Storm i kastene, men folk på Blåfjellenden

Sommeren er kommet med vind og 10 grader...

Det blåste stikker og strå på fredagen. Torsdag vartet værmeldingen opp med storm - over 20 meter i sekundet. Jeg holdt meg hjemme, men det gjorde ikke alle andre...

På veien innover lørdagsmorgen kunne jeg se spor i sorpa innover mot Blåfjellenden. Små spor...
Det viste seg at en familie med to unger - 7 og 10 år hadde tatt turen innover på fredagskvelden. De ankom sent. Det  hadde tatt tid å komme opp til Hunnedalen før de kunne starte turen. Det hadde blåst, men de hadde kommet inn uten store problemer.

Ikke bare de hadde kommet inn sent. Et par hadde tatt turen fra Espedalen, gjennom Røssdalen til Blåfjellenden, og ankom sent - rundt halv 11.

"Normalt" er det mørkt på den tiden, men rundt St. Hans er det lyst nesten hele døgnet, og det er ikke problemer å gå selv så sent. Litt lengre ute på høsten blir det mørkere...

Det er faktisk litt typisk at det kommer folk sent på fredagen. Jeg venter som oftest på selskap både til 8 og nærmere ni, og de siste kommer ofte til hytta rundt halv 11.

På veien innover hadde jeg gått forbi et svensk par. De kom inn til hytta litt etter meg, og vi fikk en hyggelig stund da vi spiste.

Og som vanlig imponerer utsikten fra det runde bordet.

Det er tydelig at sommersesongen er i gang. ikke bare på besøket, men også hvor folk kommer gående fra. Denne fredagen kom det folk fra Mån. Det kom folk gjennom Røssdalen og selvsagt også fra Hunnedalen.

Flere skulle videre til Sandvatn. Her er det muligens den nye hytta som drar folk.

 Rundturen Hunnedalen, Blåfjellenden, Sandvatn og retur til Hunnedalen, er både kjekk og grei. Ingen dagsetapper er over tre-fire timer, så turen er overkommelig selv med unger.

Også dette året var blomstene i Oleskaret plukket. Jeg mener det er Marihånd av ett eller annet slag, og så fine at noen ønsker de på bordet i hytta. (Det står skilt om aturvernområdet rett under....)

Og mens vi snakker om blomster. Det ser ut til å bli et godt multeår. Det sto noen multekart nær hytta i forrige uke. De var nå borte, men det var kommet noen nye kart litt lengre på stien. Oppe i skaret mot Hunnedalen står det mange blomster og det ser ut som om mange vil bli til bær.

At sommeren er kommet kunne også merkes på steinskvetten. Den plystert bortover store deler av veien. Ikke samme fuglen, men fler etter hver andre.  Den hopper fra stein til stein og tar følge et stykke før den overlater ansvaret til neste fugl.

Det var fort  gjort å få hytta i stand til de neste gjestene. Jentene og familien vasket gulver, mens jeg ryddet og fikk på plass ting og tang.

Hytta er i god stand for neste omgang.