Fedre og kjekke unger på Blåfjellenden.

Høst og sol på morgenen.

Alt på turen innover mot Blåfjellenden ble det klart at denne lørdagskvelden ville det bli liv og røre på hytta.

Selv om kalenderen viser oktober, og brøytebilen alt har tatt vinterens første turer – på Suleskarsveien, så var det mange som ville til Blåfjellenden denne lørdagen. Og helst fedre med unger. Ungene var nok i forskjellig alder, men en god del var i alder 7 til 10. Og de hadde det kjekt.

Noen av ungene trengte nok en oppmuntring på veien innover. For små bein, kan turen være lang. Inne på hytta ble tonen en litt annen, da var det om å gjøre å få dempet tempoet litt ned, slik at vi unngikk brukne bein i trappa.

Det er skikkelig hyggelig å høre – fra ungene – at de synes det er kjekt å være på Blåfjellenden. Slike kommentarer er virkelig god «betaling» for den lille innsatsen vi gjør på Blåfjellenden.

Og om ungene koste seg, så fant også fedrene seg for til rette. Noen var godt vant med turlivet og var faktisk engasjert i «Barnas Turlag» - det fikk for egen del, fram gamle minner fra mine turer som turleder i samme gruppe. Noen følger opp det vi holdt på med.Nå var det selvsagt også andre på hytta. Jeg gikk forbi to jenter på veien innover. De hadde en liten pause sånn omtrent halvveis innover. Jeg lovet å sette på kaffen til de kom ned. En av jentene hadde vært på hytta før, og fått «kjeft» for å holde på for lenge ut over kvelden. Kjente jeg henne igjen? Ikke tale om.. Min hukommelse for folk er ikke eksisterende.

Det kom også to andre jenter, som, satt seg ved det runde bordet og beundret utsikten. En grei ting å gjøre på Blåfjellenden.Men hvor er gutta? I hvert fall ikke på tur. Vi var to eldre herrer på alenetur, men ingen på gutte-tur.

Det er oktober, og det blir fort mørkt. Ikke for fort for ungene somhelst ville ha det mørkt for å prøve lyktene. De fikk god anledning til det.

Og med klar himmel og tidlig mørke var det tid for å beundre stjerne himmelen. Mange unger, og en god del voksne, har aldri sett stjernene på virkelig. Det er for mye strølys nede i lavlandet til at himmelen får vist fram sitt egentlige jeg. Her oppe er det mulig å se melkeveien som et bånd over himmelen. Det er ingen tvil om hva som er «karlsvogna» og det er alltid kjekt å peke ut nordstjerna.

Oktober og stjerneklar himmel gir lav temperatur utover kvelden og natten. Det ble ikke helt skikkelig frost, men det var rim så det holdt på plankene utforbi. Disse gangveiene er svært greie å ha på regnværsdager. De gjør det mulig å komme til «uthuset» uten å vasse i sorpe, og ta en tur utenfor med inneskoa. Men de blir fantastisk glatte i slike forhold vi hadde denne søndagsmorgen.  Her gjelder det å sette beina forsiktig ned trinnene mot doen.

Søndagsmorgen var fantastisk, og de som tok turen tilbake til Hunnedalen fikk nok en skikkelig fin opplevelse. Nettopp slik fjellet kan være på sitt beste.