07.06.2017

Dugnad på Blåfjellenden, og litt om forholdene.

Pensjonister på jobbtur.

Siden sommersesongen er i gang på Blåfjellenden, er det også mulig å gjennomføre dugnadsarbeid. Det benyttet Egil og jeg oss av. Og fikk en fin tur innover heia på tirsdagen.

Det vil komme et hunderom på annekset på Blåfjellenden. Arbeidet med hunderommet ble påbegynt i høst, og rommet vil bli klar til bruk i løpet av sommeren.
Byggingen av rommet gjorde det nødvendig å flytte batteriet som gir strøm til lys og brannalarmer. På grunn av dette har hytta vært uten lys og alarm i en periode. Nå har dette ikke medført spesielle problemer. Annekset er ikke mye i bruk om vinteren. De fleste tar inn på hovedhytta.
Med sommersesongen i gang, var det på høy tid at vi fikk ordnet dette.

Vi tok innover på tirsdag. Det blåste stikker og strå, men fra øst, med andre ord bakfra. Vi blåste inn til en tom hytte.

Egil fikk ganske kjapt kontroll på det elektriske annlegget i annekset. Det krever selvsagt en god del arbeid, og tar tid, men denne gangen gikk det meste greit. Tidlig i juni blir det liksom ikke mørkt. Vi jobbet ut over kvelden, og ville få en grei og kjapp dag på onsdagen.
Det regnet nesten hele natten. Sammen med snøsmeltingen ga dette store vannmengder. Jeg har aldri sett Leiteånå så høy noen gang.

Det var bra at det ikke kom noen opp Fidjadalen, eller mer korrekt - jeg tror ikke det var mulig å komme opp Fidjadalen på onsdag. Så store vannmengder gjør det vanskelig å komme gjennom juvet ved Fidjafossen, for ikke å snakke om hvor mye vann det ville være ved Grønatjødnå.

For egen del var jeg første slangefører på støvsugeren i annekset. Jeg har hatt problemer med å få aggregatet i gang, slik at støvsugeren har fått stå i ro. Denne gangen ble det annekset som fikk en skikkelig omgang.
I tillegg ble det tid til en generell opprydding og grundig vask av vinduene ved kjøkkenet. Utsikten ut vinduene over primusen ble mye bedre.

Tilbaketuren ble litt våtere enn turen inn. Og vannet laget litt problemer. Noen ganger  - med en god del år imellom, og bare tidlig på våren med snøsmelting og regn - har det vært nødvendig å va over den lille bekken øvest i bakken opp fra hytta.

Denne gangen kom jeg over med et nødsskik med skoa på beina. Gore-Texbuksa strammet godt rundt anklene holdt vannet ute. Egil måtte vade over, selv om vannet bare gikk til midt på leggen. Helt uten dramatikk og bare litt kaldt - sa Egil.
Her vil vannet synke temmelig fort når det minker på snøen. Og den minker styggfort. Det var synlig mindre snø på vei tilbake i forhold til innover.

Selv om vi måtte ta en "omvei" gjennom ura litt etter halvveis inn, i stede for å gå i bratte fonna, er det ikke mange dagen til at stien over ura vil være helt grei å gå.

Med varme og regn vil snøen oppe i høyden også forsvinne temmelig fort. Det var en kar som ville over Stutaheia mot Sandvatten, og selv om han nok måtte over noen fenner, så er det heller ikke her mange dagene før det er sommerforhold.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar