28.07.2019

Varm kveld og tropenatt på Blåfjellenden.


Flott vær og kjekke folk på hytta.

Alt oppe i bakkene mot Svartedalen traff vi folk. Det var en familie som hadde overnattet på hytta og som var på vei mot Sandvatn. De hadde hatt et flott opphold og så fram til flere dager i fjellet.

På hytta var det varmt – skikkelig varmt. Opp med alle dører og vinduer for å slippe inn en noe mer kjølig luft – bare 27-28 grader.
Bestyrerinne og jeg hadde startet fra Sandvatn tidlig. Vi var på vei mot Blåfjellenden før klokka var ni. Det betød at vi også kom tidlig til fram. Til tom hytte...

Ingen på hytta var ikke det samme som at det ikke var folk i heia. Det kom gjenger og par som ville ligge ute. Noen i telt andre i hengekøye. Noen ville videre nedover Fidjadalen, andre tilbake samme vei som de kom . Mot Hunnedalen.
Et par, ikke fra området, hadde planlagt en tur innover i heia.  8-9 kilometer til Blåfjellenden ville bare være starten. De få kilometerne inn viste seg å være tøffe nok, med mange høydemeter og uryddig sti. Det ble leir på andre siden av Leitesånå og retur dagen etter.

Etter hvert kom det folk som skulle ligge over. Et par gjenger med ungdom, hadde sjekket bestillingen og mente det ikke var noen bestillinger på Blåfjellenden for den natten. De tok inn på rommene i gamle hytta.
Jeg forstår egentlig hvordan bestillings-siden kan misforstås. Det står «Ingen reservasjoner», men i «bildet» under er Rom 1 med fire senger og rom 2 med 2 senger bestilt. Det viser med andre ord ikke hva som er bestilt, bare hva som er igjen.




Tilgjengelige

Reserverte rom

Ingen reservasjoner
Velg rom eller senger blant det som er tilgjengelig.



EN

Akomst: 29. juli 2019

     

Avreise: 2. august 2019





Det kom en belgisk familie med to ganske små unger sent på kvelden. De hadde bestilt et av rommene, men da bestillingen går ut etter 7, var rommet opptatt. De fikk en hems på annekset for seg selv, og var fornøyd med det.

Vi ble tilsammen 26 stykker på hyttene natt til lørdag. Langt fra fullt, men folk på de fleste rommene. Så langt har sesongen (og været) vært god, med mer besøk enn forrige år.

For egen del ble det gjort noen småting, som vanlig mest rydding og renhold. Bestyrerinnen tok en omgang på annekset, som igjen fremstår i god «stand», klar til å ta i mot nye gjester.
Jeg er ikke helt sikker på om det virkelig var «tropenatt» på Blåfjellenden. Det var i hvert fall over 20 grader klokka 11, og da jeg var ute i tre-tiden, var det fortsatt så vidt over 20 grader. På morgenen var det litt vind, men selv da lå temperaturen på over 20 grader.
En varm natt, men en nydelig morgen. De fleste gjestene kom seg avgårde tidlig. Vi ble igjen for en siste sjekk og for å vaske gulv. Da vi forlot hyttene i tretiden var begge hytten klar til nye gjester.

24.07.2019

Midt i fellesferien på Blåfjellenden.


Det er kjekt med mye folk på hytta.

Tidligere sa jeg at hyttene i Frafjordheia var Norges best bevarte fellesferie hemmeligheter. Det var nesten ikke folk midt i ferien, selv om været var bra og det var fine forhold for en fjelltur.

Det er ikke slik dette året. Da jeg kom til hytta på mandag, ventet jeg ikke tom hytte. Nesten alle sengene var bestilt, og det ville antakelig komme folk som ikke hadde bestilt. Muligens ikke direkte «stinn brakke», men bra belegg.
Nå var været denne mandagen i felleferien ikke det aller beste. Tåke og lett regn, og det hadde regnet litt tidligere. Det var ikke så mye vann i bekkene at det laget problemer, men nok til at det ble «vått».

Som alltid inneholder einerbuskene mye vann...

Inne på hytta var det tre stykker. En familie med en voksen sønn. De hadde tatt turen fra Flørli, opp trappene og til Blåfjellenden. De hadde tatt morgenferja innover, noe som betyr at de må være på Lauvik i sekstiden. Omtrent før fuglene har stått opp.
Siden nesten alle sengene var bestilt ventet jeg med å legge meg inn på den gamle hytta, men YR bestemmer...
Melder YR om flott vær, er det mange som tar turen til fjells, melder Yr om dårlig vær, holder folk seg hjemme.

Det kom ingen andre som hadde bestilt. Det kam bare to karer opp dalen fra Mån. De tok inn på annekset, og fikk den hytta for seg selv.
I følge protokollen var besøket denne mandagskvelden ikke noe å skyte av. Det hadde vært mye folk omtrent hver dag. Mye folk i den sammenheng betyr at mange av sengene ble brukt, men at det fortsatt var masse plass på hemsene.

Det er virkelig kjekt at Blåfjellenden blir brukt i ukedagene, og ikke bare i helgene. Dette er en trend som jeg har lagt merke til over flere år. Det er mye familier som kommer på besøk. Tidligere var det en god del gjenger fra samme arbeidsplass. Det kunne gi litt mye «fest og basar».

Med mange til stede på hytta, er det av og til nødvendig å minne enkelte på at det skal være ro klokka 11. Ikke alle synes det er en god ide, men hyttene er så pass dårlig isolert at selv vanlig prating kan forstyrre de som forsøker å sove.
De to karene som kom opp fra Mån, ville tilbake til bilene via Brådlandsdalen. Jeg kunne se de i bakken opp fra Fidjastølen. En lang bakke opp før de kunne ta fatt på stien over til Brådlandsstølene. Dette er en rute uten merking, og stien kan enkelte steder «forsvinne». Det er likevel helt greit å finne veien.

På vei tilbake møtte jeg en gjeng – antakelig tyske – ungdommer. De sto ved Fossebekken og lurte på hvordan de skulle komme over. Vannet i bekken var antakelig ikke over 5 cm høyt. For de uten erfaring med fjell og hei, kan selv små ting være et problem. Det kan være greit å huske dette når stien igjen må merkes...

Helt nede møtte jeg en mor med to små unger. De skulle på telttur. Eldste ungen var neppe mer en 4 år. Heldigvis kom faren bak – med STOR sekk...

12.07.2019

En flott dag i fellesferien på Blåfjellenden.


Nymalt og nyvasket innvendig.

Det ble besøk på Blåfjellenden en torsdag denne uka. Etter en litt strevsom tur på tirsdag, ble det en hviledag på onsdag, og jeg måtte være hjemme fredag...

Det ble med andre ord en dagstur til Blåfjellenden denne gangen. Frem og tilbake på samme dag. Det er litt i overkant av hva jeg synes er greit. Denne gangen måtte det til.

Torsdag vardet meldt godt vær. Sol, god temperatur og lite vind. En virkelig fin dag for en langtur. Jeg tok likevel ut temmelig tidlig på morgenen, og planla å dra hjemover sent på ettermiddagen. Det ville gi meg noen timer på hytta, og det er alltid noe som må gjøres.
Jeg hadde selvsagt glemt at Stavanger turistforening hadde et team på hytta. De skulle ta noen «løft», bandt annet å tømme «dassen» og male bygningene.

I gamle dager, for 10-15 år siden var det lite folk på hytta i fellesferien. Det har tatt seg opp de siste årene, og nå er det folk nesten hver natt.
På vei innover møtte jeg to jenter som kom i mot. De hadde tydelig vis blitt orientert om «tilsynet» på Blåfjellenden, for de spurte om jeg var «Reidar». Og det var jeg jo. Guro hadde nok fortalt et eller annet....

På hytta var det folk , en hel gjeng – 5 ungdommer som jobbet for Turistforeningen. De hadde vært på hytta sidden mandag og fått malt det meste av bygningene, tømt dassen, merket stien nedover mot Fidjavannet, og var nå i gang med å rengjøre hyttene.
Både det å tømme «dassen» og male hyttene, er tunge jobber som tar tid. Ungdommen hadde fått gjort mye da jeg kom inn på torsdagen. Den dagen ble brukt til å vaske og ordne. De fikk gang på aggregatet og støvsuger. Begge hytten ble støvsuget innvendig.

For egen del måtte jeg ordne døra fra skuten og inn i annekset. Dørhåndtaket nektet å åpne døra innenfra. Noe som jo er litt «ubehagelig» og ikke helt greit. Det ble orden på dette også, men jeg må ta med en gjennomgangsbolt ved neste anledning.
Det var også andre på hytta, mor og liten datter. De ville bli en dag ekstra, og i solskinnet, var det badetemperatur. De hadde vært nede ved elva et par ganger.

Det kom to jenter fra Flørli. Det hadde hatt en fin tur i det flotte været. Av alle ting så hadde jeg truffet disse to tidligere – på Nilsebu. I tillegg hadde en av ungdommene også vært på Nilsebu samtidig. Litt av et sammentreff. Jentene ville ned Fidjadalen dagen etter, og det er jo en av Rogalands aller fineste turer.
Litt ut på ettermiddagen pakket jeg sekken og tok opp bakken. Et stykke oppe, kom det en gutt i mot. Jeg så ingen andre med en gang, og spurte om han var alene. Nei, var svaret, men det har blitt en del venting...

Litt lengre bak kom resten av familien. Mor og far og to andre unger. De hadde også hatt en kjempefin tur over heia fra Hunnedalen. Denne dagen var det sommer.
Jeg møtte ingen flere, på tross av fortsatt flott turvær, men uansett så blir ikke hyttene stående tomme denne natta, og det er jo hyggelig.

08.07.2019

Få folk i fellesferien på Blåfjellenden.


Kjekke folk og flott vær - inne i mellom.

Det var nesten 14. dager siden jeg hadde vært på Blåfjellenden. Det er ikke ofte det går så lenge mellom hvert besøk. Nå består jo turlivet av andre turer enn til Blåfjellenden, denne gangen var det en uke i England som hindret turen til Blåfjellenden. Jeg prøver som oftest å få til et besøk i uka i sesongen. Broderen var litt overrasket over at jeg ikke hadde tatt oppover dagen etter jeg kom hjem fra utenlandsturen.

Denne gangen ville det bli fra torsdag til lørdag. Værmeldingen for fredag var skikkelig god, og det var noen småting som måtte ordnes.
Alt på veien innover tok jeg igjen folk som også ville inn til hytta. Bare for en natt, men det gjelder jo de fleste. Værmeldingen for fredagen var så pass god at både de og jeg så fram til en solrik dag.

Mor og to døtre, ville antakelig få en skikkelig fin tur over heia på tilbakeveien.

Vi fire tok inn på hovedhytta. De andre hadde bestilt plass, men denne gangen var dette ikke helt påkrevd. Det kom ingen andre til oss.
Det kom et par fra Hunnedalen litt senere. De hadde med en hund. En ganske stor Samojed. Den ble plassert i bur i hunderommet, og må ha funnet seg godt tilrette. Jeg kunne i hvert fall ikke høre noe fra hunden.

I tillegg til de to jenten som kom med hund, kom det et par litt sent på kvelden. De hadde tatt morgenferja til Flørli og gått opp trappene før de tok fatt på turen over heia. Om trappene tas i bruk oppover, så er turen til Blåfjellenden noe lengre enn de oppgitte 6 timene (som gjelder om stien brukes.)
Det ble selvsagt en hyggelig kveld på Blåfjellenden – som vanlig. Jeg satt og leste til nesten halv tolv. Da ble det for mørkt i stua.

Det ble nok en fin morgen på Blåfjellenden. Vindstille og sol, men så pass kaldt at frokosten ble tatt inne. Gjestene kom seg avgårde, noen nedover dalen mot Mån og andre tilbake til Hunnedalen.

Alle fikk en fin tur i det flotte været.
Det for en del forbi i løpet av dagen. De som kom tidlig hadde ligget i telt. Noen på veien fra Hunnedalen og et par litt nede i Fidjadalen.

Senere på dagen kom det en hel familie fra Hunnedalen. De var på dagstur til Mån. Minstejenta var vel omtrent 12-13 år, men var helt klar på at turen ned dalen skulle gå greit.
Heiene rundt Blåfjellenden er ofte brukt av «sti-løpere». Denne dagen kom det en kar i firetiden fra Brådlandsdalen. Uten særlig oppakning, og med joggesko. Han ville også ned dalen til Mån, og mente at det kunne la seg gjør på rundt to-tre timer. Det blir noen og tyve kilometer tilsammen og en god del høydemeter. Både opp og ned.
Rundt 7 kom de første gjestene. En gjeng på 6 som hadde bestilt plass. Denne kvelden ble vi også 9 tilsammen, men fredagskvelden var vi alle samlet i hovedhytta.

Det kom to stykker – et ungt par – litt senere på kvelden. De tok mot Hunnedalen på lørdagsmorgen.

"Tilsyn" på Blåfjellenden


Småjobber og "store" jobber som må gjøres.

Som oftest når jeg kommer til Blåfjellenden er det et eller annet som må ordnes. Det er mange ganger bare små detaljer som å henge opp gardiner eller stramme snorer hvor tørkehåndklærne henger.

En god del ganger har jeg kommet innover, og funnet «feil» som burde ordnes så hurtig som mulig. Jeg husker en gang det ikke var mulig å lukke døra på dass, skikkelig sent i sesongen. Eller den gangen luka på dokummen var vekk...

Det hender også ofte at brannalarm, gassbrennere eller lys må ordnes.
Gjennom omtrent 25 år som «tilsyn» har jeg, ofte sammen med folk som har bedre greie på det enn meg, fått orden på de fleste tingene som kan gå i stykker eller bli utslitt. Nå står vinduene for tur, selv om glass med ramme er skiftet bare for noen år siden.

Det eneste som ikke er skiftet siden hytta sto ny i 1987, er dørene. De er fortsatt de samme gamle. Hoveddøra bør vel muligens skiftes når hovedvedlikeholdet gjennomføres – forhåpentligvis i høst.
Denne gangen kom jeg inn til hytta på torsdagskveld og hadde anledning til å bli værende til lørdag. Det ga meg mulighet til å jobbe hele fredag. Det var en del ting som måtte gjøres og noe ting som burde være ferdig i løpet av sommeren.

Etter at gjestene hadde startet på sine turer mot Hunnedalen og mot Langavatn, var det tid for en liten runde med kost og fille. Det tar litt tid,

For egen del prioritere jeg renholdet høyere en vedlikeholdet. Jeg synes det er viktigere at dass og skut er ryddig og rent enn om en vindushaspel ikke henger skikkelig. Når jeg er inne bare for en kveld, bruker jeg ofte en time og mer på å få hytta (og doen) ren og ryddig. Det tar jo også litt tid å få fulle boss-sekker fra hytten til bossrommet i uthuset.
Dessverre er folk mindre villige til å ta fram vaskebøtta og kost enn tidligere. Renholdet blir derfor ofte bare å koste over gulvet. Vasking forekommer, men ikke så ofte som før.

Det var litt mer arbeid enn vanlig å vaske "dassen". En eller annen hadde funnet ut at asken fra ovnen hører hjemme i do. Han må ha fått seg en overraskelse da askeskyen sto rundt ham, det lå i hvert fall et tykt lag med aske over hele den ene doen.
Etter å ha fått hovedhytta sånn noenlunde på stell, (annekset ble forlatt rent og ryddig av gjestene), var det tid for dagens «viktige» oppgave. Gangveien utenfor hovedhytta mot doen hadde løse planker. Her måtte jeg legge inn nye bjelker for å få festet plankene. De gamle bærebjelkene var rotten.

Dette var ingen vanskelig oppgave, men det tar tid å finne fram nye bjelker, få av gamle planke, få på plass bjelkene og plankene. Og – ikke minst – rydde opp etter at jobben er gjort.

Så var det et armlenet på en stol som måtte ordnes. Det var revet av, og jeg fikset dette med en skrue inn i armlenet.
I fjor høst ble det båret inn maling – (i ryggsekken til en som meldte seg frivillig...) to tiliters dunker. Tilsammen mer enn 20 kilo...

De har stått i skuten og gitt meg dårlig samvittighet. Malingen burde være på veggen og ikke i spannet.

Med sol og blå himmel fantes det ingen unnskyldning for å overse jobben. Å male hus er en jobb jeg meget gjerne betale andre for å gjøre. På Blåfjellenden denne fredagen var det bare meg.Jeg fikk malt vestenden av uthuset og et felt på annekset hvor en dør er tatt vekk og erstattet med vegg.

Jeg fant ur at det faktisk var mulig å male med langt skaft på kosten, og jeg nådde nesten helt opp.....