15.10.2015

Alene med stjernehimmelen på Blåfjellenden.

En kjekk kveld, og natt.

Rapporten fra siste tur blir litt annerledes enn mange andre. Jeg var alene på hytta.

Det var meldt fint vær - hele uka. Og siden det ikke var noe, utenom en masse “arbeid”, som holdt meg hjemme, fikk jeg anledning til å ta en tur til Blåfjellenden.

Jeg regnet med å bli alene. På parkeringsplassen var det ingen andre biler.

Det var derimot masse spor, men ut fra hva jeg kunne se, så var det samme spor inn og ut.

Da jeg kom til hytta badet den i sollys, det var akkurat solnedgang. Et fint syn. Sola hadde ikke fått varmet opp hytta noe særlig. Det var 10 grader inne. Det hadde vært en kar inne dagen før, men nå var det helt tomt - utenom meg.

Den nye hytta - annekset eller sikringsbua - går adskillig fortere å varme opp. Hovedhytta trenger en sekk ved og noen timer for å nå 20 grader. Jeg satt med lue på og teppe rundt meg og nøt varm te - og utsikten nedover Fidjadalen.

Blåfjellenden er en kjekk plass å bli kjent med folk på. Det er ikke vanskelig å finne noe å snakke om. De fleste gjestene er svært hyggelige, og jeg har egentlig ikke tall på alle de koselige kveldene jeg har hatt her.

Det er mange, og det kommer forhåpentlig flere.

Denne kvelden måtte jeg klare meg med eget selskap. Det er heller ikke første gang - det skjer et par tre ganger både høst og vår normalt.

Det er noe eget med å ha hytta for meg selv. Ingen andre som jeg kan snakke med.

Det virker jo litt råflott og bare være en person på hytta - den er jo egentlig bygd for flere. Men som i påsken, da føles det som om hytta er “vår”. Det kommer gjester, men da til “oss” og ikke til hytta.

Denne gangen satt jeg i “min” hytte og hadde det aldeles utmerket.

Jeg sto opp en tur rundt halv fem, både for å ta en tur ut, og for å legge noen pinner i ovnen. Jeg trengte selvsagt ikke ta hensyn - det var jo bare meg…

Stjernehimmelen var fantastisk. Det var også så lyst at det nesten var mulig å gå uten lykt. Spesielt i sørøst var det et lyssterkt objekt - venus.

Jeg har aldri sett venus så klart noen gang.

Jeg kunne se rett på planeten fra køya. Den var omtrent så lyssterk at den kastet skygger. Jeg ble liggende våken en stund og bare kikke ut vinduet.

Vil du se stjerner og planeter, så er Blåfjellenden stedet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar