Skjærtorsdag og komlemiddag

Tradisjon på Blåfjellenden

Som vertskap og tilsyn på Blåfjellenden, har bestyrerinnen og jeg invitert til komlemiddag på Blåfjellenden de siste 4-5 årene. I fjor med 40 gjester. Året før, bare tre. Stor variasjon i besøket med andre ord.

Og hvor mange ville ta turen innover dette året?  Det ble kikket en del på Yr og Storm dagene før vi tok av gårde. Og værmeldingen var lite samarbeidsvillig. Fint vær stort sett hele påsken – men ikke på skjærtorsdag. Da skulle det komme både regn og snø/sludd, og det ville blåse.

Vi gikk inn til hytta på tirsdag, i strålende vær. Onsdagen var sånn passe, med litt sol og mye skyer, men uten vind.  Vi la uansett noen kilo pinnekjøtt i vann….

Torsdag ble sur. Vind og regn og tilslutt snø. Det var ingen på dagstur, og håpet om gjester sank. 

Vi laget likevel to store gryter med komler, og gjorde klar gulrøtter og kålerabien .  Værmeldingen for langfredag og påsken videre var strålende, og noe mat ville vi kunne servere senere, oppvarmet eller stekt.

Men faste gjester gir ikke opp. Fem friske ungdom trosset været for nok en gang å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag.  Flott gjort, og som vertskap, må vi ta det som et stort kompliment at noen på tross av uvær, kommer innover for en middag.

For ungdommen var det tredje året. Tidligere har de hatt med fedre. Dette året fikk ikke fedrene lov til å være med. Dette var en ungdomstur…  Og ungdommen ble en dag ekstra, og spiste like mye komler på langfredag.  Hvor i alle dager har enkelte plass til – jeg tror det var 9 - ni komler.

Ungdommen klarte seg fint på egen hånd.

At en av de voksne som vanligvis har vært med, likevel stakk nedom Blåfjellenden for å smake på komlene på fredagen, kan jo nevnes – men bare sånn i forbifarten… 

Klokka fem sto bordet dekket og vi var syv til sammen. Det ble et hyggelig måltid. Til dessert ble det servert bløtkake. Den sto ungdommen for. Til vår store overraskelse kom det med kake på fat.

Komler, med bløtkake til dessert er tunge saker.  

Fredag ble det igjen dekket til komlemiddag. I tillegg til fem friske ungdom, hadde vi fått besøk av tre unge damer fra England. Noen av disse på sin første skikkelige tur i fjellet.

Da gjensto det bare å få vasket gryter og kar. Litt av en opperasjon i seg selv.

Nå sto bestyrerinnen for det meste av matlagingen og arbeidet etterpå.  Min oppgave ble å holde bøttene fulle…