Septembertur til Blåfjellenden

Det var folk på Blåfjellenden, på tross av dårlig værmelding.

Yr kom med noen alvorlige varsel for de neste dagene. Det var nok flere enn meg som hadde tenkt på en fjelltur og utsatte hele greia. Det var faktisk snakk om både mye regn og sterk vind, med storm i kastene.

Litt ut på formiddagen den dagen jeg hadde tenkt meg innover, endret varselet seg fra svært dårlig til «are» dårlig. Fortsatt ville det regne, men ikke helt de store mengdene, og fortsatt ville det blåse, men nå noe mer normalt for dårlig vær.

Høsten er kommet, fargene i heia er flotte, selv om det hadde vært mer blader med gul og røde farger om vi hadde hat en frostnatt – eller to. Foreløpig er temperaturen fortsatt over ti grader på dagen og ikke mye lavere på natta.

Den store endringen er selvsagt at det blir tidlig mørkt. Igjen har jeg begynt å sjekke at det er lys i hodelykten. Mørket kommer alt rundt ni, og lenge før det blir det så pass mørkt innendørs at det er behov for å tenne lysene.

Også denne gangen ble mye bedre vær enn det YR hadde meldt, selv etter endringen av varselet på formiddagen. Det var opphold og litt vind, men ikke stort over 10 m/sek. Et stykke innover kom sola fram og det ble ganske bra vær videre.

Det var andre på vei mot Blåfjellenden denne dagen. Jeg gikk forbi 4 nederlendere, og det var fortsatt spor av flere. Inne på hovedhytta, satt det to jenter og beundret utsikten nedover Fidjadalen. De ville være til søndag.

Det hadde vært skoleklasser innover i uka. Stua både i hovedhytta og på annekset så virkelig bra ut. Det var vann i alle bøtter og det lå vedsekker ute i skuten. Noen hadde brukt litt tid på gjøre ting klar for andre.

Skoleklasser betyr som oftest at det ligger ting igjen. Jeg har opp gjennom årene funnet både klær og utstyr. Denne gangen var det bare noen par med sokker. Det er så pass mange par sokker som blir glemt, at jeg ikke engang tar vare på de. Alle går rett i søppelsekken.

Etter en stund kom de fire jeg hadde gått forbi, og litt senere kom det to jenter til. De ville mot Sandvatn dagen etter, og hadde ikke vært like heldig med været innover som meg. De hadde hat en del regn.

Til slutt kom Steffen ruslende – i en fart som andre har problemer med å følge. Steffen går både fort og langt, men denne dagen ble det bare en kjapp tur til Blåfjellenden. Dagen etter var planen å gå først til Mikkelshytta og Ernstlegå, før han tok mot Hogganvatnet og videre til Langavatn. En tur på bare 18-20 kilometer i terreng uten sti...

Det var folk å vei innover mot Blåfjellenden da jeg gikk. Først kom det et par blide jenter. Regnet så ikke ut til å legge en demper på humøret. Litt lengre ned traff jeg folkene fra Fidjastølen som var på vei mot Hunnedalen med sauer. Ettersankingen er i gang,og det er ikke lenge før alle sauene er ute av heia.

Ved Fossebekken ble det folksomt. I tillegg til oss som kom nedover med sau, kom det i mot en hel gjeng med lærere fra Randaberg. De ville til Blåfjellenden og så tilbake til Hunnedalen. Det ville bli folksomt på hyttene denne natta.