Hyggelige timer i godt selskap på Blåfjellenden.

Besøk av naboen.

Jeg drar jo til Blåfjellenden for å ha det hyggelig, men av og til blir det ekstra kjekt og morsomt.
Det er selvsagt først og fremst gjestene som gjør oppholdet kjekt. Denne fredagskvelden var broderen og jeg spesielt heldige.

Broderen er nå i stand til å lage egen hygge på Blåfjellenden. Han har som fast programpost et opphold ute i skuten eller på terassen med kaffe, sigar og en dram. Whisky om det regner - den tåler vann. Cognac om det er fint vær.

Denne gangen var det Whisky han hadde tatt med (en flaske . 5 cc). Han ventet med andre ord regn....
Vi hadde regn det siste stykket inn mot hytta. Det regnet skikkelig en god stund, men det ble opphold, og etter hvert kom det noen blå flekker på himmelen.  Ikke lenge etter skinte sola fra skyfri himmel, og det var forhold til å sitte utenfor og beundre utsikten nedover Fidjadalen.

Bedre kan det vanskelig bli, men bra selskap gjorde kvelden perfekt.

Vi traff en enslig jente på vår vei mot hytta. Hun var på vei mot Hunnedalen etter en dagstur til Blåfjellenden.

Nå så det lenge ut som om vi ville bli alene, men litt ut på kvelden fikk vi se en jente som kom mot hytta. Selvsagt kjentfolk, og det å få besøk av kjekke og greie kjente, er jo midt i blinken.

Hun hadde egentlig gjemt seg vekk i et knøtt lite telt oppe i bakken, men kvelden kom med masser av knott. Da er det ikke like kjekt med telt - et lite telt.

For broderen og meg var det helt greit å få besøk av andre, of spesielt hyggelig når det er kjentfolk og noen vi kan dele fjellopplevelser og historier med.

En stund før vi tenkte på å krype i loppekassen, hørte vi folk i gangen. Inn kom flere kjentfolk, venner og kjente av oss alle.  Og også disse siste gjestene med bred erfaring fra fjell og hei.


Atle er i tillegg også tilsyn på Sandvatn - nærmeste nabo...

Han har også arbeidet mye med "Frilageret", hvor det er mulig å låne utstyr til friluftslivet. Atle kunne fortelle en god del hvordan ordningen er tenkt å fungere, og hva slags utstyr som kan lånes.
Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi har mye å snakke om da vi begge er svært opptatt av hver vår STF-hytte. Det er kjekt å få høre om andres erfaring, og andres "problemer". Det blir lett til at jeg, for egen del, gjør tingene på samme måte som for 20-25 år siden, uten å tenke på om det muligens er bedfre måter å gjøre det på.

I tillegg fikk vi en liten orientering om hvordan det går med byggingen av annekset på Sandvatn.
Det ble noen hyggelige timer i skikkelig  godt selskap.

Vi startet tidlig på tilbakeveien, og ventet ikke å se mange nye gjester på vei inn mot hytta. Men rett før vi skulle ta fatt på den siste bakken ned mot Hunnedalen, kom det en kar i mot med lett sekk og joggesko.

Det er blitt mer og mer populært å springe tur. Inn til hytta og tilbake i godt tempo. For folk i god form (og som ennå ikke er nådd pensjonsalder) kan turen gjøres unna på omtrent en time hver vei. Det er nesten dobbelt så fort som når jeg går innover.

Stiløping er populært, og det er nesten hvert år noen som springer fra Hunnedalen til Mån. En god tur, men helst i godt vær.

Aftenbladet skrev nettopp om at besøket på hyttene hadde nådd nye høyder. Basert på protokollen og på egne erfaring, er det i hvert fall svært god plass på Blåfjellenden. Gjesten har til nå omtrent slippet å dele rom med andre - med andre ord, langt fra fullt.