23.09.2017

Gutta på tur i fint høstvær.

Blåfjellenden er mye brukt på høsten.

Forrige uke var det jenter, denne uke var det guttas tur. Som vanlig ble det en tur innover på fredagsettermiddag. Det var spor i sorpa, og på terassen satt et par som ville ligge i telt - på terassen omtrent.

Jeg ble alene til ut på kvelden. Først i 7 tiden kom de første inn dørene. Da hadde jeg sprengfyrt i ovnen i et par timer, og tenperaturen inne hadde krøpet fra 10 grader til 16-17 grader i ovnskroken.
Nå gikk det ikke lang tid før det ble bra varmt med flere folk og stearinlys i gang. Denne kvelden kom alle fra Hunnedalen og ingen skulle tilbake samme vei på lørdag. Noen ville til Langavatn og andre til Sandvatn.
De første som kom, var far og sønn + en til, men de var alle "voksne". Litt kjekt å se at de disket opp med Joikakaker. Det er en stund siden jeg har sett det på bordet på Blåfjellenden, selv om det var helt vanlig middag i "gamle dager" for 20 år siden.

Deretter kom det en f amile med to unger. Fjellvandte folk som ikke så noe galt i å ta ut på en langtur med ungene. De nådde Blåfjellenden bare en kort stund før mørket senket seg.  Nå hadde de lykter med, så de hadde nok også klart å komme seg i hus selv om dagslyset forsvant.
Etter det hadde  blitt mørkt, kom det fire gutter. De hadde gått en stund i mørke. Og tråkket ut i myra et sted, men greit tatt seg inn til den smale sti. De tok inn på annekset, men satt borte i gamlehytta og pratet med oss andre. Det ble en hyggelig kveld.

De sist ankomne hadde også med en hund - noe som var grunn til å ta i bruk annekset. Hunne rommet er nemmelig ferdig. Og riktig trivelig er rommet blitt.  Det var faktisk sånn jeg hadde sett for meg et "tilsynsrom", men nå er det blitt hunderom. Det er god plass til hundeburet, men det bær vel settes inn et lite bord og en stol eller to, og da blir det straks trangere.
Rommet er blitt skikkelig bra. To vinduer, to køyer og med gulvbelegg og teppe. Veggene var kledd med panel og skikkelig profesjonelt listet. Det er blitt fint.

Vi var tretten på hyttene på fredagskvelden. Det ga en pekepinn på at lørdagen ville det bli mer folk.
Jeg traff en del folk på veien tilbake mot bilen. De to første jentene traff jeg alt i toppen av bakken. De var på dagstur, men nesten kjente...
Litt lenge mot Hunnedalen kom det en gjeng gutter. 3+2, der noen gikk ørlite fortere enn de siste...
De ville inn til hytta med retur dagen etter.

Og siden det var guttas tur denne uka kom det også en annen gjeng med gutter gående. Hele 6 stykker i følge. I godt humør om med målet klart fo seg, selv om de på spøk spurte om " dette er veien til Sandvatn".
Litt lengre nede satt en familie med primusen i gang. De hadde funnet le for vinden og tok livet med ro. De to småguttene som var med, hadde kontroll på hvor mange røde "T"er de hadde passert. "208" sa den største  gutten, og han var antakelig ikke mer en 7-8 år.
Det nærmer seg slutten på sesongen. Fortsatt er det mage esker med stearinlys, flere dunker med gass og mengder av ved. Begge hytten er klar til å ta i mot gjester selv om det blir kaldere og tidligere mørkt.
Denne uka var det skikkelige høstfarger i lia nedover mot Fidjastølen. Det er ikke så mange dagene til før bjørka stå uten blader og bakken er mer brun og svart enn grønn.

Det er likevel tid til flere turer innover. Jeg regner med for min del, at sesongen tar slutt rundt 1. november, men om været ikke slår helt om til vinter kan det hende at det også blir noen turer i november.

17.09.2017

Jenter på tur.

Finvær og litt regn.

"Gutta på tur", nei på Blåfjellenden er det jenter på tur. Denne helga var det jenten som kom inn til hytta. Fredag til lørdag kom det 7 kjekke jenter fra Figgjo til hytta. De fikk annekset for seg selv, og benyttet anledningen til snakke om det meste.

Jeg ble godt mottat av gjengen, som var mer enn villig til å høre på noen av mine historier fra Blåfjellenden. Og de fikk også fortalt en del selv. Med mye latter og friske kommentarer.
Noen av jenten var på sin første tur til en Turistforeningshytte, og med det opplegget jenten hadde, må både tur og opphold ha gitt mersmak.
Jenten kokte lapskaus - i stor gryte. Det ble antakelig (helt sikkert) nok mat....

I hovedhytta var en norsk jente i følge med 3 engelsek, og senere kom det en gutt fra Tsjekkia.
På vei tilbake på lørdag, kom det en kar gående. Vi møttes omtrent midt i bakken bare 20 minutter fra hytta. Han hadde startet tidlig. Og ville samme vei tilbkake på søndagen.

Det ville alle de andre jeg traff også. Det er sent i sesongen, men med været som er meldt, vil det antakelig bli noen som kommer fra Flørli og vil ned Fidjadalen. De får i så fall en skikkelig bra tur i det fine været.
Denne dagen var det likevel jentene som dominerte. Jeg gikk forbi gjengen fra fredagskvelden. De var fortsatt i godt humør...

Det satt en gjeng med jenter lengre nede. Også de med humøret i orden. Det kom to par jenter i mot som ville ligge i telt. Og i tillegg var det en tre spreke jenter på vei innover.
Nå var det også familier på vei mot hytta.  Først Far med to gutter og fiskestang. De var forbi vannet med fisk og ville ikke få bruk for stanga før i elva nedenfor Blåfjellenden.

I tillegg møtte jeg også noen "voksne" på tur. Det er plass til alle på Blåfjellenden.
Helt sist (det kan komme flere som jeg ikke møtte...) kom det en familie med to jente. Jenten gikk i første klasse og ville innover.  I det fine været ville de få en kjekk tur innover heia.
Jeg hadde vært på h ytta for å ordne med gangveien som var ødelagt. Det fikk jeg gjort i en fei. At jeg må gjøre det om igjen får så være - det er i orden men ikke helt OK...
Og på vei mot hytta var tømmermannen som skulle ordne hunderommet. Det har stått nesten ferdig en stund, og det har faktisk vært i bruk. Det har vært en grei plass å parkere en hund for en natt.
Denne ukes spørsmål må bli: hvor blir det av gutta på tur?

10.09.2017

Blåfjellenden med høstfarger.

Høst og regn, og likevel folk i heia.

Selv om jeg var på Blåfjellenden forrige søndag, var det en liten jobb jeg ikke fikk gjort. Betalingsfullmaktene er ikke levert på en stund. Det var på tide å få gjort nettopp det.
Det betød en dagstur inn til hytta på lørdagen.

Værmeldingen var ikke like bra som sist søndag, men bra nok for en dagstur. Fredag hadde værmelderene snakket om store mengder regn. Det var mye vann i elver og bekker, men ikke mer enn vanlig med en del regn.
Søndagen ville bli våtere og mer vindfull enn lørdagen, mente værmelderne.

Jeg startet så tidlig at jeg ikke regnet med å se folk, likevel var det spor i sorpa foran meg. Det viste seg å være en kar som skulle inn til hytta for å ta følge med tre kamerater videre til Sandvatn. De tre hadde tatt turen innover på fredagen. Alle fire + to hunder var klar for å gå da jeg kom inn til Blåfjellenden.
Det hadde vært en fellestur innom hytta. De viste igjen. Kjøkkenhåndkle var vasket og det var våte filler i skuten. Noen hadde gjort en skikkelig jobb før de forlot stedet. Ryddig og rent - takk til de som tok i et tak.
I skuten på "gamlehytta" sto det to par fjellsko - uten såler. Ett par mer enn på forrige lørdag. Noen hadde gått sålene av skoa. Dette er egentlig et problem. Fjellskosåler tåler ikke for lang lagring. De gode skoa som ble brukt for noen år siden - 15-20 -  muligens, tåler ofte dårlig å ikke bli brukt. Sålen går i oppløsing. Gamle sko bør sjekkes før en langtur...

Det var en gjest i stua på "gamlehytta", fra tidligere østauropa. Han hadde slått seg ned på et rom, og hadde vært helt alene den natten, uten å skrive seg inn i protokollen. Jeg prøvde å forklare systemet, og han spurte om han kunne bruke kontanter eller kreditkort, så jeg håper han forsto min forklaring når det gjelder betaling.
Hukommelsen er ikke blitt bedre med årene. Jeg hadde glemt nøkkelen til safen, og fikk derfor ikke gjort jobben jeg var kommet for å gjøre. Det var bare å ta fatt på bakken opp - uten fullmakter i sekken.

Det ville komme en gjeng fra "Barnas Turlag" til hytta på lørdagen. De skulle komme fra Flørli. Det vil bli folk på hytta natt til søndag. Nå fikk jeg regn og litt vind fra sør på hjemturen. Det samme været vil nok folkene fra "Barnas Turlag" også ha over heia. Men jeg antar disse folka har gode klær og at de fleste har vært på fjellet før, så det går sikker - helt sikkert - veldig bra.

Det er alltid litt spennede å se hvor mange gjester som er på vei innover. Med dårlig værmelding for søndagen, trodde jeg ikke det ville bli mange. Antakelig hadde "Barnas Turlag" også bestilt alle sengene, og det er nok en del som setter likhetstegn mellom det at alle sengene er opptatt og at hytta da er full. Noe som så langt fra er tilfellet.
Forrige helg var vi over 50, og det var fortsatt plass til flere...

Først  da jeg kunne se Hunnedalen som en mørk revne i det fjerne, kom det folk i mot. Et par på vei mot hytta for en overnatting før de skulle sette kursen tilbake. Vi fikk en hyggelig prat før de fortsatte mot hytta og jeg mot bilen..

Litt lengre nede - ett lite stykke under Ølbakken sett det en gjeng, med ja nettopp .... De var også på vei mot hytta. Småregn og pause går greit sammen når klærene er i orden. Det  ble en liten stopp her også.

Nå kan det komme folk både fra Langavatn og Sandvatn. Gjerne også opp dalen fra Mån, men sansynligvis ikke mange. Det er jo også andre steder det kan komme folk fra, som Røssdalen, Skåpet og Brådlandsdalen.

Det vil likevel ikke bli så mange som i forrige uke. Med andre ord, det er som oftests god plass på Blåfjellenden.

04.09.2017

Mange på høst-tur til Blåfjellenden.

Fint vær og høst.

Det har alltid vært slik at høsten er fjelltur-tid. Og at i hvert fall Blåfjellenden har godt besøk - om været lager seg. Denne helga var været på fjellfantenes side. Ikke hele tida. Det kom noen skikkelige byger på lørdagskvelden, som ingen hadde meldt. For de som klarte å komme seg i hus før bygene, var dagen skikkelig fin.
En ting er sikkert, det var folksomt i heia denne helga. Og mange gjester på Blåfjellednen.
Mange gilde og kjekke gjester, må jeg få legge til. Det ble, selv om det var svært god besøk, med omtrent 50 gjester, skikkelig hyggelig. Gjestene oppførte seg eksemplarisk og været ble jo bra - etter hvert...
Jeg var selv på tur denne helga. Jeg kom fra Langavatn på lørdagen, og gikk til Flørli tidlig søndagsmorgen. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg satset på å komme til Lauvik med ferja som går 12:45. Noe som var helt uproblematisk med start fra Blåfjellenden rundt 8 på morgenen.

Jeg kom til hytta på lørdag rundt 2. Da var det aøt tre damer. De hadde egentlig tenkt seg til Sandvatn, men på grunn av et kranglet kne, valgte de å ta en ekstra natt på Blåfjellenden.
Høst, god værmelding og fine forhold - spesielt hvis været har vært dårlig tidligere - gir godt besøk på Blåfjellenden. Med mange års bak meg på hytta, vet jeg at de gjelder å finne " rett" plass for grupper og par alt fra starten.

De første paret som kom fikk jeg loset bort i annekset - de hadde bestilt, men jeg trod se likevel var fornøyd med oppholdet. Ungdommen på hovedhytta var ikke helt lydløse.
Etter hvert ble nesten alle rommene fulle. Det kom en gjeng på 5 blide - og kjekke - jenter fra Hunnedalen, 6 gutter på tur fra Flørli. De skulle ned Fidjadalen på søndagen. En hel gjeng ungdom - 9 stykker - som fikk den store hemsen for seg selv, (den tar normalt bare 8...)

Den gamle hytta ble full av ungdom.
Heldigvis fikk jeg loset folk med unger til annekset. En stor gjeng på 10 stykker, jeg mener de var fra Sokndal og sørlandet, fikk den store hemsen. En liten familie fikk tremansrommet og nesten sist kom det 7 stykker, voksne og barn, som måtte dele den lille hemsen - med plass til 5....

Til slutt kom det et par som fil plass i stua. Ungene (og de voksne) trakk  seg tidlig tilbake, og vi voksne fikk en hyggelig og rolig kveld i annekset.

Ungdommen var nok noe mindre "rolige" selv om det gikk helt greit.

Det er ikke så ofte nå lenger at hytta har så mange gjester på en gang. Før i tiden - for 10-15 år siden, kom det ofte gjenger på over 10. Arbeidskamerater, som var på fjelltur og innstilt på litt morro på kvelden. Det  forekommer skjeldent nå lenger. Det er mye mer familier som kommer, eller voksne med unger.
Denne gangen gikk det over all forventning- selv om vi var femti på hytta.

Og det var fortsatt plass til flere. Blåfjellenden blir aldri helt full.