31.07.2015

Store og små besøkende og noen midt i mellom.

Og en liten oppdatering på forholdene.


Denne uka ble det igjen anledning til en tur innover tirsdag til torsdag.

Forrige uke var det flere enn oss på hytta natt til onsdag, og nesten ingen neste natt. Denne uka var det nesten ingen på natt til onsdag, men til gjengjeld mange hyggelige folk natt til torsdag.

Tirsdagskveld kom det bare to tyske menn. De hadde ligget i telt i Fidjadalen, brukt mange timer på turen opp, og mente de trengte en natt på hytte.

Jeg var bare så vidt ferdig med å spise lunch på onsdagen da de første gjesten kom den dagen. De hadde gått fra Hunnedalen og kunne hilse fra broderen som gikk motsatt vei.

Ikke lenge etter kom det et helt følge. Far og sønn på 14 + en hel del jenter. Alle rundt 17. De hadde vært på selvbetjente hytter før, og fant seg fort til rette. Det ble liv i hytta med 5 ungdommer.
Her var det far og sønn som hadde håndlaget og ansvaret for å vaske opp.

Jentene instalerte seg i sofakroken, og spilte kort. Det må selvsagt være "amerikaneren"...

Litt senere kom far og mor med to små flotte jenter. Også disse hadde startet i Hunnedalen, og brukt tid innover, men alle var så avgjort i god form da de kom fram til Blåfjellenden.

Familien hadde bestilt sengeplasser, og med fire i følget fikk de da selvsagt eget rom.

Alle disse ville til Sandvatn dagen etter. Og, som bestilt kom det en hel gjeng fra Sandvatn. Disse folkene var hjemmehørende i Mandal, og hadde tatt ferieturen til våre trakter.

De kunne fortelle at det fortsatt var mye snø i nordhellingene, og at fenne lett kunne rennes ned. De hadde gått en hel del på snø.

Denne gjengen tok inn på annekset, og her ble det også folk på alle rommene etter hvert. Det kom en enslig hollandsk jente fra Flørli, og et turvandt på som dagen etter ville mot Langavatn og Kjerrag.

Jenta som kom fra Flørli, kunne fortelle at det fortsatt var en bratt fonn i skråningen inn forbi øvre Flørvatn og tjernet lengre inne.

Det er en del som bestiller plass. Det virker som familier med små barne er flinke til å bestille, og det er vel også disse som har mest nytte av systemet.

Familier med små barn bruker lang tid inn, og da er det greit at “sprekingene” ikke har tatt alle sengene.

Ikke alle er helt klar over systemet. Det må tas med en kopi av bestillingen, det gjelder å være på hytta før klokka 19:00 og det er bare medlemmer som kan bestille (men det kan også bestilles for ikke-medlemmer.)

Sist men ikke minst: bestillingen gjelder seng, ikke rom.

 

 

 

 

 

 

 

28.07.2015

Blåfjellenden gjøres klar for enda flere gjester.


Mange gjør en god innsats.


Det trengs en god del vedlikehold og innsats for at hytter og ruter skal forbli i god stand.

Forrige uke var vi hele 7 stykk på Blåfjellenden som skulle ta i et tak.

Og med så mange folk blir det selvsagt gjort en del.

Det var 5 ungdommer, sendt ut av turistforeningen for først og fremst å tømme doer. Både på Blåfjellenden og Sandvatn.

Dette er en drittjobb.


Det var et ungt par som hadde påtatt seg oppgaven, og på Blåfjellenden gikk de på med godt mot. Det må først graves en god grop før selve jobben kan gjøres.

Det tok noen timer der det ikke akkurat var frisk fjell-luft som dominerte.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta fatt på denne jobben selv. Det var nesten nødvendig. Heldigvis hadde Per eller Erik i Turistforeningen lagt opp til at andre skulle gjøre jobben.

Og om ikke andre er det, så er i hvert fall jeg glad for å slippe. Takk til de som gjorde jobben.

Et annet par skulle merke stien nedover Fidjadalen. De tok ut framorgenen av, og var ikke opp i hytta før langt på kveld.

De hadde med sag for å få vekk noen stammer, og malerpøs.
Ved returen var det tydelig hvem som hadde malt og hvem som hadde saget. Jenta var rød av maling på den ene hånden, og gutten sliten etter en lang dag. De hadde brukt 7 timer nedover, med maling og rydding, og to timer tilbake.

For egen del, det vil si for Kåre og meg, ble det reparasjon av gangveien mellom anneks og do. Spett og spade, samt hammer, sag og spiker jobb.

Det passet Kåre mye bedre. Han har jobbet med treverk og konstruksjoner i mange år. En del av erfaringen kom til nytte her. For meg som var handtlanger, ble det mye arbeid med spettet. Det passer også muligens best.
Nå tok ikke jobben med å rette opp gangveien hele dagen. For tredje året på rad, var det kommet inn noen lemmer som burde legges på plass i stien mot Sandvatn.

Disse lå, som i fjor og året før, et stykke fra stien. Og måtte først bæres til stien før jobben kan startes.

En tung jobb. Det må bæres over myra, og det tar på etter noen turer.

Siden vi var to, gikk det dobbelt så fort. Vi ble faktisk kjapt ferdig.

I tillegg til disse spesielle jobbene, tok vi også en runde inne i hytta. Det ble ryddet, vasket og pusset. Hytta var virkelig riktig innbydende da vi tok fatt på turen hjem.
Hjemme sjekket jeg nettet, og det første jeg da så var bilder av noen som hadde rigget seg til på annekset med to store bikkjer i sofaen.

Det er ikke for slike folk vi jobber….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

24.07.2015

Besøket på Blåfjellenden i fellesferien.

Ferietur i heia?

I mange år sa jeg at Frafjordheiene var Norges best bevarte feriehemmelighet. Det var så godt som tomt for nordmenn på hyttene i fellesferien. Selv med fint vær og gode forhold.

Tyskere, hollendere og dansker var på tur, og besøkte gjerne Blåfjellenden.

De senere åren har dette endret seg litt. Flere og flere tar en fjelltur i de lavere heiene. Gjerne med unger. Og hyttene i Frafjordheia ligger så pass tett at det normalt ikke er problem å gå fra hytte til hytte.

Avstandene er bare 3-4 timer mellom hyttene og Hunnedalen og mellom hyttene.
Jeg fikk anledning til et besøk på Blåfjellenden fra tirsdag til torsdag. Tirsdag til onsdag var det kjekt besøk på hytta. To mødre med hver sin datter var på rundtur. Det var flere arvinger hjemme, men denne gangen var mor og datter på tur. Og de hadde det aldeles strålende.

 Det er kjekt med halvstore unger. Disse var 10-12 år, og laget liv og røre og gjorde det ekstra kjekt å være på hytta.

Ungene bar egne sekker, og selv om det hadde vært en lang tur fra Hunnedalen til Blåfjellenden, så de fram til turen over Stutaheia sammen med mødrene.
I tillegg var det et ungt par på hytta. Jeg er litt usikker på om de var på ferietur, men hyttetur er uansett en virkelig grei måte å bli kjent med andre på.

Vi fikk en hyggelig kveld sammen med drøs om felles kjente og hvordan det var i gamle dager - for 20-30 år siden.

Både paret og mødrene med unger så ut til å ha hatt et fint og kjekt opphold på Blåfjellenden da de tok ut på morgenen.

Og det er kjekt med hyggelig besøk. Det alltid plass til flere, og gjerne flere ganger.

Så jeg vil ønske “takk for besøket og velkommen tilbake”.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

20.07.2015

På Blåfjellende er det alltid litt å gjøre.

Vaktmester på tur.

Det er litt merkelig det der med jobbing. Alt blir enklere og greiere på Blåfjellenden. Bestyrerinnen har forståelse for at jeg gjør enkle jobber oppe i heia, men mener nok at det samme burde skje i eget hjem.

Hjemme - stress, på Blåfjellenden bare moro.

Det har var noen små ting rundt om kring, som krevde oppfølging.
Blant annet var skiltstolpen ved Fossebekken tom for skilt. Alle hadde havnet på bakken. Snøen hadde revet de ned.
Dette måtte det gjøres noe med.

I vinter kom det inn et nytt vassåk. Det gamle er pent, men ikke praktisk.

Det nye forhåpentlig mye mer tilpasset bruk.
Og for moro skyld sjekket jeg nettet for “vassåk”. Alt som kom opp handlet om bruk i gamle dager og antikviteter.

På Blåfjellenden er vi gammeldagse, og vassåket er fortsatt i bruk.

Men det måtte moneres, gjøres klar til bruk.

Og jeg måtte inn og sjekke om døra i skuten hadde fått nye bolter og mutrer, og således være brukbar i nye 25 år.
Skiltene kom på plass. Den innkjøpte drillen til 250 kroner fungerte, og det var ingen sak å få skruene gjennom skilt og stolpe.
Med vanlig skrujern (som også fort koster en del penger) hadde det tatt tid og gitt gnagsår.

Døra var klar til bruk. Takk til de som påtok seg jobben, og fikk tingene på plass. Det er skikkelig kjekt at andre også ser verdien av å holde hyttene i stand.

Vassåket ble montert. Det ble testet og kommentert. Gamledagers teknologi er tilgjengelig på Blåfjellenden for de som har lyst å prøve.

18.07.2015

Folk i farten på Blåfjellenden.

Utlendinger og andre.


Det har blitt slik at jeg tar inn til Blåfjellenden på torsdagsettermiddag. Denne uka på grunn av været.

Og som i forrige uke, trodde jeg at det ville være lite folk på hytta.

Nå var det ikke mange. Vi var bare 10 stykker totalt, men en fin gjeng,

Før i verden, for 8-10 år siden - eller lengre - var det helst utlendinger på hytta i fellesferien. Da møtte jeg hyggelige dansker, kjekke folk fra Tyskland og vennlige nederlendere i fleng.

Og i år?

På vei innover, kom det en hel gjeng i mot. Minstejenta var antakelig 6-7 år. Og hun hadde gått selv hele turen. Godt gjort.

Og gjengen var blide og danske. Et hyggelig møte.

Men det var også lokale folk i farten. Jeg møtte også en liten familie. Her satt minstegutten høyt og trygt på farens rygg. Gutten var nok litt skeptisk til meg som kom farende.

Det er godt gjort og ta ut med en liten gutt i bæremeis. Det er tungt både for den som bærer ungen og for den som må bære utstyret. I godt vær, og når turen ikke er for lang, så går det greit.

På hytta dukket det opp folk fra både Nederland og Tyskland…

Det tyske paret var turvante folk. De hadde vært på tur i Norge en del ganger, og besøkt flere andre turområder. Og kjente systemet på hyttene. Greie folk å ha med å gjøre.

Det var også et ungt nederlandsk par på sin første tur til en ubetjent hytte. Antakelig litt overrasket over systemet, men i hvert fall imponert over utsikten.

I tillegg til “utlendingene”, var det også norske. På hytta var det denne gangen en helt vanlig familie, med mor og to unger. Mor, datter og sønn. Nå var den unge mannen antakelig 14, og jenta 12. Det er ikke alltid like lett å få med “arvinger” i den alderen på tur. Her gikk det greit.

Den oppvoksende slekt er alltid kjekk. Og jeg håper turen fører til at jeg også får gleden av å møte de igjen på hytta om noen år. Men da antakelig på tur med andre en “opphavet”.

Og det var to kjekke jenter fra Nærbø på tur. Den ene turvant og med utstyr for langtur - en stor Norrønasekk. Den andre med erfaring antakelig ikke fra fullt så mange turer. Men begge med godt humør. Det må de ha for å orke å høre på mine fortellinger fra området.

Det gledelige denne gangen var at alle tok i et tak for å få hytta på stell. Da jeg gikk, var hytta striglet og ryddet. Det er virkelig kjekt å kunne forlate hytta i god stand. Takk til alle.

 

 

 

 

11.07.2015

Blåfjellenden, verdensberømt?


I hvert fall i Australia.


Torsdag til Fredag var det folk på hytta. Mer enn vanlig, men i ferieteiden tar jo folk på tur, og når det er mye snø andre plasser, havner en hel del på Blåfjellenden.

Ut på kvelden kom det et par. De var begge fra Australia viste det seg.

Hun jobbet i Paris, og han i London. Begge var jurister, og skulle på ferie sammen.

Til Blåfjellenden.

De hadde kommet til landet på torsdagen, tatt turen inn til hytta, og var nå på sin første overnatting i Norge, og sin første overnatting på en ubetjent turistforeningshytte.

Tøft, synes jeg.

De hadde brukt nettet flittig for å finne frem til mulige hytter, og ville innom Kjerrag etter oppholdet på Blåfjellenden. Og de planla flere turer inn i heia.

De hadde begge sekker, men hadde så vidt jeg kunne se, pakket lett og fornuftig.

Det er mange som drar på for mye. Disse gjorde det enkelt og lett.

Det var hyggelige folk, greie og snakke med og de fant fort fram i systemet. Ingen problemer i det hele tatt.

Men de brukte nok noe mer tid på turen enn standard. På tilbakeveien tok jeg de igjen på toppen av bakken. I god form og i godt humør, men det ville antakelig ikke bli noen tur til Kjerrag den dagen. Neste dag derimot…

Ungdom, voksne og en pensjonist på Blåfjellenden.

Ferietid og godt besøk.


Denne uka ble det en tradisjonell tur til hytta. Torsdag etter arbeid, og tilbake fredags morgen.

Normalt på torsdagsturer er det nesten ikke folk på hytta.

Det hender, spesielt tidlig og sent i sesongen, at jeg er alene. Denne gangen fikk jeg alt ved start beskjed om at det hadde gått en gjeng innover.

Det var 6 ungdommer som tok inn på annekset. Det ville til Sandvatn på lørdagen. (Og ja, de hadde med kart og kompass, og kunne bruke disse…) Men først ville de hente flere folk i Hunnedalen på fredag. De ville bli 9 totalt. En flott gjeng ungdom, som tok utfordringen på strak arm.

Til å begynne med var jeg alene på hovedhytta, men litt ut på kvelden kom det to par fra Flørli. De kunne fortelle at det fortsatt var mye snø øverst, og at de også hadde tatt opp i høyden i stede fort å gå langs lia overfor Flørlivannet og indra tjønnet. Fortsatt like fornuftig.

Det kom også tre kjekke jenter fra Hunnedalen. De ville bare tilbake fredag. En av jentene, som fortalte at hun skulle i militæret senere, hentet vann. I begge bøttene…

Det imponerte i hvert fall meg.

Antakelig et godt grunnlag for en vellykked tjenestetid.

Litt ut på kvelden kom det også et Australsk par. Vi ble totalt 16 stykker på hyttene. Det var uventet mange. Men det er jo tross alt ferietid.

Hva med pensjonisten? Min første tur innover som pensjonist…

 

07.07.2015

Blide jenter og gamle kjente på Blåfjellenden.

Sol, snø og sommer.


Så har endelig sesongen på Blåfjellenden startet. Ikke med rekordbesøk, men med en god del overnattinger.
Og det kommer folk fra både Mån og Flørli. Snøen gir riktignok noen utfordringer, men siden folk kommer fram og ikke er savnet, vil det jo helst gå bra.

Det er fortsatt litt tidlig for rutene over heia mot Sandvatn, og mellom Sandvatn og Langavatn. Her ligger det fortsatt mye snø, og merker og varder er nedsnødd.
Dette vil endre seg kjapt med varme og regn.

Det er ekstra hyggelig å kunne konstatere at gamle kjente tar turen innover. Det viser jo at også andre enn meg setter pris på å få være på Blåfjellenden.
Personlig setter jeg et opphold på Blåfjellenden, sammen med kjekke fjellfolk, høyt.

Denne helga var det nesten 20 stk som overnattet fra lørdag til søndag.
På vei inn mot hytta søndagsmorgenen gikk vi jo på en del av disse. Først 4 blide jenter. Disse traff vi bare et lite stykke inne på heia. De hadde startet tidlig rundt 9, og ville være nede ved veien ikke mye over 11.

Ikke lenge etter kom to brødre ruslende med store sekker – telt og greier. De hadde gått opp Fidjadalen og var nå på vei mot Hunnedalen og bilen som var plassert der. Med tunge sekker og utstyr hadde det tatt tid å komme opp til Blåfjellenden. Det var en tøff tur de var ute etter, og det fikk de. Det er lettere å gå ned Fidjadalen enn opp…
Ett stykke etter saftbekken, gikk vi på en hel gjeng. Og ble møtt med spørsmål om det var brødrene som kom. Med andre ord gamle kjente.

En av følge hadde jeg truffet en del ganger på hytta, men for broderen var det 19 år siden han hadde hatt med karen å gjøre.
Da fulgte broderen ham over heia til Hunnedalen. På grunn av en ødelagt ankel etter overtråkk rett utforbi hytta. Ankelen ble dobbel og det hjalp ikke helt med smertestillende. Det tok tid over heia. Og begge husket episoden godt – etter 19 år. Tiden flyr.

Det kom også 4 stykker som dagen før hadde kommet fra Flørli. Og heldigvis var dette fjellvante folk. De hadde tatt opp i høyden i stedet for å gå i den bratte fonna ned mot Flørlivann og Indretjønnet. En riktig beslutning spør du meg.

06.07.2015

Hvordan er forholden rundt Blåfjellenden akkurat nå (6. juli 2015)

Hunnedalen – Blåfjellenden.

Det er fortsatt en god del snø øverst, og fenne var fortsatt lange, men snøsmeltingen er godt i gang, og fenne vil minke fort.

Selv om det er mye snø, så er det greit å gå, og det er heller ikke særlig problem med å finne veien.
Vardene viser, men enkelte plasser er det langt mellom de.

Det var en god del som tok turen denne helga.
Fossebekken kan nok fortsatt by på problemer for noen. Spesielt om kravet er å komme over uten å bli våt på beina… Søndag kom jeg tørr over på lave sko, men da med litt hopp og spett.

Jeg tror ikke Fossebekken kommer til å bli svært mye større om det ikke blir regn og varme samtidig.

Flørli – Blåfjellenden.

Det har gått folk denne veien. Jeg møtte folk søndag som hadde tatt turen dagen før.

De kunne fortelle at det også hadde gått en familie med unger på omtrent 10 år. De hadde brukt 10-11 timer.
Det er fortsatt mye snø på heia, og spesielt et stykke høyest oppe hvor stien går i en skråning som ender i Øvre Flørlivann og et indre tjønn, var vanskelig.



Her tok gjengen jeg snakket med opp på heia og så ned til stien litt nærmere Blåfjellenden.
Et fornuftig valg spør du meg.

Ellers kunne de melde om at det var litt utfordrende å finne stien. Det var lite av merker som viste øverst, så det var nødvendig å bruke kartet, og holde seg oppdatert hvor de befant seg.

Mån/Eikeskog – Blåfjellenden.

Det har kommet folk opp dalen i flere uker. Snøen er ikke noe problem, men snøsmeltingen gir utfordringer.  På lørdag hadde to turgåere problemer med å komme over elva ved Grønatjødnå – omtrent halvveis mellom Månvann og Fidjavannet. Her gikk elva så pass stor at de hadde vansker med en hund de hadde med.

I tillegg var vannet så pass høyt, at de vasset langs fjellveggen ved Fidjafossen.
Det skal ikke mye mer vann til før det blir vanskelig og farlig å gå dalen.  Med varme og regn de nærmeste dagene, vil jeg anbefale at turen utsettes.

Det var ellers ingen nye store ras som laget problemer, og karene hadde sett mye fisk i Fidjavannet.
Med tunge sekker hadde det tatt tid.

Røssdalen/Vindalen – Blåfjellenden.


Disse rutene er ikke merket. Fra Vinddalen til Fossejuvet er det god sti, og sauene blir drevet fra Vinddalen og ned mot Korvabu, så her bør stien være lett å finne. Videre er tråkket forholdsvis greit å følge, men det forsvinner delvis helt øverst. Ned mot Blåfjellenden kan det være vanskelig å følge stien (som går på sør/vest siden av elva, men målet er klart i sikte.

Røssdalen kan være en utfordring, enten ved at elva krysses i ura med store steiner og vanskelige passasjer eller ved at elva krysses ved parken på et lite trinn. Her kan vannet være så høyt at det kan være vanskelig.

I følge folk som har tatt turen fra Vinddalen til Blåfjellenden er det bart. Problemet her er elva som i snøsmeltingen kan være utfordrende.
Den vanligste måten å komme fra nordsiden og over til stien fra Mån, er å først krysse Blåstølånå, og så krysse Leitesånå omtrent der disse møtes. (Det var her det skjedde en dødsulykke for mange år siden.) Ved stor vannføring krysses elva litt ovenfor Fidjstølen, der elva er bredest. Her har jeg sett folk komme over selv om vannet har gått omtrent til livet.

 Alternativet er å gå opp til Jomfruvannet, krysse Nordånå, og ta stien ned til den nye brua.  Dette har blitt gjort et par ganger som jeg vet om. Det er en omvei på nesten et par timer i dårlig vær.
 

Sandvatn og Langavatn – Blåfjellenden.

Jeg har ikke fått ferske opplysninger om hvordan forholdene er pr i dag. Ut fra erfaring kan jeg si at det vil være snøbart til oppe i Blåstøldalen på veien mot Langvatn, men at det fortsatt er nærmest skiføre fra Rundevatn og til hytta.

Over Stutaheia er det mye snø, og merker og varder vil være under snøen. For å gå denne ruta, kreves det kunnskap om kart og kompass, og helst bra vær. Jeg anbefaler å vente med turen over heia en stund til.