En virkelig flott dag på Blåfjellenden.

Turen inn var ikke fullt så grei.

Det tok ikke lang tid før meste parten av snøen forsvant fra stien innover mot Blåfjellenden. Det ligger fortsatt noen små fenne oppe i høyden. De minket synbart bare på en dag i denne uka. Nå er det nesten alltid noen fenner som ligger lengre enn de andre.

Det gjelder spesielt i fjellsiden nedover mot hytta. Selv de fennene som i mange år ikke har forsvunnet før lang ute i juli, er nå nesten borte. Bare noen varme dager til, så er heia snøfri. Det skal bli kjekt med tørre stier og grønne tuer – om bare regnet holder seg borte.

Temperaturen var ikke mer enn omtrent ti grader da jeg dro innover. På vei tilbake var det sommer. Sol og blå himmel og omtrent ikke vind. Med 16-17 grader nede i dalen og ikke mye mindre oppe i høyden, ble det en sommertur tilbake.

Det var virkelig kjekt å være på Blåfjellenden i slikt vær. Jeg satt utenfor og nøt sola. Gjøken gol i lia, og linerla, som antakelig holdt på med reir under hytta, kikket på litt oppgitt på meg. Det blir vel reir, om det er folk i hytta.

I løpet av en uke har bjørka blitt skikkelig grønn, selv om den har den litt spesielle lyse grønnfargen. Det er fortsatt lite grønt å se oppe i høyden, men også her blir det snart sommer. Denne uka lyste grepplyngen rødt nede blant steinene.

Det har vært folk på hyttene. Det kan se ut som om nesten halvparten av gjestene så tidlig i sesongen, er fra utlandet. Jeg gikk forbi en tysk familie på veien innover. Med unger på 8-10 år, så brukte de lang tid på turen.

Det var første oppholdet på en turisforeningshytte, men disse gjestene hadde fått med seg at det skulle vaskes og rengjøres. Hovedhytta ble forlatt dagene etter i ren og ryddig stand. Det er kjekt å se at gulvet ble vasket. Ikke alle gjør det.

Nå ville familien ta mot Sandvatn. De fikk jo med seg at det fortsatt er snø i høyden, men mente det ville gå greit. Om så var så ville de snu. Jeg ble på hytta i noen timer og kunne ikke se at det kom tilbake. Det ble nok folk på Sandvatn den natta.

For egen del var jeg inne for å gjøre noen små jobber – uten om det vanlige med vask og rydding. Ovnen i hovedhytta fikk en omgang med lakk, og ser betydelig bedre ut nå. Det vil nok lukte litt når ovnen fyres opp, men det skal være greit.

I tillegg måtte jeg – igjen – opp på taket av uthuset for å ta noen bilder av takhatten som – igjen – hadde blitt tatt av snøen. For meg med et lite snev av respekt for høyder, er det utfordrende å klatre opp i en stie. Det gikk godt denne gang også.

Det ble morgen, og hvilken morgen. En slik som jeg bare drømmer om gjennom en lang vinter. Det var sol fra blå himmel, og omtrent ikke et vindpust. Det var bare så vidt vannet på putten utenfor hytta var i bevegelse.

Temperaturen steg raskt, det ble mulig å sitte ute med te og litt mat. Sola var så pass snill at jeg heiv av meg nesten alt. Det var skikkelig hyggelig å sitte i solskinnet se på grønne bjørker, en og annen snøfonn oppe i lia, og med linerlene hoppende rundt.

Turen tilbake til Hunnedalen, ble også en opplevelse. Sola skinte, trekken kom bakfra og det var nesten sommervarme, selv helt øverst. Det ble en tur i kortbukse og kortarmet bluse. En slik tur jeg gjerne ønsker meg, men som jeg ikke så ofte får oppleve.

Åpning av sommersesongen 2026 på Blåfjellenden.

Det er klar for flere gjester.

Nå står hyttene på Blåfjellenden åpne hele året. Første turen innover på våren åpner likevel sommersesongen for meg det året. Dette pleier å være i slutten av mai eller i begynnelsen av juni, I fjor kom jeg innover 17. april. I år ble det 19. mai før snøen var smeltet så pass at det var mulig å komme innover.

Dette året (som i fjor) var det ikke mulig å komme innover i påsken. Det var for lite snø. I mars kom snøen, og den smeltet ikke før i mai. Vi – det vil si Bestyrerinnen og jeg har vanligvis brukt påsken til å sette i stand hytta for sommersesongen.

I år måtte jeg gjøre mye av jobben uten å ha med andre. Det ble ikke tid til å gjøre alt det vi pleier, men begge hyttene – og uthuset, ble ryddet og rengjort. Noe som trengtes etter en lang vinter. Jeg tror ikke uthus og skuter var rengjort i vinter.

Hovedjobben er likevel å skifte sengetøy. Få av det gamle sengetøyet og få det i sekker, og så legge på nytt. Det tar tid, og betyr «lange armer». Jeg ar gjort dette noen ganger før. Det blir ikke lettere med årene, selv om det hjelper med erfaring.

Det var elendig vær innover, jeg møtte likevel to danske menn som kom fra hytta. De hadde været i mot, mens jeg hadde det i ryggen innover. De så ut til å være både kalde og våte. Nede på hytta satt det to andre.

De hadde kommet opp Fidjadalen og sovet en natt i telt, og var bare innom for å lage lunsj. De ville videre mot Langavatn, og var litt overrasket da jeg fortalte at det fortsatt var ganske mye snø oppover.

I tillegg til de to guttene, kom det også et par utlendinger opp Fidjadalen. En tysker og en fra Canada, slik jeg forsto det. De ville også videre mot Langavatn. Også de ville ligge i telt. De fikk i hvert fall ikke noe spesielt bra vær dagen etter med mye regn og vind.

Jeg snakket med 6 personer på tirsdagen, og verken så eller hørte andre resten av turen. Onsdag, med regn og vind, ble brukt til jobbing. Torsdag var det tåke og litt småregn på morgenen, men ut over dagen lettet det opp, og jeg bestemte meg for å dra tilbake til bilen.

Det er jo alltid ting som må gjøres, og i tillegg til rengjøring og få på nytt sengetøy, opplever jeg ofte å måtte lukke vinduer, eller vaske opp ting som står igjen, og samle inn gjenglemte ting. Sokker og undertøy går direkte i bosset. Andre ting legges i en balje om noen kommer for å finne sine ting. Denne gang var det et vindu som hadde stått åpent en stund.

Hemsen på annekset hadde tydelig hatt besøk av en skoleklasse i løpet av høsten i fjor. Det lå strødd med papir og skumbamser og liknende. Godt gjemt under madrassen. Antakelig i håp om at ingen ville oppdage rotet.

Det ble tre dager på Blåfjellenden med mye arbeid og ingen andre besøkende. Torsdagsmorgen var det tåke lett regn og lite vind. Det kunne se ut som om det ville bli bedre vær utover dagen. Da jeg tok ut i to-tiden, var det sol og mildt.

Det ble en flott tur tilbake, med trekken bakfra og sola i ansiktet. Snøen hadde minket en god del siden jeg gikk innover, og med sol og varme vil mesteparten – utenom de vanlige fennene, være vekk i løpet av et par uker.