Sommer og sol på Blåfjellenden.

Folk og hunder på hytta.

Det ble tidlig klart at denne kvelden ville det bli liv og leven på Blåfjellenden. Alt rett opp av Hunnedalen gikk jeg på et stort følge. Hele 12 stykker – og to hunder, var på vei mot hytta for et to-dagers opphold. Det var noen voksne, men mange unger.

Jeg møtte også en gjeng som hadde vært på hytta, og var på vei mot bilen i Hunnedalen. En blid gjen som «nesten» var ferdig med sin fjelltur.

En stund senere gikk jeg også forbi to jenter ,som også var på vei mot hytta. De ville ta en natt der, før de fortsatte mot Langavatn og videre til Sandvatn. En flott rundtur med tre overnattinger.

Med 14 stykker på vei innover, er det bare to ledige sengeplasser. Begge på et tomannsrom i annekset. Det er litt underlig at de små rommene blir som oftest bestilt sist. Det kan henge sammen med at annekset er i enden av bestillingslisten. Jeg trodde for min del at mange ville velge å ligge på små rom om det var mulig.

Nå har jo ikke annekset den flotte utsikten som hovedhytta, men det er jo alltid mulig å stikke bort for å sjekke utsikten nedover Fidjadalen. Den er virkelig verdt mer enn bare noen skritt fra annekset til terrassen på hovedhytta.

Det ble ikke noen stille og rolige timer for meg selv inne på hytta denne fredagen. Da jeg kom satt det alt to karer og et par på terrasse, Karene var tur med stor ryggsekk, og hadde fyrt opp primus for å lage mat. De tok senere stien mot Hunnedalen for å finne en teltplass.

Paret var på en skikkelig utfordrende tur. De hadde startet fra Eikeskog om morgenen, og var på vei mot Langavatn. De trodde det hadde vært lettere å løpe i Fidjadalen, men alle de bratte bakkene var en utfordring. De hadde «små» sekker, og det ventet seng på Langavatn. En skikkelig langtur.

Sommersesongen har tydelig begynt. Det var en god del andre ute på tur i det fine været. Selv om jeg dikk noen dråper på meg, og jenten som hadde startet før meg måtte ha på regntøy en stund.

Det kom folk fra Flørli som ville mot Hunnedalen. Det var telt på et par hauger rundt hyttene. En del av turfolkene hadde med hunder – i flertall. Noen var veldig flinke til å holde hundene i bånd, og holde kontroll på de. Andre var ikke fullt så flinke. Det passer muligens å minne om at det er forbudt å ha hund inne på hyttene. Hunde-eiere kan bli flinkere til å ta hensyn til andre.

Det hadde vært folk på hytta nesten hver dag den siste uka. Skolene har tatt fri for sommeren og ungene har ferie. Det betyr at mange vil ta «ferie» i heia. Gjerne bare noen dager, men jeg tro at menge også vil på langtur. Det blir muligens litt vanskelig å bestille sengeplasser, turen kan jo gå fortere ell senere enn planlagt.

For de som ønsker å bruke hurtigbåten til, eller fra Flørli, så gjelder det i hvert fall å bestille plass. I helgene er båten full. Det er ikke så veldig morsomt å stå på kaien med sekken i halsen og gråten i hånden...

Med skikkelig god værmelding for den neste uka, vil det antakelig bli en del folk i heia. Jeg skal i hver fall på tur.

Fredagskveld som vanlig - på Blåfjellenden.

Sesongen har begynt - folk på hytta.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen ble det i tillegg en kjekk tur over heia, med sol og flotte forhold, selv om det blåste ganske sterkt over toppene.

Jeg kunne se at det hadde gått folk innover foran meg. Det satt et par på terrassen da jeg kom til hytta, og de skulle ikke overnatte, men videre mot Flørli og en natt i telt.

Etter en stund fant vi ut at vi hadde møtt hverandre før. De på vei oppover mot Lifjellet for en overnatting i telt – på nyttårsaften, Bestyrerinnen og jeg på vei nedover mot bilen. Det er morsomt å treffe folk på ny, men det er ikke alltid jeg kjenner folk igjen. Denne gangen var jeg «heldig».

Denne gangen var det ikke så mye som skulle gjøres, men en jobb sto igjen. I vinter kom det inn et nytt rundt bord til stua i hovedhytta. Det gamle bordet har sett sine beste dager – for noen år siden. Foten ble, - for noen år siden, skrudd og limt sammen av Magnar. Det har holdt til nå, men....

Det gamle bordet fikk jeg trillet ut, døra var akkurat bred nok til at det gikk gjennom døråpningen. Det nye krevde mer plass, og det tok litt «fikling» til før det sto på plass i vinduskroken. Heldigvis fikk jeg hjelp av en gjest som kom for å overnatte.

Det er fortsatt tidlig i sesongen, og selv om det hadde vært folk i uka, så hadde det ikke vært «trengsel». Lite folk gjør at tingene stor sett er på plass, og at det ryddig og rent. Noe er det likevel å ta tak i.

«Gjengen» kom litt senere. 7 stykker på «guttetur» til Blåfjellenden. Ikke alle i «gjengen» var like vandt med å gå tur, men alle så fram til turen mot Flørli på lørdag. Turlederen var kjent, og han var også en av «oss» som gjør en innsats på hyttene. Slike folk er det alltid hyggelig å treffe i heia.

«Gjengen fikk gleden av å innvie det nye bordet. De benket seg ganske fort rundt bordet og beundret utsikten nedover dalen. (De forsøkte først å sitte på terrassen, men knotten jaget fort gutten ei hus.)

Det var i alt 8 på hovedhytta denne natten, og siden hemsene ikke kan bestilles, hadde de ingen problemer med å spe seg på rommen slik at smittevernet ble ivaretatt.

På annekset ble vi tre + en hund, og alle fikk sitt eget rom. Det er også to hemser på annekset, og det bør være mulig å ordne det slik at alle bare deler rom med sin «kohort». Det betyr at noen må flytte fra sin bestilte seng og opp på madrass på hemsen, men det burde ikke by på noen som helst utfordring.

Det er ikke uvanlig att det kommer folk ganske sent til hytta ganske sent på fredagskvelden. Det kom ingen flere, selv om noen hadde bestilt sengeplass.

Lørdagsmorgen regnet det. Jentene på annekset tok mot Sandvatn, «gjengen» mor Flørli og min gode hjelper med bordet og jeg, mot Hunnedalen. I regn og tåke. Slik kan det ofte være i heia, flott vær en dag, og regn den neste. Det er alltid greit å være forberedt på dårlig vær.

Sommeren er kommet til Blåfjellenden.

To jenter med store sekker på tur.

Blåfjellenden er en flott plass, med virkelig kjekke hytter. Som alle ting krever også Stavanger Turistforenings hytter både vedlikehold og at noen ser etter at alt er i orden, noe mange kaller «rydding».

Som «tilsyn» er det ofte min jobb å sjekke tilstanden. Dette året – og i fjor, ble det dessverre ikke anledning til å ta den vanlige «vår-rengjøringen» i påsken. Det har blitt til at jeg har gjort litt når jeg likevel er inne på hytta.

I løpet av de siste tre ukene har jeg fått gjort noe. Denne uka sto «dassen»/vedskjulet for tur til å bli ryddet og rengjort. Det er egentlig ingen stor jobb, men etter å ha gått to-tre timer, og klokka nærmet seg 5, så var dette en passe jobb denne gangen.

Nå er i hvert fall det i orden. Selv om sprayflasker med klorin har gjort vask mindre «nødvendig», folk flest tørker over flatene før bruk.

Som de andre ukene var det ikke mye folk på torsdag. Det kom to jenter fra Hunnedalen som var litt usikre på om de skulle slå opp teltet eller ligge på hytta. (Jeg forsto det slik at foreldrene hadde bestilt senger – sånn for sikkerhets skyld...). Det var regn i lufta, og jentene bestemte seg for å ligge inne.

De ville til Langavatn dagen etter, og i følge andre som har gått denne turen er det lite snø og greit å komme fram. Det er fortsatt enkelte snøflekker, men de forsvinner fort.

Fra Langavatn ville jentene mot Sandvatn. Over Strålausheia. Her vil det antakelig fortsatt ligge enkelte fenner, og noen av disse (om alt ser som «normalt») vil dekke merkingen noen plasser.

Det burde være greit å komme seg over Strålaus, og videre til Sandvatn, men det vil antakelig bety kryssing av en del fenner. Jeg tror mesteparten av snøen vil være boret bare om en uke.

Fra Hunnedalen til Blåfjellenden er det omtrent ikke snøflekken. Det er fortsatt et par fenner som mår krysses. Spesielt en plass er det fortsatt snø, men denne spesielle plassen kan det være snø til sent i august – enkelte år.

De snøfennene som ligger igjen er helt greie å krysse, men for egen del er jeg litt forsiktig første trinnet inn på fonna og siste steget ut. Det er i kantene jeg vanligvis tråkker igjennom, om det i det hele tatt skjer.

For egen del hadde jeg et flott opphold. Selv om det var varmt, ble det til at jeg fyrte opp ovnen – sånn for kosens skyld. Det er så lyst på denne tiden at det ikke har vært nødvendig med ekstra lys, ganske flott, for solcelle strømmen på annekset er ikke i orden.

Hyttene står klar for flere gjester, det er så langt omtrent ikke folk i ukene, bare i helgene. Det vil antakelig endre seg ut over sommeren. Det er bare å bestille seng.

Så lenge begrensingene på grunn av Corona gjelder, vil det aldri bli trengsel på hyttene.

Tidlig i juni og sommerforhold på Blåfjellenden.

Snøsmeltingen gikk fort dette året.

Selv etter omtrent tretti år så kommer naturen med overraskelser. Denne gangen var det snøsmeltingen som gikk vesentlig kjappere enn noen gang før – etter som jeg kan huske.

Blåfjellenden på våren er en flott opplevelse. Hvert år ser jeg fram til å komme innover. Forrige uke var første gang på beina i 2021, og som vanlig for første gangen måtte jeg krysse en del snøflater, og gå rundt noen fenner hist og her.

Denne uka var snøen omtrent forsvunnet. Jeg kan ikke huske at snøen har forsvunnet så fort noen gang. Vinter den ene uka, og full sommer den neste. Det betyr uansett at det fra nå er sommerforhold innover mot Blåfjellenden. I snøåret 2015 vard et mer snø i midten av juli enn det er nå.

Med tørre og flotte forhold var det kjekt å gå i heia. Jeg hadde ventet at andre også ville komme innover på fredagen, men jeg ble alene omtrent til natta. Da kom det en kar som tok inn på hovedhytta. Han var ukjent med at seng måtte bestilles, og ble overrasket over at ting ikke var som før.

Nå har Stavanger Turistforening åpnet for sengebooking, og det er 12 sengeplasser i hovedhytta og 7 sengeplasser på annekset. Skulle det være to grupper på samme rom (noe som er mulig med 4 senger på hvert rom i hovedhytta), så vil jeg forslå å ta i bruk hemsene.

Det hadde jo vært kjekt om vi kunne komme tilbake til gamle rutiner, med å kunne komme og gå som vi vil. Da hadde vi sluppet «planleggingen». Mange er imidlertid svært godt fornøyd med å kunne booke seng. Være sikker på å få en skikkelig plass selv om de skulle komme sent, setter mange pris på.

Og mange synes det er greit å ikke komme til overfylte hytter der sistemann må ligge i bøttekottet. Nå har ikke Blåfjellenden bøttekott, men det hender folk må noen ganger ligge i på madrass på gulvet i stua.

Nå var det noe eget med over 50 gjester på hovedhytta -trangt, men ofte ganske koselig. Det er kjekt å treffe mange nye og gamle fjellfolk.

Jeg viste det ville komme folk innover på lørdagen. Det er mulig å sjekke bestillingene for å se om andre skal til hytta. Denne dagen var det bestilt en god del senger, og det ville bli folksomt.

Siden jeg startet på tilbaketuren ganske tidlig mente jeg at jeg muligens ville komme ned til Hunnedalen før nye gjester startet på turen innover.

Tilbaketuren ble grei. Vaet øverst i bakken, var enklere å komme over enn på turen inn. Det kunne faktisk virke som om snøsmeltingen var delvis over. Det samme mente jeg å kunne se på Fossebekken. Lavere vannstand og enklere å passere.

Jeg traff de to første som ville innover rett over Oleskaret. Det var to jenter som hadde bestilt på hovedhytta. Den ene er fast gjest på hytta og vi har hatt flere opphold samtidig. Skikkelig hyggelige folk.

Rett før veien kom det en hel gjeng jenter oppover stien. De skulle også til Blåfjellenden. Ti stykker sammen. De kom antakelig til å bruke litt tid innover. De hadde sikkert mye å snakke om.

Hytta ville ikke stå tom denne natta, og forhåpentlig vil mange andre også finne veien innover. Sommersesongen er i gang, og det er gode forhold.

Sommersesongen 2021 er i gang.

 En flott tur med nesten grønne bjørker ved Blåfjellenden.

For første gang i sommersesongen fikk jeg anledning til å ta turen innover til Blåfjellenden. Det er alltid kjekt å komme til hytta, og året startet omtrent som sesongen 2020 – med kjempeflott vær om morgenen. Stille, bare gjøken gol, og med sommertemperatur på terrassen. Det var kjekt å få oppleve Blåfjellenden på sitt beste.

Det er fortsatt snø i stien med litt tunge forhold, men med flott sol og sommertemperatur, vil mye av snøen kjapt forsvinne.

Det er mindre snø under ca 800 moh, enn vanlig for første gang innover. Det er omtrent ikke snø, bortsett fra noen få fenner i nordhellingene. Først fra Ølbakken (ovenfor Kringlekveven)blir det snø, og litt lengre opp er det mange og lange fenner. Fra søre enden av Saftbekkvannet (litt før vannet) og til flaten over Leitevann er det omtrent sammenhengende snødekke.

Det er ikke mulig å følge den merkede stien opp i lia over «Saftbekkvannet» (merket med 890). Det er «nødlet» sti nedenfor i ura, men det krever fortsatt litt forsiktighet, da snøen inne i mellom steinene er bløt, og det blir lett gjennomtråkk. (Rett før Saftbekken – langs vannet (fortsatt 890 vannet), er det bedre å gå den gamle stien litt oppe på en kam enn nede ved vannet.)

Med kjempebra værmelding for de neste dagen, vil snøen smelte mye bare på en uke.

I dag var snøen bløt og tung å gå i, Den faller nok «sammen» og bli bedre i løpet av et par dager.

Fossebekken gikk ganske stor, men det var ikke mer vann enn etter et skikkelig kraftig regnvær. Jeg kom over uten å ta spesielle hensyn.

Når det gjelder Fidjadalen ,så er det nettopp i snøsmeltingen at det kommer ras, jeg har opplevd flere ganger at det ar «dundret» over meg på tur oppover dalen. Jeg venter heller litt ut på sommeren....

Fra skaret over Blåfjellenden er det mulig å se innover mot Flørli – lia vid Jomfruvannet. Det er fortsatt en del snø. Det er spesielt langs et lite vann (818,9)som ligger innenfor søre enden av øvre Flørvann der det renner en bekk i et skar som kan være litt «guffent». Her er det (tror jeg) en temmelig bratt fonn som ender ut 40-50 meter lengre nede i vannet. Det er mulig å unngå denne bratte lia (med snøskavl) med å gå rundt oppe i høyden. Ganske enkelt å gå.

Nå er det jo sengebooking som gjelder. Fra 28 mai er det slutt med å bestille hytte. Fortsatt er det begrensinger på hvor mange som kan være på hytta samtidig (Hemsene kan ikke bestilles.) Det er selvsagt helt greit å ordne seg slik at bare «kjente» deler rom – ved å ta i bruk de ledige hemsene.

For min del var det jobbing jeg hadde planlagt. Både kveld og morgen ble brukt til å få på sengetøy. I alt 45 senger skifter vi på i året. Noen var alt ordnet, men det gjensto så pass mye at det tok noen timer å få alt på plass.

Både hovedhytta og annekset er nå klar til å ta imot gjester, så her er det bare å hive seg på. En kjapp tur til Blåfjellenden er alltid kjekt.

En liten rapport fra Blåfjellenden.

Det ble et fint opphold, selv om det ble kort. 

Det ble en tur til Blåfjellenden denne vinteren også. Påsketuren fikk vi ikke til, og for andre året ble det ikke et opphold på hytta. Noe vi har hatt omtrent i 20 år.

Nå ble det en skikkelig stress-tur for å komme inn. Søndag ringte Inge Marton og sa at om vi ville innover denne vinteren så måtte vi komme oss opp med en gang – og i løpet av noen timer sto broderen og jeg klar på parkeringsplassen for å kjøres inn til hytta.

Det var helt greit å komme inn, selv om det gikk litt over stokk og stein – i hvert fall stein. Det er fortsatt snø i høyden. Snøsmeltinga er ikke kommet i gang, men med godt over ti grader på søndag. Virket det som om våren var på vei.

Vi var på vei for å ta av gammelt sengetøy og få det ut, sammen med de siste rester av boss. Det er et år til neste gang det blir anledning til å få forsyninger til hytta.

Det er en støvet jobb å ta av brukt sengetøy, men vi fikk alt i sekker sammen med andre ting som også skulle ned. En hel boks med skitne tørkehåndkle. Disse vil bli vasket og båret inn etter hvert – håper jeg.

Det kom en god del snø, og det var skiføre helt til hytta. Dette har ikke vært vanlig de senere årene. Da har det smeltet godt i påsken, og det har stor sett vært bart like rundt hytta på sørsiden.

Jeg tror likevel det kan bli en tidlig sesongstart. Det er mindre snø enn «vanlig» selv i høyden, og selv om vi alt er i slutten av april, vil snøen forsvinne kjapt – om det bare blir varme. Og varmen den kommer....

Vi fikk ikke lagt på nytt sengetøy, annet enn på rommene nede på annekset. I Hovedhytta er det bare to senger på rom to med sengetøy.

På grunn av smittevern oppholdt vi oss minst mulig på hovedhytta – her var det andre som hadde bestilt.

Det ligger nytt, rent sengetøy på alle soveplassene. Det er selvsagt mulig å legge på dette om noen kommer inn til hytta for overnatting.

Bestyrerinnen og jeg satser på en tur tidlig i sommersesongen for å få tingene på plass.

Novembertur til Blåfjellenden.

Flott turvær, og folk på hytta.

Det er sent på året, og selv om mange betjente turistforeningshytter har stengt, så er Blåfjellenden alltid åpen. Det mangler faktisk nøkkelhull i ytterdøra.

Så pass sent i sesongen er det likevel ikke mye folk. Jeg hadde egentlig ventet å være alene fra fredag til lørdag. Ingen senger var bestilt. Nå hender det at folk bestemmer seg for tur på fredag, og at det likevel kommer folk – sent.

Det satt to jenter i stien øverst i den første bakken. De var på tur for å sjekke stien innover mot hytta. Planen var å gå til Blåfjellenden og ned Fidjadalen så snart det ville være mulig.

Denne gang var det også folk på hytta da jeg kom. Karen hadde startet fra Hunnedalen ved Høgaleitet og gått om Stutaheia. Opprinnelig var det planen å ligge i telt, men da han nådde Blåfjellenden med god margin før mørket, bestemte han seg for en overnatting inne.

Forrige lørdag på min vei tilbake til Hunnedalen, traff jeg to blide jenter på tur mot hytta og en overnatting, før de ville tilbake til bilen. Det var de enste som hadde vært på hytta hele uka. Annekset hadde stått tomt siden jeg gikk. Vannbøtta var fortsatt halvfull – noe av vannet hadde stått i bøtta lenge. Jeg hentet nytt vann nede i elva.

Hovedhytta fikk stå mørk og tom denne fredagen. Det tok også tid før annekset ble varmt og levelig, men ut over kvelde – en sekk med ved senere – ble det over tyve grader inne.

Ute var det omtrent vindstille. Det var yr og tåke da jeg kom. Ut over kvelden forsvant skydekket og det ble stjerneklart. Heldigvis kom tåka tilbake i løpet av natta, og selv om temperaturen var ned mot to grader ble det aldri frost. Frost gjør gangveiene skikkelig glatte. Det gjelder å gå forsiktig.

Med null besøk på en uke var det ikke nødvendig med tiltak for å hindre koronasmitte. Det var bare å flytte inn.

Annekset har solcellestrøm, men bare ikke nok på vinteren. Det er ikke mye sol som når hytta i vintermånedene. Brannalarmen virker (jeg har sjekket). Det er mulig å lade telefon og lykt, men ikke nok strøm til lys. På hovedhytta er det nok av strøm. Her er det solcellelys i alle soverom og i gangen. Til og med på «dass» er det lys.

Denne høsten har jeg vært så heldig å få lov til å oppleve mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Lørdag var det yr, tåke, nesten vindstille og fem grader. Det er skikkelig bra – til å være i november. Det var kjekt å få en skikkelig tur- dag så pass sent på året. Det kan jo hende at vinteren ikke kommer på noen uker ennå. Kan det bli nok en tur til Blåfjellenden?

Andre hadde også sjekket været, og bestilt seng på hytta. Det var en god del folk på vei innover. Først møtte jeg et hyggelig par. De må ha startet tidlig hjemmefra, for jeg møtte de et godt stykke inn på heia.

Så kom det to jenter i godt driv. De hadde knapt tid til å stoppe. I det gode turværet med litt sol og lite vind ville de få en grei tur over heia.

Litt etter kom det to karer – og to hunder ramlende ned kneika. De hadde også tenkt seg til hytta. Selvsagt hadde de bestilt hunderommet og ville komme til et oppvarmet anneks.

Slår værvarselet til, vil alle få en fin tur tilbake på søndag.