget for det. Her kom vassåket til nytte, fødselspresang fra “broderen”.

Siden vi holdt oss i annekset var det her vi tok en skikkelig omgang - og hytta så bra ut på søndagsmorgen da alle hadde kommet seg ut.

06.09.2015

Lørdagskveld på Blåfjellenden.

Mange kjekke folk og god stemning.


Det er ikke ofte jeg tilbringer lørdagskvelden på Blåfjellenden. Denne uka ble det anledning til å ta en kjapp tur inn på lørdag og ut på søndag - nesten som i gamle dager.

Med god værmelding, ville det bli en del folk. Jeg hadde fått beskjed om at det ville komme en god gjeng fra Flørli. De ville være 10-11 stykker.

Det var i tillegg lagt inn bestilling på alle sengene - det vil si 12 plasser. Nå viste det seg at de som hadde bestilt sengene var til sammen 19 - fedre med småunger. Et helt følge.

Og de var på plass da jeg kom til hytta. Selvsagt var ungene - som var i alder 5 til 8 år - trette da de kom fram, men ikke lenge etter var det fullt liv i hele gjengen. 8-10 unger gjør mye av seg.

I tillegg til disse var det også andre på tur. Jeg gikk forbi et par på veien innover, og det kom folk fra Sandvatn. Det var også to kjekke jenter som hadde kommet på fredag og ble værende til søndag.

Alt i alt en god del gjester - over 40 til sammen.

Med så mange besøkende er det alltid en liten utfordring å plassere folk. Denne gangen fikk den store gjengen med fedre og unger stor sett ha hovedhytta for seg selv, mens vi andre klemte oss inn på annekset.

Det virket litt greiere for alle parter slik.

De aller fleste heiefolk er innstilt på å ordne det meste til det beste.

På annekset med over 20 gjester blir det litt venting på både kokemulighet og spiseplass. Alt ordner seg selvsagt, men det tar muligens litt mer tid enn planlagt.

Gjengen fra Flørli okkuperte den store hemsen på annekset. Her er det plass til 10-11 stykk. To stykke valgte likevel å sove ute på terrassen. Det gir bedre plass til resten. Sovepose og en dyne sikret nattesøvnen for de som sov utendørs.

Det ble en hyggelig kveld med mye drøs og fortellinger. Det er kjekt å treffe nye mennesker - alle har en historie, og denne gangen var det svært forskjellige historier vi fikk fortalt.

Det ble en usedvanlig tidlig morgen. Alt i 7 tiden var de første i gang med frokost. Omtrent klokka 10 var alle ute av hyttene, og jeg kunne ta en liten runde for å sjekke om alt var i orden.

04.09.2015

Svithun skole på Blåfjellenden.

Kjekke og greie elver - og lærere.


Det er ikke så ofte jeg har vært på hytta samtidig med skoleklasser. Denne gangen klaffet det helt.

Og for å begynne forfra, så var hytta i god stand da vi ankom. Det var en klasse fra Svithun som hadde overnattet og gjort rent før de satte kursen over heia til Sandvatn.

Rydding og rengjøring sto til en sterk “meget godt”. Det er ikke alltid jeg kan si det samme etter skolebesøk. Bra gjort.

Nå var ikke den gjengen som kom fra Sandvatn og byttet plass med de som gikk, noe mindre bra. De gikk på rengjøringen og ryddingen med liv og lyst.

For oss gamle, født i første halvpart av forrige århundre, som fikk en nok så brutal start i arbeidslivet med beskjed om å feie og gjøre rent. “kosten står der”…, så blir det litt morsom når en elev som bare så vidt har dyttet på kosten rundt gulvet, utbryter: “nå har jeg gjort min del.”

Men rent ble det.

Selvsagt var det kaos en stund. 25 sekker, jakker og andre plagg samt 50 sko, tar plass.

Det tok seg pent inn, og klokka 10 - presis - sto alle klar til å ta fatt på turen tilbake til Blåfjellenden og etterlengtet dusj eller nettbrett. Uvisst hva som har høyest prioritet.

Ved ankomst ble det grei fordeling. Elever på annekset. Vi andre fikk ha hovedhytta for oss selv. Og der merket vi ikke mye til hordene i den andre hytta….

For å fastslå fakta: det er mulig å få til en grei overnatting for 25 stk. på annekset.

Elevene skulle også lære seg friluftsferdigheter. Det betød middag på primus. En del kreative matretter kom muligens på en tallerken for første gang. Uten at noen tilsynelatende gikk sultne til sengs.

Ungdommen klarer seg den.

Dette var kjekt. Takk for besøket og velkommen tilbake.