Blåfjellenden med flotte forhold og godt besøk i november.

Sesongen var langt fra over.

Vi er i midten av november. Normalt, det vil si omtrent annet hvert år, så er for min del,siste tur inn til Blåfjellenden omtrent i månedskiftet oktober/november. Siste turen kan ellers være både tidligere og senere.

Jeg hadde egentlig innstilt meg på at det ikke ville bli flere turer innover. Det var vinter siste turen – for 14 dager siden.

Nå ordnet Yr et høytrykk over landet, med sol og flott vær. Det var til og med snakk om varmegrader og lite frost. Det er ikke helt vanlig kost på denne tiden av året. Og slikt vær må selvsagt nyttes til en tur – til Blåfjellenden.

Det ville sannsynligvis fortsatt være is og frost i skyggen, men i sola ville det være - sol....

Sent fredag sjekket jeg bestillingen. Ingen senger var bestilt. Kunne jeg bli alene på hytta.

Tåka var tett nede ved fjorden. Det gikk sent oppover, og det virket som om mange ville til Sirdalen. Helt øverst var det frosthvitt på veien. Det ventet en overraskelse på parkeringsplassen. Det var mange biler. Jeg var med andre ord ikke alene som sjekket værmeldingen denne helga.

Det startet folk samtidig med meg, og jeg gikk forbi en del andre. Og klokka var ikke en gang to...

Nede på hytta var det folk. Både i hovedhytta og i annekset. Normalt er jeg alene så pass tidlig på dagen. Folk kommer helst rundt fem.

Det ble nesten en helt vanlig lørdag midt i sesongen. Vi ble totalt 23 stykker, og det kom noen opp Fidjadalen. Og et par hadde gått til Tomannsbu på fredag, og så til Blåfjellenden på lørdagen. Både de som kom opp dalen og de fra Tomannsbu fikk en skikkelig dagstur i heia – i midten av november. Det skjer ikke hvert år.

Det hender ganske ofte at «utlendinger» kommer til hytta uten om sesongen. Selv med snø og is, hender det er folk på hytta – i mai, og november. Denne gangen var det folk fra Serbia og Slovakia, men de hadde bodd i Norge en del år, og var ikke på sin første tur.

Et par andre «utlendinger» var tydelig på sin første tur, og fikk litt instruksjon i utfylling av engangsfullmakten.

Ellers var Jæren godt representert. Det ble en kjekk kveld med mye fortellinger og historier.

Det var ikke skikkelig kaldt om natten. Termometeret viste over null, selv om isen la seg på tjernet.

Mange kom seg tidlig av gårde. Selv ventet jeg en stund. Det kunne godt bli varmere, og jeg tenkte på veien med rimfrost og bilene med sommerdekk.

Det var nødvendig å gå rundt en del is-floer både på vei inn og på vei tilbake. Det var ikke noe problem å komme fram, men det tok noe lengre tid enn normalt, da i hvert fall jeg måtte ut av stien en del ganger.

I det fine været var det bare greit å bruke tid. Alle som tilbrakte lørdagen og søndagen i heia fikk en skikkelig fin opplevelse.

Mot Blåfjellenden

Siste tur for meg, men det kommer fortsatt folk til Blåfjellenden.

Dette blir antakelig siste rapport fra Blåfjellenden dette året. Og det, selv om jeg ikke var på hytta. Men på vei innover.

Været hindret ikke turen, men fysiske skavanker. Akilleshel er noe hersens styr. Og det gjør vondt...

Jeg var på vei innover denne fredagen, og hadde alt fra morgenen av ikke helt tro på at jeg ville komme meg inn til hytta denne gangen.

Jeg har hatt problemer med akkillesen flere ganger og kjenner godt til denne «lidelsen». Denne gangen håpet jeg dett skulle gå seg til i løpet av en uke – og ikke et halvår....

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen da jeg kom i to tiden. Det pleier ikke å være svært mange på hytta i november. Men en fredag med godt vær (uten regn eller kuldegrader) pleier jeg ikke å bli alene.

Nå kommer folk ofte etter mørket. De starter i 6-7 tiden fra parkeringsplassen og bruker ofte 3-4 timer inn til hytta. Og alt fra starten av må de bruke lykt. Heldigvis er dagens lykter noe helt annet enn de vi brukte på 90 tallet.

Jeg kan huske at jeg kjøpte en Pretzl – lykt, som aldri ble pakket. Den ble erstattet av en lykt med halogenlys tror jeg. I hvert fall var lyset i den nye lykta noe helt annet en i de gamle lyktene med gammeldagse glødelamper. De ga stor sett ikke mer lys enn et stearinlys....

Jeg kom ikke langt over Fossebekken før jeg måtte stoppe. Det ble ingen tur til Blåfjellenden for meg denne uka, og antakelig heller ikke flere turer senere i år. Det hender at været hindrer turer innover i november, men denne gangen er det helsa. Akillesproblemene er kommet tilbake og «alle» sier det er best å holde foten i ro – en stund.

Det gikk smått på tilbakeveien.Det kom folk imot, og det viste seg å være kjente. De hadde tenkt seg til Blåfjellenden med retur dagen etter. Og fikk selvsagt ikke problemer med å gjennomføre det programmet.

Nå tror jeg ikke dette var de siste som går til hytta. Det kan komme flere innover, og værmeldingen for kommende helg er så pass god at jeg tror det vil være folk på hytta også den helga.

Jeg håper å komme sterkt tilbake neste år.