22.12.2014

Skitur i romjulen

Er det mulig med tur?

Jeg har i en epost blitt spurt om det er greit å ta turen inn til Blåfjellenden i romjulen.
Slik jeg forsto det, så ville det være med unger i pulk.
I tillegg har det vært andre som også har spurt om muligheter for å komme innover mot hytta i romjulen.

For det første, så er det nok snø til å gå innover. Det er ikke alle år så pass gode skiforhold i desember som i år. Jeg har ikke helt kontroll på hvordan isforholdene er, men om det er spor på isen helt nede på Fossebekktjønna, så vil det ikke være problemer lengre oppe.

Nå er det mulig og faktisk enkelt å gå rundt vannene der løypa normalt går rett over.  Både Fossebekktjønna og Kringlekvevstjøn er enkle å gå rundt. Oppe på Leitavann er det bare en liten «hammer» som kan by på en avstikker fra vannet. Her har jeg aldri måttet gå rundt, men kommet meg over isen.
Det vil med andre ord være mulig å komme seg inn til hytta uten stor problemer.
Løypa blir ikke merket med kvist før ute i februar. I fjor ble kvistingen utsatt på grunn av vanskelige forhold. Både vind og is gjorde det arbeidskrevende å få på plass kvistene.
Det er nok ved, gass og stearinlys. Det tar tid å varme opp hytta. Etter tre-fire timer vil temperaturen fortsatt være under 20 grader.
Ut fra erfaring, så er sikringshytta enklere å få fort varm.
Om noen tar turen innover, så gi gjerne en tilbakemelding på hvordan det gikk.


04.12.2014

Året på Blåfjellenden

Nyheter og vedlikehold

Den store nyheten dette året må være at det nå er anledning til å bestille seng på forhånd. Dette ble innført fra 1. juli. Det er ikke så mange som har sett nytten av dette, så langt. På andre hytter der det er mer unger i helgene, som Viglesdalen, så er bestillingssystemet mye brukt.
På Blåfjellenden har det vært en del bestillinger, og noen har ikke helt fått med seg «betingelsene». Blant annet oppsto det en diskusjon med et følge som kom sent, og mente at bestillingen fortsatt kunne brukes. Bestillingen gjelder til klokka 19:00.
Og det har vært noen som mente de har bestilt rom og ikke seng. I det store og hele har det gått greit.
Det skal bli artig å følge utviklingen fremover for dette tiltaket.
Det er igjen gjort en del tiltak langs stien mot Sandvatn. Her er det lagt ut flere lemmer i myra. Det er fortsatt ikke mulig å komme fram tørrskodd på lave sko om det regner og er vått, men det blir bedre etter hvert. Også for 2015 planlegger jeg å få lagt ut flere lemmer.
I tillegg til ganglemmer i stien mot Sandvatn, er det også lagt ut noen lemmer i myra øverst i bakken mot Hunnedalen. Her fikk jeg god hjelp av Bernt. Men det trengs flere lemmer.
Egil har selvsagt også i 2014 gjort en innsats på hytta. Det er fortsatt pipa på annekset som lager trøbbel. Det lekker inn vann.
Vi har hatt to turer innover for å forsøke å få orden på lekkasjen.  Kjekke turer, men så lang har vi ikke fått tatt knekken på problemet.
Meldingen fra hytta går på at jobben nok må gjøres en gang til. Det lekker fortsatt.
Ellers har bestyrerinnen og jeg hatt noen turer inn til hytta. Det er spesielt i påsken at vi gjør en innsats. Da legger vi på nytt sengetøy.
Dette året var det ekstra hyggelig å gjøre nettopp denne jobben. Stavanger Turistforening hadde kjøpt inn nytt sengetøy, med mønster for Turistforeningen.
Alle sengene var like. Det så riktig pent ut da vi var ferdige.
Det har også vært en del turer inn til hytta for å skifte tørkehåndklær og for å få vasket gulvsvabrene.
Etter noen års erfaring med nytt vaskeutstyr, kan jeg nokså sikkert si at det blir vasket oftere og det blir ikke skitnere. Jeg tror det er bedre med nytt utstyr enn de gamle fillene.
Nå er vi som hyttefadder ikke alene om å holde hytta ren og pen. Stavanger Turistforening sender hvert år ut ungdom for å ta i et tak. Dette året hadde hytta besøk av fire kjekke ungdommer som tok en grundig rengjøring og opprydding på hytta.

30.11.2014

Folk fra Blåfjellenden på Synesvarden.

Det er morsomt å treffe folk igjen.

Det dukker til stadighet opp folk som jeg har truffet på Blåfjellenden. At jeg skulle treffe noen fra hytta på lørdagens tur hadde jeg derimot ikke trodd. Egentlig gikk jeg og tenkte at jeg antakelig ville bli alene på Synesvarden.

Været burde skremme noen og enhver fra tur på lørdagen. Og lørdag pleier det da ikke å være mye folk uansett.

Det blåste. Skikkelig. Og i første bakken var det bare å kneppe alle knapper, dra lua godt nedover (så den ikke flagret) og få på hetta. Det blåste godt. Og det var ikke mer enn så vidt over null. Vind og lav temperatur er ingen god kombinasjon.

Så lenge det ikke kommer nedbør, går det meste….

På vei fra parkeringsplassen og mot Synesvarden kunne jeg se folk på toppen.

Helt opp i le for varden satt det en kar. Jeg var litt spent på hvor mye vind det egentlig var, og spurte karen.

Jo, det er vind, men fullt mulig å komme rundt, var svaret.

Men er ikke du hyttefadder på Blåfjellenden, fortsatte han.
Jeg måtte jo innrømme at jeg hadde holdt til på hytta i noen år. Vi hadde truffet hverandre på vei inn og ut noen ganger.

Jeg må innrømme at jeg dessverre ikke kunne huske karen, (jeg gjenkjenner omtrent ingen) men det er jo uansett morsomt å bli stoppet på den måten.

Og det viser at været er ingen hindring for folk som går til Blåfjellenden - tur er greit uansett vær.

23.11.2014

Sommersesongen er over.

Om det blir flere turer i heia er tvilsomt.


I slutten av november, er det ikke noen tvil, sesongen er over.  I dag er heia hvit etter snøfall på lørdag. Nå kommer og forsvinner snøen vanligvis noen ganger før vinteren endelig bestemmer seg for å ta over styringen, så det kan fortsatt bli noen dager med barmark.

For turer inn til Blåfjellenden, ser det mørkt ut. Og det på mer enn en måte. Sola går ned i 4 tiden, og så sent på året kommer den ikke høyt nok over Grønenuten til å gi varme i hytta. Det blir nok sol noen timer på ettermiddagen, men når sola dupper ned i Fidjadalen er det ikke lenge lyst.

Sist tur var det 6-7 grader inne i hytta da jeg kom. Det tok lang tid før temperaturen kom over 20 grader, og da hadde vi brukt nesten 1 1/2 sekk med ved.....

Det kom en kar som tok inn på annekset. Han kom i femtiden, og da jeg snakket med karen etter noen timer hadde han alt klart å få god varme i hytta. Det er med andre ord lettere å varme opp den minste hytta. Men så var det utsikten da.

Etter over tyve år på hytta, er det heller ikke så underlig at jeg har blit vant med den gamle. Og i min alder (alltid en god unnskyldning) er det ikke kjekt med endringer. Alt bør bli som det alltid har vært.

Men det gjelder ikke for årstidene. De kommer og går, og er skjelden like.
Denne høsten har vært usedvanlig mild, og det har gitt mulighet til tur innover heia utover i november. Det skjer ikke hveert år.

Nå er sesongen ugjenkallelig slutt.  Takk for i år.

15.11.2014

Novemberkveld på Blåfjellenden.

Voksne og unger på fredagskvelden.



Det var små spor innover mot hytta fredag. Det var flere voksne på vei fra Hunnedalen, og det kom en kar opp Fiddjalen.

Alt som det skal være en fredagskveld. Ikke fullt, men godt besøkt

Men midt i november?

Været denne høsten har vært usedvanlig mildt, og selv så sent på året, er det fortsatt folk på Blåfjellenden. Det er ikke hvert år det er mulig å komme innover så pass sent som i midten av november. Jeg pleier å avslutte sesongen rundt 1. november, men det har hendt - en gang - at jeg har kommet inn i desember.


Vinden kunne ha hindret turen. Det var meldt om opp til sterk kuling. Nå kom vinden fra sør, slik at den kom bakfra på vei inn.

Det skulle mer til enn vinden på fredag for hindre to jenter på ni og to jenter på 12-13 fra å nå hytta.
Sammen med far til to av jentene selvsagt.

De brukte tid innover, med gode pauser. Og egentlig var det dagen for en rolig tur.

Det blåste, men ikke mer enn det var greit å gå. Det var tørt, og ikke frost. Hvor ofte forekommer det så sent i sesongen? Men mørket kommer fort på, og mørket kom snikende ikke lenge etter at vi alle var vel i hus. Det var liv i hytta den kvelden. Unger som sprang, voksne i rolig samtale, matlaging og oppvask.
Alt som normalt.

Men midt i november?

10.11.2014

Det lakker og lir på sommersesongen.

Snø og is, med sterk vind.


Det ble ikke tur til Blåfjellenden denne uka. Jeg kjørte helt opp til parkeringsplassen, og vurderte å gå innover. Både helsa og været gjorde at jeg ikke tok turen. Nå var det ikke så galt vær at det ikke var mulig å komme innover, men værmeldingen for lørdagen var mindre god.

Det viste seg selvsagt at værprofetene denne gangen tok feil, og at det ble mye mindre vind enn meldt.

Til gjengjeld kom det snø. Og det var is og glatt innover. Nå ser jeg på værmeldingen for kommende fredag/lørdag. Den gir håp om at det vil være mulig med en tur. Både varmegrader og lite vind, gjør at jeg i hvert fall vil vurdere en tur – igjen. 
Jeg vet det gikk folk innover, men jeg har ikke fått rapport om forholdene. Fra parkeringsplassen kunne jeg se det var snø oppe, og det var helt sikkert is også. Temperaturen ned ved parkeringsplassen var bare 2 grader og det var helt sikkert kaldere lengre oppe.
Det hadde jo vært kjekt med en tur i midten av november. Det blir tidlig mørkt, så starten må bli i et-totiden. Det vil ta lang tid før hytta blir varm, men det er ikke så mye annet å gjøre enn å fyre. Og det er mye ved.

Jeg hadde kontakt med en kar, som ville innover mot Sandvatn. Han startet litt sent, og kom ikke lenger enn til Stutaheia for mørket senket seg.  I tillegg skled fyren på is og for utenfor en liten kant. Det ble en natt ute. Heldigvis hadde karen skikkelig utstyr, sovepose, tørt tøy, primus og vindsekk.
Det gikk helt fint – selv langt ute i november med kuldegrader snø og vind. Det var nok i første rekke takket være utstyret.

Og erfaring i å bruke det.

Litt i kontrast til jenta som kom ut av stien rundt Kjerrag og hvor det ble satt i gang en leteaksjon.
Jenta var både våt og kald da letemannskapene møtte henne dagen etter.
Men heldigvis, det gikk bra.

02.11.2014

Fjelltur i november

Fortsatt folk på hytte til hyttetur.

Normalt slutter jeg å gå innover mot Blåfjellenden omtrent første uka i november. Og i år var det helt greit å gå innover 1. november. Nå blir det spennende om snø og frost legger en demper på turmulighetene fremover. Foreløpig værmelding for helga som kommer, er litt sånn midt på treet. Det kan være greit å gå innover, men det kan også være for mye is.
Det som er helt sikkert er at mørket kommer tidligere og tidligere. Noe som medfører at også turen må startes tidligere, om ikke det å gå i mørket med lykt er ønsket.
Lykt innover er egentlig helt greit, men det tar lengre tid enn vanlig. Og det er en fordel å være kjent i stien.  
Det er ofte enklest å gå i dagslys, men fredag kan det for noen være vanskelig å ordne. Denne helga var det tre stykk som startet fra Hunnedalen etter at det var blitt mørkt. Og kom inn til hytta rundt 10 på kvelden.
Det er alltid litt spesielt å sitte alene, med fyr i peisen og den gode varmen i hytta, og så høre folk i skuten. Det blir liksom ekstra spennende å se hvem som kommer.  Disse gjesten ville heller være i den nye hytta, og trakk bort der etter å ha hilst på meg.
Andre synes ikke det er like greit å gå i mørke. Lørdag traff jeg et par på vei innover i heia. De hadde tenkt seg til Sandvatn over Stutaheia. En lang tur, men med en start så pass tidlig som rundt 12, så ville de være på hytta i god tid før mørket. 
Så selv om dagene er korte, og været og forholdene kan lett bli vanskelige, så er det fortsatt folk som tar ut på tur. Det paret jeg snakket med, ville ta en rundtur til Sandvatn, Blåfjellenden og tilbake.
Det er jo egentlig en grei tur med korte etapper. Så sent er det litt annerledes. Været kan gjøre turen både kald og våt, men med kort avstand til neste hytte eller vei, så vil det normalt ikke medføre problemer. Turen blir litt mer ekstrem, men når det ikke er mulig å ta seg til hyttene lengre inne i fjellet er jo de nærmeste hyttene i Frafjordheiene et godt alternativ.
I mange år har en gjeng tatt seg inn til Blåfjellenden i månedsskiftet november/desember. Været har aldri hindret pinnekjøttgjengen.  (Det kunne vært artig en  gang å sjekket om de har nok pinnekjøtt til en person ekstra?)


27.10.2014

Til Blåfjellenden med lykter og lys.

Mørket kommer tidlig.

Denne helga blir klokken satt tilbake. Det betyr at mørket kommet tidligere ifølge klokka – og det begynner å bli vanskelig å se alt fra rundt 18:00.
Til nå, har jeg hatt et par timer dagslys ved ankomst til hytta på fredags ettermiddag. Nå vil det omtrent være mørkt fra jeg kommer inn. Det gjør egentlig ikke så veldig mye, men kveldene blir lange.
Og det er normalt ikke så mange helgene ut i november før snø og is gjør det mindre morsomt å gå innover alene. Det er i hvert fall ikke så ofte jeg har vært på hytta etter de første ukene i november. Et år var det en spesielt mild høst, og da var jeg på hytta første uka i desember. 
Denne fredagen tok det ikke lang tid før det ble så pass mørkt inne at jeg måtte ta på hodelykten for å kunne lese avisen. Det var fortsatt lys nok ute, men inne kommer skumringen fort.
Jeg satte på middagen si åtte-tiden, og kikket tilfeldig ut vinduet. Og fikk da se to lykter som beveget seg mot hytta. Da hadde det vært mørkt omtrent en time.
Det var to hyggelige unge karer som kom. De hadde måttet ta lyktene til hjelp øverst i bakken, og det hadde tatt tid å komme ned. Det går senere i mørket.
De hentet vann, noe som ikke er enkelt i mørke. Middagen kom på bordet – jegergryte laget i bestyrerinnens store jerngryte. Skikkelig hyttemat i en god gammeldags jerngryte.
Guttene tok en liten hvil etter maten, men kom sterkt tilbake, og vi fikk en kjekk kveld.
Det blir koselig i hytta, med fyr i peisen, varme i stua, stearinlys på bordet og hyggelig selskap.
Nå er vel værmeldingen så pass «god» fremover, det vil si de melder regn og vind, men mildt, at det fortsatt vil være mulig å komme inn til hytta uten å kjempe med snø og is.
Det er alltid litt spennende å se hvor lenge sesongen kan strekkes helt på slutten.

20.10.2014

Sau i heia.

Gi beskjed om du ser sau i heia.

Det er nå så pass sent i sesongen at sankingen er over. Selv ettersankingen er stort sett slutt. Likevel er det folk i heia for å se etter sau.
På lørdag møtte jeg to karer som kom ned fra heia. De hadde hatt en lang dag. Sauen de hadde funnet sto helt inne ved Fidjanutane, nede i det som blir kalt Litle Fidjadalen. Og de hadde funnet en god del, faktisk en ti – tolv stykker. Og ingen hørte egentlig til i den heia. Det var med andre ord andres sauer.
På søndag gikk turen inn til Sandvatn. Oppe ves Blautevann så jeg en kar, han så ut som han ventet på noen. Nede ved Lortabu, traff jeg to bønder.
De kunne fortelle at de hadde vært inne ved Mangædne for å se etter sau. Karen jeg så ved Blautevann, må ha misforstått en beskjed, og ikke oppfattet at de to andre gikk ned.  De tok kjapt oppoverbakkene for å gå i møte karen som ventet. Heldigvis kunne jeg se at det kom en person nedover liene, og det måtte være karen som var «savnet»
For disse tre gjeterne ble det en dryg dag med mye arbeid for ingen ting. Ikke en sau å se, selv om de fortsatt mangler en del dyr.
Det blir lagt ned mye arbeid for å få de siste sauene ned fra fjellet. Skulle snøen og vinteren komme, så vil sauene sannsynligvis stryke med, selv om jeg har truffet sauer som har overvintret nede i Fidjadalen.
Skulle noen se sau eller høre bjeller i heia, så er gjeterne svært interessert i å få en tilbakemelding på hvor det er sett eller hørt sau.
Og om noen tar seg bryet med å få sauen ned til veien, så ville det være enda bedre.

Det nærmer seg slutten på sesongen

Ikke mye folk denne helga.

På denne ukas tur til Blåfjellenden, var jeg sikker på at det ikke ville bli mye folk. Så sent på året er det litt for «spesielt interesserte» å gå inn til hyttene i Frafjordheiene.
Det hadde vært folk innover i uka, men ikke mange. Det så greit ut på hytta. På mengden av boss og støv, kunne det se ut som om det hadde vært flere innover, men det er ikke lett å si sikkert.

For meg er det fortsatt gode forhold og nok så uproblematisk å gå innover heia. Selv om YR melder både mye regn og vind, så har jeg aldri opplevd å ikke kunne komme fram på sommerføre. Ski og vinter derimot kan det være vanskeligere.
Denne fredagskvelden så det lenge ut som om jeg skulle bli alene på hytta. Men en god stund etter at det var blitt mørkt, kom det to stykker. Det var far og sønn på en kjapp tur i heia.
Vi fikk en hyggelig kveld på hytta.
Nå er det nok YR som bestemmer besøket. Lørdag var det antakelig ingen som tok turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden, eller til Sandvatn for den saks skyld.
Værmeldingen var alt annet en god. Det ble meldt om regn i bøtter og vind så det holdt. Nå var det langt fra ekstremvær lørdag og i hvert fall ikke på søndag. Det var faktisk helt greit å gå mot Hunnedalen på lørdag. Søndag var det enda bedre vær, og helt greit. Selvsagt var det vått, og det regnet, men det har det gjort før. Og turen er ikke så lang at det er snakk om å ta seg helt ut.
Skulle jeg komme med et råd, så måtte det være å ikke glemme lykt, om det skulle ta så lang tid at mørket kom.
Nå melder YR om regn og varmegrader fremover, så det skulle fortsatt være muligheter for en tur, om noen ønsker det.

13.10.2014

Fisketur i oktober.

Men også andre på Blåfjellenden.

Denne helga måtte det bli en tur innover mot Blåfjellenden. Det minker på anledningene til å komme på hytta. Vinteren er ikke langt vekke, selv om det så langt omtrent ikke har vært frost og i hvert fall ikke en snøfille.
Med uværet i forrige uke, forsvant mesteparten av bladene på trærne. Naturen gjør seg klar for snø og kulde.
Det er likevel godt besøk på hytta. Fredag til lørdag var vi ni stykk som overnattet, og lørdag til søndag var det 19 stk. Det synes jeg er godt besøk så sent i sesongen. 
På fredag kom det to fedre med hver sin sønn. De hadde forsøkt å fiske i vannene innover. Men det var bare liv i det første vannet etter Hunnedalen. De ville ligge i telt i Fidjadalen neste natt og fiske var hensikten med turen.
Det er sent med telttur i midten av oktober. Med godt utstyr vil det likevel være greit. Og disse karene hadde utstyret i orden, og sekker på over 20 kilo. Ikke akkurat lettpakking. Jeg mener de nevnte to primuser og en del annet utstyr – som de selvsagt ikke kunne klare seg uten. 
Det ble en del prat om fiske og fiskevann den kvelden. Karene, med sønner, hadde vært på Nilsebu, og forsøkt å fiske i Storåna. De var ikke imponert over størrelsen på fangsten…
Slik jeg forsto det, så var det helst på høgjæren turen gikk for å få fisk i panna. De fortalte historier om stor fisk fra Holmavatn, og flere andre vann. Storamos og Litlamos var heller ikke ukjente plasser.
Det var også to hyggelige jenter på hytta. De ville mot Sandvatn lørdag. Det blir en tur over heia på opp mot 1100moh. Rimelig utsatt, men det gikk nok greit. Lørdag var våt, men ikke kald.
I tillegg var det et par på tur frem og tilbake til Hunnedalen. En kjapp og grei tur så sent på året. Og en tur som godt kan gjennomføres selv om været skulle bli ille.

Det er litt merkelig, men sent på året blir turen over heia mot Blåfjellenden ikke helt den samme som om sommeren. Det blir liksom mer «villmark» og noe mer ekstremt. Det gjelder å ha kontroll på når det blir mørkt og aller helst sjekke lykta før turen.

12.10.2014

vaktmester på tur.

Småting tar også tid.

For tre uker siden, tok jeg en runde på hytta og oppdaget at vinduet på nordre hems manglet vindushaspler.
Jeg mener en av gjestene tidlig i sommer forsøkte å fortelle meg om dette, men at jeg misforsto totalt.

Og jeg burde jo ha lagt merke til et vindu som sto delvis åpent...
Heldigvis, så la jeg merke til dette, og enda bedre, jeg har selvsagt tatt vare på vindusgreier fra den gang vi skiftet vinduer, Jeg hadde med andre ord, haspler til å sette inn. Både en høyre og en venstre,

Moralen er, kast aldri noe. Det kommer til nytte på et eller annet tidspunkt.

Det tar ikke mange minuttene å skru ut de gamle og sette på nye, Det tar lett like lang tid å finne fram verktøy og "greier" og ikke minst å rydde opp etter på,

Like heldig var jeg ikke med dørvrideren i hovedhytta. Her var skruene falt ut, og selvsagt borte vekk. Jeg måtte sette i noen treskruer midlertidig.  Neste uke hadde jeg med et nytt sett dørvridere.

Og hadde målt om skruene var lange nok til døra. Moralen er, stol aldri på øyemål.
 
Denne uka hadde jeg med ekstra lange skruer til den nye dørvrideren. Disse var det mulig å kjøpe separat. Noen har hatt et tilsvarende problem tidligere.

Lørdagsmorgen fant jeg på ny fram vektøyet. Og heldigvis, er det både en liten baufil og avbitertang blant verktøyet, Jeg kan i farten ikke huske hva jeg har brukt dette til, men det er nå på plass i verktøyboksen.

Det tok litt mer enn noen minutter å få orden på døra. Begge skruene måtte tilpasset. Jeg fikk bruk for både baufil og tang.  Nå er det bare å håpe at dørvrideren holder i noen år-

Og den gamler ble pent lagt på plass blandt rotet - det vil si blandt en god del småting som før eller siden, muligens vil komme til nytte.

06.10.2014

Fortsatt godt besøk på Blåfjellenden.

Fellestur og folk i farten.

På hjemtur fredag traff jeg et par som var på vei til hytta. Lørdagsmorgen snakket jeg igjen med paret, og de hadde vært alene. Det var med andre ord ikke mange på hytta denne uka.
Ingen skoleklasser, men det hadde vært, i det minste, noen folk på hytta i uka.
Men på lørdag ankom en gjeng fra Flørli. Det var en fellestur fra Turistforeningen på tredagers tur. Først Flørli, så Blåfjellenden og til slutt ned Fidjadalen til Mån/Eikeskog. 
Nå var været lørdag ikke noen hindring for turen over heia, selv om det blåste en del. Søndag så mer skummel ut, men værgudene var samarbeidsvillige, og sendte det meldte regnet innover heiene tidligere enn planlagt. Og søndagen ble fin, med sol og opphold. Jeg antar gjengen fikk en fin tur nedover dalen, selv om mye av turen går i skygge.
En så pass stor gjeng, trenger mye mat. De aller største komlegrytene ble tatt i bruk, og havregrøtgryta søndagsmorgen var heller ikke av de minste. 
På lørdag var vi, i tillegg til 16 stykk fra fellesturen, 4 stykker på annekset. Til sammen 20 gjester en lørdagskveld i oktober er bra.
Og for oss som holdt til på den minste hytta, ble det en hyggelig kveld og morgen. Med 4 stykker, ble det felles oppvask og kaffe til de som ville ha.

Det er en av de mer hyggelige ting med selvbetjente/ubetjente hytter. Å treffe ny folk, få greie på hva de steller med, og hva som opptar menneskene. Det er ikke akkurat verdensproblemene som blir løst, men det blir fortalt en del gode historier og viderebrakt dyrkjøpt erfaring. Ofte går det på historier fra hei og fjell, men også mer hjemlige ting.

Selvsagt blir det en runde for å finne felles kjente. Forbausende ofte kjenner vi de samme folkene. Og enkelte bekjente har en fantastisk stor bekjentskapskrets.
En av gjestene fortalte at han satte pris på, endelig å treffe tilsynet på Blåfjellenden, som han hadde hørt om fra flere. Eh.. var det positivt eller negativt, det han hadde hørt. Vistnok positivt.

29.09.2014

Jenter på tur.

Nybegynner og mer erfaren.

På fredag var det vær. Regn og hagel og vind. Riktig ukoselig i heia. Og jeg hørte om folk som hadde planlagt en tur innover, men som utsatte turen. På grunn av været.
Jentene kom seg inn til hytta. De hadde en stri tørn, og de lurte et lite øyeblikk om de ville nå inn før mørket, selv om de startet tidlig.  Planen var å gå til Blåfjellenden på fredag, videre til Sandvatn på lørdagen. Det ble litt endringer i planene.
Søndag møttes vi. Jentene på vei mot Hunnedalen og vi på vei mot hytta på dagstur.
De hadde tatt en overnatting ekstra. Og da vi traff de, var humøret på topp, og de tok fram godordene om sitt opphold på Blåfjellenden. De var imponert over standarden og hvor godt hytten holder seg. Hovedhytta er 27 år.
De hadde tatt inn på annekset og hadde fått et skikkelig hyggelig og greit opphold.
Den ene av jentene var på sin første tur. Og slik det hørtes ut, ville det bli flere i fremtiden. Men ikke med like mye i sekken. Hun fortalte at sekken veide 17 kilo. Og da var vinen i plastflasker….
Og det er en erfaring de aller fleste har gjort. På første turen blir sekken tung.
Nå er det jo egentlig ikke mye som trenges for en overnatting eller to på selvbetjente turistforeningshytter.
Det er noe klær, inneklær til bruk på hytta i tillegg til litt skifte, og mat. I tillegg kan det være greit å ha med noe å ha på beina inne – eller mer korrekt til å springe ut på do med.
Mat er ett eget kapitel. Mange tar med mye og god mat. Og bruker tid på å lage en god middag.
Det finnes forkjempere for en lett sekk som bare tar med «Real». Litt kjedelig.  Selv bruker jeg Fjordland.
Frokost blir det kraftige saker, med egg og bacon. Det er hyggelig å sitte på hytta med en god frokost og kikke ut vinduet.

Naboer på besøk

Skoleklasse fra Gilja på Blåfjellenden.

Høsten er tid for skoleklasser på Blåfjelleden. Forrige uke var det tre klasser, og denne uka var det besøk fra universitetet. Kan det kalles en klasse?
Jeg stakk nedom Turistforeningen i uka. Det var en gjenglemt jakke som måtte leveres. Jeg får av og til henvendelser fra gjester som har glemt et eller annet, og som ber meg ta med det gjenglemte ned.
På kontoret spurte jeg om det var mange klasser på vei, og fikk opplyst at det skulle være en klasse fra Gilja på besøk lørdag til søndag. 
På turen innover heia på søndagsmorgenen møtte jeg denne klassen.  De hadde hatt vær, og mye vær på turen innover lørdag. Søndagsmorgen var heller ikke akkurat bra, men det blåste nesten ikke og det var helst yr i stedet for regn.
Det var en lang rekke elver som kom imot oss. Helt bak gikk det en flokk «elever» som var noe eldre.

Vi stoppet og tok en liten prat. De var samstemte om at oppholdet hadde vært kjempeflott. Hytta var bra og standarden god. Og utsikten….
De ville gjerne komme tilbake.
Dette er folk som kommer fra «nabolaget». Gilja er det nærmeste større stedet, og at skolen der ønsker å bruke Blåfjellenden, synes jeg er kjekt.
Vi lurte på om vi ville ta igjen gjengen på returen, noe vi normalt gjør med så store grupper av ungdom. Men, kom på at dette antakelig var unger (og voksne) som var vokst opp med utmark og sti, ikke bare asfalt og vei.
Vi tok de ikke igjen.

20.09.2014

Skoleklasser gir godt besøk

3 klasser på en uke.
På vei innover heia onsdag, møtte vi en klasse fra Solborg Folkehøyskole. De hadde overnattet på hytta, og da vi kom inn til hytta var det alt kommet en klasse fra Svithun skole. De hadde instalert seg på begge hyttene, men det måtte litt organisering til før alle hadde fått seg plass. Alder gir i det minste moralsk rett til seng.
30 elever lager støy, og liv.  At de ikke var helt vant med hyttelivet, var åpenbart for oss gamlinger. Det gikk en hel gjeng ned til vannet med hvar sitt litermål for å hente vann til pannekakerøre, mens vannbøtten sto igjen på hytta, tomme...

Det var 1. klasse på idrettslinja som var på "bli kjent" tur. Og det er vel ikke noen bedre måte å bli kjent med folk på enn å være på tur sammen.

Gjengen skulle være ute i flere dager. Neste natt skulle tilbringes i lavu. Og turen videre skulle gå ned Fidjadalen. Og gjengen var selvsagt ikke klar over hvor heldig med været de var. Sol og 15 grader er så avgjort ikke vanlig i september. 
Store sekker og lite øvelse med sekk og terreng, gir antakelig en tung tur nedover dalen. Ungdommen tar ikke skade av slik, og er normalt like spreke dagen etter. Det er da også nødvendig for å kunne nå Eikeskog.

De får uansett en skikkelig fin tur nedover dalen, En tur som burde bli husket i mange år.


19.09.2014

Mer vedlikehold på taket

Egil på taket.

I slutten av juli var Egil og jeg inne på Blåfjellenden for å om mulig finne en løsning på lekasjen og legge på litt tettningsmasse.

Og siden da, har det ikke vært vann på gulvet oppe på hemsen i annekset.
Men det var ingen permanent jobb, kun midlertidig. I løpet av et par måneder har Egil kommet opp med et forslag til en skikkelig løsning. Selvsagt betydde det en tur inn til hytta.


Og værgudene har i en periode vært mer enn hensynsfulle, og de lovet sol og nesten sommer hele uka.
Egil tok kontakt og spurte om jeg kunne tenke meg en tur. Selvsagt kunne jeg det. Godt hjulpet av en "egenmelding" på jobb.
Onsdag morgen i sol og med sommertemperature hjemme, tok vi avgårde.
Egil lastet med utstyr og jeg med mat. Min sekk var nok en del lettere en Egils.

Inne på hytta var det bare å finne fram utstyret å gå igang. Nå er det litt lite å gå to-tre timer inn, jobbe et par timer for så å gå tilbake. Vi hadde planlagt å få lakket noen gulv. Det viste seg å være vanskelig på grunn av en klasse fra Svithun.

På en hytte er det aldri mangel på oppgaver. Og vi fikk gjort en del ting som ellers ville blitt nedprioritert.
Vi fikk lagt ut alle lemmene som kom inn i vinter. Vi fikk ryddet og vasket doen og skutene.
Det ble vasket og pusset. Hyttene var i god stand da vi gikk.

Nå er det skikkelig hyggelig å være på tur med Egil, og det blir alltid jobbet når vi er sammen.
For min del er jeg takknemlig for den hjelp jeg får på Blåfjellenden og for den innsatsen som blir gjort.




15.09.2014

Oppdatering rundt stien gjennom Fidjadalen.

Ras har tatt noen merker.

Stien gjennom Fidjadalen ble merket i fjor. Det ble brukt mange timer og lagt ned mye svette oppover for å få på plass merker. Det er fortsatt en del plasser der merkingen godt kunne være bedre.
Dette gjelder spesielt på tur OPP dalen, og et lite stykke etter at Grønatjødnå er passert og et lite stykke opp i lia. Her går stien rett høyre på et bestemt sted, og det er så mange som har gått feil at det lett kan se ut som om stien fortsetter oppover.
Det står en rød T på en stein i øyenhøyde til høyre for «stien». Den egentlige stien svinger 90 grader rett før denne steinen.
Lengre oppe i bakken opp mot Gjertrudjuvet, har det nok en gang kommet ned en masse stein og grus. Her er mange av merkene – og stien helt borte. Her kan ukjente få problemer på vei NED dalen da stien svinger, uten at det viser. Her er det enklest å se litt lenge vekk og finne gamle merker.
På slettene ved Feed, er det kommet mange ras på tvers av stien. Det er ikke vanskelig å finne fram, hverken nedover eller oppover, men merkene ligger under grapset. Og det er kommet enkelte steiner i stien som gjør det nødvendig å gå litt rundt. Det er nok så åpenbart hvor det bør gås, og det er etter hvert blitt litt merke der folk har tråkket.
Jeg har aldri opplevd så mange og store ras i dalen. Nede ved Feed var terrenget helt forandret- en masse trær er rett og slett forsvunnet, og det er bart en del plasser.
Og det er lett å forstå at folket på Fidjastølen aldri går nedenfor Fidjafossen på vinteren   eller tidlig vår.