Midt i fellesferien på Blåfjellenden.

Det er kjekt med mye folk på hytta.

Tidligere sa jeg at hyttene i Frafjordheia var Norges best bevarte fellesferie hemmeligheter. Det var nesten ikke folk midt i ferien, selv om været var bra og det var fine forhold for en fjelltur.

Det er ikke slik dette året. Da jeg kom til hytta på mandag, ventet jeg ikke tom hytte. Nesten alle sengene var bestilt, og det ville antakelig komme folk som ikke hadde bestilt. Muligens ikke direkte «stinn brakke», men bra belegg.

Nå var været denne mandagen i felleferien ikke det aller beste. Tåke og lett regn, og det hadde regnet litt tidligere. Det var ikke så mye vann i bekkene at det laget problemer, men nok til at det ble «vått».

Som alltid inneholder einerbuskene mye vann...

Inne på hytta var det tre stykker. En familie med en voksen sønn. De hadde tatt turen fra Flørli, opp trappene og til Blåfjellenden. De hadde tatt morgenferja innover, noe som betyr at de må være på Lauvik i sekstiden. Omtrent før fuglene har stått opp.

Siden nesten alle sengene var bestilt ventet jeg med å legge meg inn på den gamle hytta, men YR bestemmer...

Melder YR om flott vær, er det mange som tar turen til fjells, melder Yr om dårlig vær, holder folk seg hjemme.

Det kom ingen andre som hadde bestilt. Det kam bare to karer opp dalen fra Mån. De tok inn på annekset, og fikk den hytta for seg selv.

I følge protokollen var besøket denne mandagskvelden ikke noe å skyte av. Det hadde vært mye folk omtrent hver dag. Mye folk i den sammenheng betyr at mange av sengene ble brukt, men at det fortsatt var masse plass på hemsene.

Det er virkelig kjekt at Blåfjellenden blir brukt i ukedagene, og ikke bare i helgene. Dette er en trend som jeg har lagt merke til over flere år. Det er mye familier som kommer på besøk. Tidligere var det en god del gjenger fra samme arbeidsplass. Det kunne gi litt mye «fest og basar».

Med mange til stede på hytta, er det av og til nødvendig å minne enkelte på at det skal være ro klokka 11. Ikke alle synes det er en god ide, men hyttene er så pass dårlig isolert at selv vanlig prating kan forstyrre de som forsøker å sove.

De to karene som kom opp fra Mån, ville tilbake til bilene via Brådlandsdalen. Jeg kunne se de i bakken opp fra Fidjastølen. En lang bakke opp før de kunne ta fatt på stien over til Brådlandsstølene. Dette er en rute uten merking, og stien kan enkelte steder «forsvinne». Det er likevel helt greit å finne veien.

På vei tilbake møtte jeg en gjeng – antakelig tyske – ungdommer. De sto ved Fossebekken og lurte på hvordan de skulle komme over. Vannet i bekken var antakelig ikke over 5 cm høyt. For de uten erfaring med fjell og hei, kan selv små ting være et problem. Det kan være greit å huske dette når stien igjen må merkes...

Helt nede møtte jeg en mor med to små unger. De skulle på telttur. Eldste ungen var neppe mer en 4 år. Heldigvis kom faren bak – med STOR sekk...