Skoleklasse og andre på Blåfjellenden.

I finvær komme det folk.

Høsten sniker seg innpå. Det er tydelige tegn. Det sto sauer ved Tangane, da jeg gikk innover mot Blåfjellenden på onsdag. De hadde antakelig stått nede ved veien i Hunnedalen om ikke gjerdet hadde hindret.

Det gikk en skoleklasse av bussen ved skiltet inn til hytta. Tydeligere høsttegn enn at skolene sender klasser innover er vanskelig å tenke seg…

Det ville med andre ord bli en livlig kveld på Blåfjellenden denne dagen. Jeg kom meg opp bakkene og innover før klassen var klar for tur.

Det var kommet et brunskjær over myrene, men det var fortsatt blader på trærne. Været minnet ikke mye om vinter. Det var overskyet, men varmt. Kortbukse og kortarmet bluse var helt greit.

Og slike augustdager, med varme og sol, må brukes. Derfor planla jeg denne gangen bare et dagsbesøk. Det var forskjellige småting som måtte ordnes, men det meste ville kunne gjøres i løpet av en time.

Broderen hadde vært innover, og han rapporterte at en familie hadde ligget over et par dager og virkelig tatt i et tak for å gjøre hytta presentabel. Det var vasket og ryddet. Ovnene var tømt for aske, og tørkehåndklær hadde fått et oppkok. Skikkelig bra. Det er kjekt å komme til en hytte på stell…

Inne på hytta var det to jenter som hadde kommet inn dagen før og ville ta en dag ekstra på hytta. Da jeg gikk, var de ute for å plukke bær. Det er fortsatt blåbær å finne.

Innover lurte jeg på når jeg igjen ville treffe skoleklassen fra Svithun. Og jeg traff de omtrent der jeg mente jeg ville se de. En glad gjeng. Selv om de alt hadde vært på beina en god stund. Nå hadde de tatt noen gode pauser sa lærerne, og det var enkelte som hadde problemer med knær, men alt i alt gikk det fremover og de hadde i hvert fall ikke mistet humøret.

Med to jenter og en skoleklasse på 28 stykker ville det bli ganske mange på hytta. Det kunne godt komme flere.

Og ganske riktig, omtrent halvveis møtte jeg fire stykker som også ville inn til Blåfjellenden.  Vi fikk en hyggelig prat om både hytta og turer. De var også interessert i om det var fisk, og jeg fikk da anledning til å fortelle at de faktisk er fisk i elva nedenfor hytta. Jeg håper de får nok til en god frokost.

De som tok turen innover mot Blåfjellenden denne dagen fikk en skikkelig fin tur. Været var så godt som det kan være, og det var ellers fine forhold. Med over 30 personer på hytten, er det folk på alle rommene, men fortsatt plass til mange flere. Jeg regner ikke med at det er nødvendig å ta gulvet i stua i bruk før det er over 45 gjester.

Det er med andre ord, mange gode grunner for å  ta en tur til Blåfjellenden.

Alle skryter av utsikten – ta en tur og se om «alle» har rett…