St. Hans på Blåfjellenden.

Sommer og sol, og lange lyse kvelder.

For andre gang i år har jeg fått anledning til å besøke Blåfjellenden. Nå var det - heldigvis – et nødvendig ærend jeg måtte utføre. Egentlig hadde jeg glemt å legge ut forrige gang, men det høres bedre ut, med «nødvendig ærend».

Nå blir det som oftest en tur inn til hytta hver uke, men ikke så ofte tirsdag til onsdag. Det passet best, og værmeldingen samarbeidet på best mulig vis.

Sent i juni burde det meste av snøen være vekk. Det henger imidlertid igjen noen fenner her og der øverst. Spesielt en fonn kan være grei å ha kontroll på. Rett etter Saftbekken, halvveis inn mot Blåfjellenden, ligger det en fonn oppe i siden. Under denne ligger ura...

Stien er fortsatt dekket av snø opp i lia, men det stikker frem steiner med røde T`er. Jeg anbefaler å gå gjennom ura under stien. Det er nødlinger gjennom den lille ura, som viser vei. Det tar bare et par minutter ekstra i forhold til den vanlige stien, men det blir lett litt sår og skrammer- om ikke verre, om noen glir i fonna og havner i ura.

Koronaepidemien har gitt Stavanger Turistforening en del utfordringer. Det er sentralt laget en del retningslinjer for hvordan hytten kan holdes åpne – og unngå smitte.

Det viktigste er at alle nå må bestille på forhånd, og at det er begrenset hvor mange som kan bestille samtidig. Dette varierer fra hytte til hytte, og endrete retningslinjer kan gjøre at flere – eller færre får besøke hyttene samtidig.

I tillegg anbefaler STF at alle flater vaskes over med Klorin, for å holde smitten vekk. Det er i tillegg innført bruk av engangshansker og engangskluter ved oppvask.

Alt dette var ikke «planlagt», og noe av utstyret manglet. Jeg hadde med engangskluter og mer klorin i sekken denne gangen. Det er begrenset hvor mye jeg er villig til å ha oppe i sekken på turen innover, men det skal gå greit å holde hytte med disse tingene fremover.

STF har også forsøkt å få flere som hyttevakter fremover. Det er derfor mulig du vil møte en hyttevakt på Blåfjellenden om du tar turen innover. Det gjorde jeg denne gangen.

En kjekk kar hadde tatt på seg oppgaven med å passe på hytta i en uke. Nå er det ikke så veldig mange besøkende midt i ukene, men noen kommer innom. Hyttevakten syntes det var litt kjedelig å ikke «jobbe litt». Det blir lange dager i en tom hytte. Dette kjenner jeg litt til. Det er ofte tomt -uten om Bestyrerinnen og jeg – i påskene.

Heldigvis var det oppgaver som ventet. Det ble båret inn maling i fjor høst, og det kunne passe bra om denne malingen kom der den hører hjemme – på ytterveggene. Jeg fant fram kost, langt skaft, stiger og maling. Da jeg gikk stor karen i stigen og malte veggen på hovedhytta.

Det er bare å ta av seg hatten for folk som er villige til å ta i et tak. I dette tilfellet ta i en malerkost. Jeg tror 10 liter spannet vil være tomt når jeg kommer innover nese gang. Det er meldt om fint vær noen dager fremover.

Det ble ikke bare oss to som overnattet på Blåfjellenden den lengste dagen i 2020. Det kom to kjekke jenter litt ut på kvelden.

Vi var fire som satt i stua og pratet mens kvelden seg på. Det var omtrent dagslys til vi gikk og la oss i elleve-tiden. Det ble jo heller ikke riktig mørkt den natten.

En skikkelig fin St. Hans i godt selskap på Blåfjellenden.