Sol og nesten sommer i slutten av april på Blåfjellenden.

Hytta er klar for flere gjester.

Siden det fortsatt er svært tidlig i sommersesongen, venter jeg på godværet for å ta innover til Blåfjellenden. Denne uka var Yr nok så sikker på at det ikke ville blåse eller komme nedbør på torsdag eller fredag. Det skulle til og med være sol.

Jeg reknet nesten med å bli alene på hytta den natta. Det er ikke mange andre som tar til heis midt i uka, og det er jo fortsatt en del snø. Det blir pensjonister og utlendinger som tar på tur i april. Det var i hvert fall ingen andre biler på parkeringsplassen enn min – og biler til folk som jobber på Turbohytta.

Jeg tror ikke Stavanger Turistforening hadde sett for seg at det ville være mulig å komme i gang med byggingen i april. Da jeg gikk forbi var det folk i gang med å forberede støping av såle så det ut som. Det var i hvert fall store mengder isopor som de holdt på å legge ut.

Som ventet var det snøfritt til opp mot Ølbakken, omtrent en tredjedel innover. Fra der var det fortsatt fenner i nordhellingene, og de vanlige fennene nedover bakken mot Blåfjellenden. Den bakken ligger jo også i nordhelling, og her ligger snøen ofte til langt på sommeren.

Midtveis, ved Saftbekkfossen, må bekken fortsatt krysses på snø, men det tiner så pass fort at det ikke er lenge til det er mulig å gå nedenfor fonna. Det hyggelige var, at det nå er snøfritt i stien over ura litt etter Saftbekken. Her har jeg ganske mange år gått gjennom ura til langt ut i juni.

Jeg ble ikke alene den natta. Det kom en kar oppover Fidjadalen, og han tok videre mot Flørli dagen etter. Nå kom det også en mann gående fra Flørli på fredagen. Han hadde gått fra Skåpet på morgenen og ville videre mot Hunnedalen.

Han hadde brukt fire og en halv time fra Skåpet og så mot Flørli og videre stien mot Blåfjellenden. Selv om karen gikk svært fort, han regnet med to timer til Hunnedalen fra Blåfjellenden, så mener jeg dette viser at det faktisk er kjappere å gå stien mot Flørli og så mot Blåfjellenden, enn å ta «direkte» fra Skåpet og mot Blåfjellenden. I tillegg går turen mot Flørli og videre, også på merket sti.

Jeg snakket med karen, før han gikk videre. Det ligger fortsatt en bratt fonn ved «Fossen» oppfor tjernet 890 moh i den bratte lia. Han hadde kommet greit over fonna, men det er mulig å gå rundt på oppsiden.

Skulle noen lure på hvorfor det er store avsvidde områder på andre siden av elva, og på stien mot Sandvatn, så er det bøndene som har brent vekk gammel lyng for å få fram nye grønne planter til dyra, Selvsagt er dette gjort i samarbeid med vernemyndighetene.

Min plan for denne turen , var å få i gang støvsugeren. Det viste seg ikke å være filter eller full pose, men antakelig en teknisk feil. Støvsugingen får vente til vi får inn en ny. Jeg fikk likevel gjort rent og ryddet på begge hyttene.

Hele anlegget står nå klar til nye gjester, som antakelig vil komme innover i helga. Det er i hvert fall god værmelding fram til søndag.

Med tidlig vår, kan det også bli en tidlig flytur inn over med utstyr, gass, ved, sengeklær og forhåpentlig en ny støvsuger. Da blir det noen dager med jobbing for å få hytta på stell til sommeren. Dette er noe vi pleier å gjøre i påsken, men dette året var snøen vekke.

Utløpet av  Saftbekken. Stien gåt over bekken under snøen.

Påske på Blåfjellenden - uten snø.

Tidlig start på sesongen.

Det ble en påsketur til Blåfjellenden dette året også. Dessverre var det ikke mulig å organisere komemiddagen på skjærtorsdag, men siden det er en tradisjon for skiturister , og det manglet snø, så passet det muligens.

Selv om det ikke var forhold for skitur innover, så var det likevel mange som besøkte hytta – på beina. Alt på vei innover traff jeg folk som hadde vært på hytta. To karer, en med en stor kjepp til hjelp for en ødelagt fot. Det gikk ikke fort nedover bakkene mot Fossebekken.

Litt lengre inn kom det et par i mot. Med store sekker og sint hund. De hadde startet telt-sesongen. Det kom også folk i mot som hadde vært på hytta på dagsbesøk . Inne ved hytta kom det to karer opp fra Fidjadalen. De var også på dagstur. Fra Mån til Hunnedalen på beina – omtrent i midten av april.

Det var folk å hytta. To karer var inne for et par dager, og hadde ikke noe i mot å ta i et tak for å få anlegget på stell. Det ble støvsugd og hogget opp tennved. Nå var begge med som frivillige i Turistforeningen, men likevel er det kjekt å se at andre også legger vekt på å lage det hyggelig og rent for andre.

Vi ble tre i annekset + en hund, og i hovedhytta ble det etterhvert 6 stykker.. Jeg hadde nærmest veddet på at det ville være «utlendinger» å tur, og det kom et selskap på tre stykker, en fra Tsjekkia, en fra Polen og ei jente fra Spania. To av disse på sin første tur til en turistforeningshytte.

Sent på kvelde, i halv ni-tiden, kom det en kar fra Skåpet. Han hadde gått Elefantdalen og brukt 8 timer på turen. Det var en god del snø, og han var glad da han så hytta fra skaret mot Skitdalane. Etter en hviledag på hytta var planen å gå til Flørli.

Det er fortsatt snø i heia. Spesielt over 900 moh og i nordskråningene. Mellom Hunnedalen og Blåfjellenden er det helt fritt for snø den første tredjedelen av turen. En god del snø oppe i høyden og de vanlige fennene ligger i bakken ned mot hytta.

Oppover Fidjadalen var det ikke snøflekken, men fra Skåpet og mot Blåfjellenden var det mye snø fortsatt. Noen av de på hytta gikk innover mot Flørli på dagstur, og det var greie forhold så langt de gikk, ett stykke over Jomfruvannet.

Det var også en kar som gikk mot Langavatn den dagen jeg gikk innover. Han ville runden over Strålaus til Sandvatn dagen etter – uten ski. Det var med andre ord folk i alle de vanlige, og den litt uvanlige fra Skåpet i påskehelga. Sommersesongen er i gang.

For egen del fikk jeg, med god hjelp av andre, satt hyttene i god stand. Jeg har fått rapporter om at folk har kommet til Blåfjellenden og funnet oppvask og matrester. I tillegg var det nok ikke gjort rent i skutene og på uthuset siden jeg var inne i fjor høst. Nå er det ordnet og hytta står klar for flere gjester.

En rapport om snøforholdene innover mot Blåfjellenden 10.04.25.

En tidlig start på sesongen.

Det var ikke meningen å gå helt inn til hytta. Jeg hadde bare med dagtursekken og ikke noe for å overnatting. Jeg mente det fortsatt ville være så pass mye snø at det ikke ville være greit å ta turen innover.

Det er helt greit om det er flere i følget som skal innover. Da vil det i hvertfall være noen som kan hjelpe om noe går galt. Det «vanligste» som skjer, er at noen tråkker gjennom snøen og skader foten. Vanlig i den forbindelse, er meget sjeldent, men jeg har opplevd dette.

For meg alene, en gammel mann med dårlig balanse, så er det ikke helt greit. Jeg tar antakelig den første turen innover dette året i påsken. Bare det blir godt vær.

Helt nede ved veien var det bart, men ikke langt oppe i bakken måtte jeg tråkke på snø. Den forsvinner ganske kjapt. Selv helt oppe, øverst i den første bakken, hvor det alltid ligger en fonn, var det omtrent snøfritt.

Litt lengre inne, langs nedre Fossebekktjødn, var det som alltid tidlig i sesongen, snøfenner som jeg valgte å gå rundt på vei innover. På vei tilbake var islaget øverst tint, og skoene mine hang på snøen. (uten brodder)

Fossebekken, som vanligvis går stor tidlig på sommeren, var når ikke større enn «normalt».. Det er også så pass lite snø i høyden, at jeg tror ikke snøsmeltingen blir et problem dette året.

Jeg kom ikke så langt innover at jeg fikk sett inn mot Saftbekktjødnet (halvveis innover), men utfra hva jeg har sett på bilder og med bakgrunn i erfaring fra mer enn 30 år med turer innover tidlig i sesongen, så vil det ligge snø i skråningen over ura en stund fremover.

Her er det laget en slags sti i selve ura, og den burde være mulig å finne. Om altså snøen som dekker ura er så pass smeltet at den synes. Jeg har også lagt opp noen nødlinger, men de blir ofte tatt av snøen.

Blir det varme dager og regn, vil snøen for det meste forsvinne i god tid før mai. Jeg har aldri opplevd så tidlig sesongstart som det ser ut til å bli i år. Det tidligste jeg har kommet meg innover har til nå vært 3. mai. Det blir tidligere enn det dette året.

Det kjedelige er at det ikke blir noe av komlemiddagen skjærtorsdag, Dette året har det ikke vært mulig å komme innover med det som skal til for å lage maten. I tillegg så synes Bestyrerinnen at skigåing ikke er noe for folk langt oppe i årene. Hun foretrekker å komme inn på snøscooter.

Jeg antar det var en liten advarsel som naturen sendte denne dagen. På vei oppover bakkene, hadde jeg sol og lite vind. Det var ganske kaldt, ikke mer enn 6-7 grader, men det var greit å gå. Været endret seg virkelig kjapt.

Oppe i høyden frisket vinden på og det ble omtrent kuling i kastene. Med de samme 6-7 gradene og sola gjemt bak skyene ble det kaldt. Jeg var skikkelig glad for å ha med både vinterlue og flere par tynne vanter. Det kom godt med.