Blide jenter og gamle kjente på Blåfjellenden.

Sol, snø og sommer.

Så har endelig sesongen på Blåfjellenden startet. Ikke med rekordbesøk, men med en god del overnattinger.

Og det kommer folk fra både Mån og Flørli. Snøen gir riktignok noen utfordringer, men siden folk kommer fram og ikke er savnet, vil det jo helst gå bra.

Det er fortsatt litt tidlig for rutene over heia mot Sandvatn, og mellom Sandvatn og Langavatn. Her ligger det fortsatt mye snø, og merker og varder er nedsnødd.

Dette vil endre seg kjapt med varme og regn.

Det er ekstra hyggelig å kunne konstatere at gamle kjente tar turen innover. Det viser jo at også andre enn meg setter pris på å få være på Blåfjellenden.

Personlig setter jeg et opphold på Blåfjellenden, sammen med kjekke fjellfolk, høyt.

Denne helga var det nesten 20 stk som overnattet fra lørdag til søndag.

På vei inn mot hytta søndagsmorgenen gikk vi jo på en del av disse. Først 4 blide jenter. Disse traff vi bare et lite stykke inne på heia. De hadde startet tidlig rundt 9, og ville være nede ved veien ikke mye over 11.

Ikke lenge etter kom to brødre ruslende med store sekker – telt og greier. De hadde gått opp Fidjadalen og var nå på vei mot Hunnedalen og bilen som var plassert der. Med tunge sekker og utstyr hadde det tatt tid å komme opp til Blåfjellenden. Det var en tøff tur de var ute etter, og det fikk de. Det er lettere å gå ned Fidjadalen enn opp…

Ett stykke etter saftbekken, gikk vi på en hel gjeng. Og ble møtt med spørsmål om det var brødrene som kom. Med andre ord gamle kjente.

En av følge hadde jeg truffet en del ganger på hytta, men for broderen var det 19 år siden han hadde hatt med karen å gjøre.

Da fulgte broderen ham over heia til Hunnedalen. På grunn av en ødelagt ankel etter overtråkk rett utforbi hytta. Ankelen ble dobbel og det hjalp ikke helt med smertestillende. Det tok tid over heia. Og begge husket episoden godt – etter 19 år. Tiden flyr.

Det kom også 4 stykker som dagen før hadde kommet fra Flørli. Og heldigvis var dette fjellvante folk. De hadde tatt opp i høyden i stedet for å gå i den bratte fonna ned mot Flørlivann og Indretjønnet. En riktig beslutning spør du meg.