Bra besøk på Blåfjellenden i midten av juli.

Hyttevakten har flotte dager på hytta

Denne sommeren er litt spesiell, både på Blåfjellenden og ellers. På hytta har det de siste ukene vært faste hyttevakter. De har passet på at folk forholder seg til smittevern reglene og ellers gjort det hyttevakter normalt gjør.

Det har vært nye hyttevakter på Blåfjellenden de siste gangene jeg har vært innover. Kjekke folk, som gjør en skikkelig innsats for å holde hytten åpne, selv om det blir med redusert besøk.

Denne uka var det en hel familie som hadde tatt jobben med å passe på hytta. Mor, far, to søstre og en gutt. Ikke mer en 4-5 år – tror jeg...

Denne gjengen hadde fått det ganske stritt over fjellet mot Blåfjellenden. Siden det ikke er mat på hytta, må alt bæres med i sekkene. Det ble 30 kilo for far. Når været slår seg vrangt og minstegutten blir kald og våt, og må bæres, blir det tungt. Heldigvis kom alle fram i god form, men både kalde og våte.

Omtrent samme opplevelse hadde antakelig en gjeng som kom opp Fidjadalen. De hadde brukt hele dagen – og vel så det. Det står jo bare 7 timer i ruteplanen. Det var deltakere fra andre land, og noen av disse var så avgjort ikke «fjellvant».

Det hender ganske ofte at det kommer «ferske» folk til Blåfjellenden. Heldigvis velger de fleste å starte i Hunnedalen. Turen inn til hytta fra Hunnedalen, er godt merket og viser godt i terrenget. Det er lett å følge stien. Selv i dårlig vær er denne turen vanligvis grei – for de fleste.

Denne gangen fikk vi besøk av en familie fra Bergensområdet. De hadde startet i Eikebrekka inn til Kvitlen, og fortsatte til Støle og Tomannsbu, og ville gå om Sandvatn, Børsteinen, Grautheller og videre helt til Haugastøl. De regnet med å bruke flere uker på prosjektet. Det er ikke så ofte vi har besøk av folk som virkelig er ute på en langtur.

På annekset var det en kar som hadde kommet fra Flørli. Inn med båten tidlig på morgenen, og så opp stien. Han hadde lett sekk og sprang der det var mulig, men tre timer fra Flørli til Blåfjellenden er likevel godt gjort.

Vi hadde også to jenter på besøk. De var på en mer tradisjonell tur til Sandvatn og Blåfjellenden. Tre dager med rimelig greie dagsmarsjer, og to netter på flotte hytter. Nå hadde jentene tatt en ekstra dag på Blåfjellenden, men det er jo helt forståelig, så flott som den hytta er.

For egen del betyr koronaepedemien, at jeg har noe ekstra i sekken på turen innover mot hytta. Denne gangen bar jeg inn engangsfiller og engangshansker. Neste gang blir det tung sekk med flasker med Klorin.

Gjengen fra Turistforeningen som var på hytta i forrige uke, hadde fått opp gardiner på to av soverommene, og ikke minst – tømt doen.

Det er en jobb som må gjøres hvert år, og jeg er skikkelig glad for å slippe. Takk til ungdommen for godt utført arbeid.

Hytta står fortsatt klar til flere gjester. Det må som tidligere i år, bestilles seng på forhånd, og det er temmelig mange senger booket alt, for resten av juli.