Lys på dass.

Egil gjør tilværelsen lysere.

Onsdag tok Egil kontakt og spurte om vi ikke kunne ta en tur til Blåfjellenden. Først og fremst for å få orden på safen i hovedhytta.  Vi avtalte å dra oppover på torsdag, og var inne på hytta i femtiden.

Egil tok med en gang fatt på safen. Det var noen som hadde puttet en tikrone inn i låsen. Med spesialvertøy var det enkel sak å få ut mynten. Snart var safen på sin rette plass og klar for tømming.

Egil var svært klar på at han ville få orden på safen. Han mente det helt sikkert ville være enkelt, og det var det jo. Og fordi han mente safen ikke ville ta allverdens tid å få orden på, tok vi med oss saker og ting - mange og tunge – for å legge inn lys på dass.

Han har lagt inn lys på en del uthus det siste året. Og nå var det Blåfjellenden sin tur. Vi diskuterte en del opplegget. Egil ville ha mulighet for å skrue på lyset på dass inne fra hyttene. Jeg mente det fikk holde med en vanlig tidsbryter innen for døra på dass. Det ble den enkleste løsningen. Og bra var det, fordi vi ellers måtte ha brukt ennå mer tid. Nå gikk nesten hele fredagen til å få orden på lyset. Vi kom ikke av gårde før rundt tre, og da er vi ikke hjemme før over 6.

Mens Egil la inn lys, gjorde jeg en del forfallent arbeid, som rydding, fikse opp skiltene, vaske dass, en grundig vask av hovedhytta. (Annekset hadde fellesturen tatt seg av.) I tillegg ble begge safene tømt. Papir er tungt.

Stavanger Turistforening hadde sent inn to jenter til å male uthuset. Malingen kom inn i vinter og har stått inne i hytta. Dassen ble derfor ekstra fin. Innlagt lys, ny malt og nyvasket. Bedre enn det klarer vi ikke å få det.

Nå er det bare å håpe at gjestene setter pris på forbedringene.

Vi fikk også ordnet døra på dass, som tok i nede etter at den vrengte seg i fjor høst.  Vi fikk også festet skiltet ved stidelet mot Fidjastølen på veien hjem.