Mye vann og litt snø i stien mot Blåfjellenden.

Nesten alene, men fortsatt andre enn meg på hytta. 

Det kan lett bli siste turen innover til Blåfjellenden dette året. Selv om det denne gangen var både mildt og forholdsvis tørt – etter hvert. På vei innover torsdag, var det flom i Fossebekken, og jeg måtte vasse et par steg. Jeg kom også tørrskodd over vaet rett før bakken ned, men det takket være Gore-Tex og Gamasjer.

Det var ingen bestillinger denne dagen. Heller ikke var det bestilt noen senger for natt til lørdag eller natt til søndag. Jeg trodde jeg ville bli alene på hytta. Det var spor av folk i stien innover, men da jeg kom over kanten og fikk øye på annekset kunne jeg se det røykte av pipa. Det var folk på hytta likevel.

To stykker, et par fra Sveits. De var på tur rundt Lysefjorden. Helt i slutten av oktober. De ble litt overrasket da jeg fortalte at sommersesongen var helt på hell. Det kunne lett bli siste gang jeg var innover, fordi det ville komme is og snø. Paret ville til Flørli, og ta båten ut.

De hadde brukt mange timer fra Langavatn og ned til Blåfjellenden. Det hadde vært en stri tur, med vading opp til låret, og mye bløt myr. Stien mot Flørli er antakelig litt bedre bedre.

Det hadde vært en del folk på hyttene den siste tiden, men jeg måtte ta en runde med kost og fille i annekset. Det var ikke våte gulvfiller i skuten, og det var ikke vasket på en stund.

Noen hadde gjort en god jobb med å rydde og vaske i hovedhytta. Det så skikkelig bra ut. Da jeg gikk på fredag, var begge hyttene i fin stand for neste gjester. Selv om det ikke er bestilt plass kan det jo hende noen tar turen innover. Det er jo mulig å komme til hyttene uten å ha bestilt – som i gamle dager, før korona.

Selv om det muligens var siste gang for meg innover til hytta, vil det være folk frem til jul. Normalt vil det ikke komme skikkelig med snø før ut i januar. Jeg vet det er folk som har fast tur til hytta i november – med pinnekjøtt og god stemning.

Hytta står klar for besøk. Det er nok ved og stearinlys, og selv om det ikke er solcellestrøm på annekset, så er det jo greit med stearin lys.

Vi setter klokka tilbake til «vintertid» denne uka. Det betyr at kveldene blir korte. Det blir fort dårlig lys innendørs. Mørket vil komme alt rundt fem. For å unngå å gå med hodelykt må de fleste derfor starte fra Hunnedalen senest rundt 2.

Det er rundt det tidspunktet folk flest tar ut, men på fredager hender det at noen satser på å gå hele turen med lykt. De kan starte så sent som etter seks og er framme først i nitiden.

Jeg håper det blir mulig med en tur til innover. Værmeldingen for neste uke ser ikke håpløs ut. Torsdag/fredag vil det være (i følge YR) opphold og så vidt over null. Det kan bli en november tur dette året.

Den første snøen dette året på stien mot Blåfjellenden.

To grader, vind og snø er surt.

Forrige fredag var jeg ganske alene på Blåfjellenden. Da var det egentlig ganske bra vær, og litt rart at det ikke kom folk til hytta. Det var bestilt sengeplasser. Denne uka lovet YR både regn og vind, men litt bedre vær torsdag/fredag.

Med en dårlig værmelding på torsdag, var jeg sikker på at jeg ikke fikk besøk. Det ble heldigvis ikke slik. Været hadde ikke skremt vekk alle. Det kom folk.

Den store endringen i forhold til tidligere, er jo at det ikke lengre er nødvendig å bestille sengeplass. For å være sikker på å få en seng, og ikke bare en madrass på hemsen, kan det være greit å bestille, men nå er det altså mulig å gå fra hytte til hytte uten å forhåndsbestille.

Det er i alt nesten 50 sengeplasser på Blåfjellenden. Halvparten er senger på «vanlige» rom, mens resten er på i alt 4 hemser. Det er god plass til mange, og som oftest får et følge ha en hems for seg selv om de velger å ligge oppe.

Det var kjekt å komme nedover bakkene fra Hunnedalen mot Blåfjellenden. Jeg kunne kjenne lukta av bjørk som brant. Lukta kunne bare komme fra pipa på hytta. Det ville være folk der, og det ville være varme i stua.

Det er alltid kjekt å komme frem, ekstra kjekt er det om det er varme i hytta. Spesielt om det er dårlig vær og klærne er våte. Jeg var forholdsvis tørr.

Det var folk i hovedhytta. Et par hadde tatt på seg jobben med å være hyttevakt fra torsdag til søndag. Det er virkelig flott at noen gjør en innsats for Stavanger Turistforening som hyttevakter. En jobb som egentlig er ganske grei. Det er å få besøkende på plass i rom og seng og passe på at det er ryddig og rent.

Denne gangen skulle hyttevaktene også foreta en opptelling av utstyret og forbruksartikler, slik at dette kunne komme inn i vinter. Det er helt greit å ha dopapir på plass.

Gutta som kom fra Sandvatn var ikke tørre. De hadde gått med været, både vind regn og sludd, midt i mot. Det hadde vært en kald og våt tur over Stutaheia mot Blåfjellenden.

Turen hadde startet fra Lyseveien og første dag gikk de til Sandvatn, og så til Blåfjellenden. Det var meningen å gå mot Mån og Eikeskog dagen etter. Det regnet skikkelig på kvelden og de ville ha fått en kald og våt dag. De valgte å gå mot Hunnedalen.

Hyttevakten kom en tur bort til oss på annekset. Vi fikk en hyggelig kveld, der alle var med i samtalen. Nettopp slik det skal være på en ubetjent STF hytte.

Om morgenen var det en periode med opphold og litt sol, men lenge før jeg tok ut var det igjen regn og vind. Nede ved hytta var temperaturen omtrent 4 grader og oppe i høyden ikke mer en et par grader.

Det ble skikkelig surt, med vind, lav temperatur og snø/sludd. Ikke helt det været YR hadde meldt, og jeg lurte på om de som hadde bestilt ville ta turen innover.

Jeg traff to jenter. De var på full fart opp bakken mot heia og Blåfjellenden. Jeg tror ikke de helt forsto hvor «forskjellig» vær de ville møte i forhold til de de hadde nede i bakken i le for vinden.

En liten stund senere kom to mødre. De spurte om jeg hadde sett jentene. De var bare 15 minutter foran. Og skulle jentene få gå på egenhånd, som de gjerne ville, måtte nok mødrene ta det litt med ro.

Høst og skoleklasser på Blåfjellenden

Ikke tørt, men ellers greie forhold.

Heldigvis er det fortsatt mildt. Frost og kuldegrader er fraværende, men det kan se ut som om det vil bli kaldere ganske snart. Yr ville ha det til at fredag skulle det være en liten periode uten nedbør.

Det ble fort til at regnet skulle komme midt på dagen, og det vill bli mye våtere enn meldt tidligere. Innover heia ble det yr og småregn hele turen. Det kom ikke noe skikkelig regn, men det ble heller ikke skikkelig opphold.

Så lenge vinteren holder seg vekk, er det likevel greit å gå innover. Siden jeg hadde fått gjort en del forrige gang jeg var innover, var det ikke meningen å jobbe denne gangen. Det vil alltid bli litt rydding og rengjøring, men det er ikke «jobbing».

Bare et lite stykke oppe i bakken, kom det en skoleklasse i mot. De hadde gått inn dagen før, hatt et flott opphold på hytta og var nå nesten ferdige med turen. De hadde alle – 25 stykker – fått plass på hovedhytta. Jentene nede og gutta oppe.

Nesten alltid, når det har vært skoleklasser på hytta, ligger det et eller annet gjenglemt. Denne gang var det et par tynne hansker. Det hender det er nor mye mer verdifullt.

Nå sto døren til uthuset på vidt gap, da jeg kom ned, så de hadde ikke fått med seg alt de som skulle sjekke. Det var litt fuktighet på gulvet, men ellers var alt helt greit.

Det var bestilt 4 sengeplasser på et rom i hovedhytta den natten. Ingen dukket opp. Jeg ble alene på anlegget, og fikk en flott kveld, selv om det var grått og vått. Det må ha vært værmeldingen som skremte vekk de andre gjesten, men egentlig var været mer en greit, både innover på fredagen og tilbake på lørdagen. Det var ingen grunn til ikke å ta en fjelltur denne helgen.

Det er ikke helt vanlig med over ti grader så pass sent på året, men det var nettopp det gradestokken fortalte meg, det var sent på kvelden.

Morgenen ble kjempeflott – en stund. Sola kommer ikke fram før nærmere ni, og da var det igjen blitt overskyet, men før det var det litt blå himmel og flotte høstfarger. Og det var fortsatt mildt.

Jeg møtte mange folk på vei tilbake. De første to parene som kom i mot, var bare på dagstur, men rett før Fossebekken, kom det en familie. Foreldre og tre gutter. Da jeg stoppet for å snakke litt med foreldrene for guttene oppover stien. Foreldrene – med store sekker – ville måtte gå fort for å ta igjen de guttene.

Det kom også kjentfolk i mot. Tre jenter, som egentlig hadde planer om gå ned Brådlandsdalen fra Blåfjellenden, men da jeg ikke hadde svart på en beskjed, ville de bare ta fram og tilbake. Det ble en kjekk stopp, og jente ville få en flott tur innover heia.

Litt etter kom det tre jenter til klatrende ned lia mot porten til Olav. En av disse kjente jeg igjen fra tidligere. De var også på vei mot Blåfjellenden.

Så mye folk på vei mot hytta på en gang har jeg omtrent ikke truffet før. (30 stykker for et par uker siden var alle sammen i samme «gjeng») Det ville bli folk på nesten alle rommene den natten.

Det er kjekt med mye folk, men vinteren er ikke langt unna, så folk må skynde seg skal de få en tur til Blåfjellenden før det blir skiføre.

Værmeldingen skremte vekk noen, men vi andre fikk et flott opphold på Blåfjellenden.

På "tilsyn" og jobb på Blåfjellenden.

Det har skjedd mye denne sommeren. Mange fine dager, som er brukt til tur, men som kunne ha blitt brukt til å jobbe på Blåfjellenden. Det er alltid noe som burde gjøres.

Når YR melder storm og flodbølge – da passer det å ta noen dager på hytta for å gjøre en innsats. Det er flott å få gjort noe, men været kunne gjerne ha vært bedre.

På lørdagens tur innover mot hytta traff jeg tre karer med store sekker og godt humør. De hadde gått fra Flørli på fredag og hadde hatt en våt og kald tur over heia. Meningen var å ligge i telt, men nå står jo hytta der, og den er både varm og tørr. De tok inn. Tenk på alle de kiloene de kunne ha spart seg ved å planlegge overnatting inne i stede for i telt. Selv med mye vær, mente gjengen de likevel hadde hatt en flott tur.

Det var også andre på tur i heia i starten av oktober. Mor og datter – og hund, hadde startet fra Lortabu, og overnattet på Sandvatn, før de kom til Blåfjellenden over Stutaheia. De hadde hatt vind og regn midt i ansiktet, og var både våte og kalde da de kom fram.

Det hang masse våte klær, og det var tydelig behov klestørk. For egen del var jeg omtrent tørr. Med vinden og bare litt regn bakfra, hadde det egentlig vært en fin tur over heia.

På en lørdagskveld skal det være folk på Blåfjellenden. Det var bestilt 4 køyer på rom nummer en, men de folka dukket aldri opp. Antakelig ble de skremt av værmeldingen.

En jente som ikke lot seg skremme, kom opp Fidjadalen litt ut på dagen. Hun hadde hatt en litt tung tur, med mye våt myr. Regnet som hadde kommet den siste tiden hadde ikke fått elva til å stige noe særlig. Både Månvatnet og Fidjavatnet trengte antakelig mye mer vann for å nå topp vannstand. Det har vært en tørr sommer.

Det regnet mye den natten og det kan ha vært vanskeligere å komme ned Fidjadalen på søndag enn opp på lørdag. Jeg tror likevel det gikk ganske greit.

Jeg hadde en hel søndagen til å jobbe. Jeg skulle ikke tilbake til Hunnedalen før på mandag, og det ga meg tid til å få gjort litt utenom de vanlig jobbene.

Vanligvis er det rydding og rengjøring som står på programmet. Denne gangen ble det plukket litt boss utenfor, ordnet noen boss-sekker, rengjort i uthuset og i skutene på hyttene. Jeg fikk også rengjort noen vinduer, og selvsagt vasket og feid på annekset der jeg «bor».

Det var to jobber som jeg har «planlagt» lenge, flere ganglemmer og ordne «gardinene» som skiller sengeplassene på hemsen i annekset.

Det tok litt tid å finne fram materialer under annekset, og få de bort til uthuset. Der var det å sage opp passe lengder og spikre disse til lemmer. Det tok tid, men gikk forholdvis greit.

Det var ikke like enkelt å få de på plass i sorpa. For det første måtte lemmene bæres, og så plasseres på plasser der det ga best mulig nytte. Det ble en del transport og jobbing den dagen.

Bestyrerinnen og jeg kjøpte inn gardin-glidestenger og fikk de inn med scooter i vinter. Da annekset ble bygd ble det brukt lett plastikk, som ikke klarte jobben. «Gardinene» skal henge foran madrassene på gulvet på hemsen og gjøre det litt mer «privat». Det har ikke fungert i noen år.

Nå fikk jeg opp nye stenger og også «gardinene» på plass. Det ble litt mørkt i krokene, men det er muligens bedre enn at alle ser hva alle andre foretar seg. Nå ser det bedre ut, og selv om det fortsatt ikke er som eget rom, blir det litt mer «privat». Nå håper jeg bare at de nye stengene er kraftige nok til å tåle bruken.