Folk fra Blåfjellenden på Synesvarden.

Det er morsomt å treffe folk igjen.

Det dukker til stadighet opp folk som jeg har truffet på Blåfjellenden. At jeg skulle treffe noen fra hytta på lørdagens tur hadde jeg derimot ikke trodd. Egentlig gikk jeg og tenkte at jeg antakelig ville bli alene på Synesvarden.

Været burde skremme noen og enhver fra tur på lørdagen. Og lørdag pleier det da ikke å være mye folk uansett.

Det blåste. Skikkelig. Og i første bakken var det bare å kneppe alle knapper, dra lua godt nedover (så den ikke flagret) og få på hetta. Det blåste godt. Og det var ikke mer enn så vidt over null. Vind og lav temperatur er ingen god kombinasjon.

Så lenge det ikke kommer nedbør, går det meste….

På vei fra parkeringsplassen og mot Synesvarden kunne jeg se folk på toppen.

Helt opp i le for varden satt det en kar. Jeg var litt spent på hvor mye vind det egentlig var, og spurte karen.

Jo, det er vind, men fullt mulig å komme rundt, var svaret.

Men er ikke du hyttefadder på Blåfjellenden, fortsatte han.

Jeg måtte jo innrømme at jeg hadde holdt til på hytta i noen år. Vi hadde truffet hverandre på vei inn og ut noen ganger.

Jeg må innrømme at jeg dessverre ikke kunne huske karen, (jeg gjenkjenner omtrent ingen) men det er jo uansett morsomt å bli stoppet på den måten.

Og det viser at været er ingen hindring for folk som går til Blåfjellenden - tur er greit uansett vær.