11.09.2016

Kjekke folk og våte klær på Blåfjellenden


En våt fornøyelse.

Noen ganger er alt bare vått: heia, folk, klær og sko. Store elver og regn – i timevis. Slik var det på lørdag – på Blåfjellenden.
Det var folk på alle rom, men langt fra fullt. Noen hadde bestilt senger, og utsatt turen. Antakelig på grunn av været.
Alle og alt var vått. Det hang klær på hver en spiker og krok. Det var fyr i ovnen og vinduene åpne. Fuktige ullklær har en egen aroma…
Likevel var folk i godt humør.
Litt sånn som i gamle dager, var det en gjeng med gode arbeidskoleger som var sammen på tur. De ville ned Fidjadalen på søndagen. Og håpet selvsagt på bedre vær, for lørdagen var våt.
Det var jenter på tur. 3 pene og barske jenter (de må jo være barske for å ta ut i det været vi hadde på lørdag) som etterlyste enslige gutter. Hvor var de? Gutta burde ha vært på Blåfjellenden for å holde slike kjekke jenter med selskap.
Det var 4 andre jenter, som også ville ned Fidjadalen. De gjorde en innsats i hytteboka. Hva de skrev og tegnet må du til Blåfjellenden for å finne ut.
På annekset var det en gjeng speidere. De hadde gått fra Sandvatn, og skulle ned til Hunnedalen på søndag. Antakelig var det en del av ungdommene som ikke helt var vant med fjell og sti. De hadde brukt noen timer over fjellet. Stutaheia er ikke helt grei i regnvær.
Det var i hvert fall liv og fart på hytta. Fortsatt mye energi i kroppen for de fleste, selv om de hadde vært på vei noen timer.
I tillegg til ungdommen var det en familie med unger. To jenter på 7 og 10. De hadde antakelig vært på tur før, for de oppførte seg i hvert fall som det.  Det nye flotte sjakkspillet som kom inn i vinter, ble tatt i bruk.
Småjenten var kjekke og grei, og det var skikkelig hyggelig å bli kjent ned de.
Som nevnt var det en del som ville ned Fidjadalen på søndagen. Nå regnet det en god del på lørdagen. Det var mye vann i elva lørdags kveld, og det skulle komme mer regn i løpet av natten.
Jeg har personlig et tegn på når det kan være vanskelig å komme ned dalen. Når fossen i Noredalsånå er hvit, uten svart stripe i midten, da er det for mye vann.
På søndags morgen var det mye mer vann, og jeg kunne kun ane en mørk stripe i fossen.
Turistforeningen advarer mot å gå ned (eller opp) dalen når det er for mye vann. Det er spesielt ved Grønatjødnå – halvveis, og ved Fidjafossen vannmengdene kan lage problem.

Folkene som hadde planlagt tur ned dalen, la i vei selv om jeg nok mente forholdene var «på kanten».  Det går som regel godt.
Jeg ba noen av turfolket om en rapport fra turen, så jeg får forhåpentlig greie på hvordan forholdene egentlig var.

2 kommentarer:

  1. Me fekk ein fin tur ned igjennom dalen til tross for store vannmengder. Det gjekk fint å passere Fidjafossen, men det var vanskelig å krysse elva nedenfor Fidjavatnet kor stien gikk rett ut i den strie elva. Me 4 jentene kom først ned og gikk oppover langs elva for å finne ett trygt sted å krysse. Men elva var stor og me blei usikre på kor det ville være tryggest. Etter ei stund kom også den andre gruppa og me fant tilslutt ein plass me kunne komme oss trygt over.
    Me vart enige om at dette ikkje var ein plass å krysse aleine ved store vannmengder. Takk for gode råd før turen starta. Mvh Ingrid

    SvarSlett
  2. Mange takk for tilbakemeldingen. Da vet jeg at det ikke er fossen som er størst utfordring ved slik vannføring vi hadde på lørdag.

    SvarSlett