04.11.2017

Lite vinter, lite folk, men fortsatt flott på Blåfjellenden.

Fine mørke farger i heia.

November er ikke måneden det er mest folk på Blåfjellenden. Det hender hytta står tom i ukevis, når været og vinteren gjør sitt beste for å hindre gjester å ta innover.

Jeg regner månedsskiftet oktober/november som sesongavslutningen. Da kan vinteren komme hvert øyeblikk, og bare lavtrykk med varme og nedbør holder frost og is borte. Det er ikke helt greit å ta ut i sterk vind med regn i bøtter og spann. Som i forrige uke.

Skulle det bli opphold og sol, blir det oftest også kaldt. Minusgrader gir is. Is med litt snø kan lett resultere i beinbrudd...
Og folk flest holder seg hjemme.

Det var egentlig bra værmelding for både fredag og lørdag. Det burde ikke være noe problem å komme inn til hytta.

Det viste seg å være helt greit. Det var ikke mange varmegrader ute, og omtrent samme temperatur inne i hytta.
Termometeret viste 5 grader - inne.

Da tar det tid å få varmen opp. Selv med bålfyring tar det noen timer før gradestokken så vidt kryper over 20 grader. Det er sånn omtrent behagelig temperatur - inne.

Sent på kvelden var det bare 1-2 grader ute.

Protokollen viste at det ikke hadde vært folk siden forrige uke. Hytta hadde stått tom i 6-7 dager. Ikke rart at det tok tid å få opp varmen.
Sengeklær kan varmes inne i stua, men det var likevel kjølig å legge seg på en kald madrass.....

Jeg hadde ikke regnet med at det ville komme folk denne fredagskvelden. Likevel så jeg spor innover et stykke. Tre spor som forsvant til venstre etter en stund.
Sent på kvelden - det vil si ikke sent, men i det mørket snek seg oppover dalen, omtrent halv seks, kom det tre karer. De hadde vært på rypejakt på Stutaheia. De hadde skutt noen ryper, men sett adskillig flere. Over 100 ble nevnt.

På lørdagsmorgen tok karene igjen opp mot Stutaheia, for om mulig å overliste noen av fuglene de hadde sett dagen før.

Nå var det egentlig helt greie forhold, både innover på fredagen og tilbake på lørdagen. Ikke spor av vinter, helt uten is og snø. Nå kan forholden fort endre seg, men for meg var dette en høst-tur og ikke vinter-tur. Det var skikkelig kjekt å kunne ta en tur så pass sent.
Ulempen med slike senhøst turer er at dagslyset ikke holder mange timene. Det blir lyst rundt halv åtte, men til gjengjeld mørkner det rett etter fem. Det gir ikke mange timene med dagslys. Med tre timer for turen inn til Blåfjellenden, bør klokka ikke være mye over to når turen starter.

Nå er det mange som kommer inn senere. Med gode lykter er det helt greit å ta avgårde, men om stien er ukjent så kan det lett ta vesentlig lengre tid å komme seg inn. Og  det er en mulighet for å gå av stien i mørket. Spesielt om området ikke er kjent.
Jeg husker en sen høstmorgen da det kom en gjeng til hytta som hadde stått og tråkket i regnet en hel natt fordi de hadde mistet stien. (Og en av de var godt kjent...)