Få folk i fellesferien på Blåfjellenden.

Kjekke folk og flott vær - inne i mellom.

Det var nesten 14. dager siden jeg hadde vært på Blåfjellenden. Det er ikke ofte det går så lenge mellom hvert besøk. Nå består jo turlivet av andre turer enn til Blåfjellenden, denne gangen var det en uke i England som hindret turen til Blåfjellenden. Jeg prøver som oftest å få til et besøk i uka i sesongen. Broderen var litt overrasket over at jeg ikke hadde tatt oppover dagen etter jeg kom hjem fra utenlandsturen.

Denne gangen ville det bli fra torsdag til lørdag. Værmeldingen for fredag var skikkelig god, og det var noen småting som måtte ordnes.

Alt på veien innover tok jeg igjen folk som også ville inn til hytta. Bare for en natt, men det gjelder jo de fleste. Værmeldingen for fredagen var så pass god at både de og jeg så fram til en solrik dag.

Mor og to døtre, ville antakelig få en skikkelig fin tur over heia på tilbakeveien.

Vi fire tok inn på hovedhytta. De andre hadde bestilt plass, men denne gangen var dette ikke helt påkrevd. Det kom ingen andre til oss.

Det kom et par fra Hunnedalen litt senere. De hadde med en hund. En ganske stor Samojed. Den ble plassert i bur i hunderommet, og må ha funnet seg godt tilrette. Jeg kunne i hvert fall ikke høre noe fra hunden.

I tillegg til de to jenten som kom med hund, kom det et par litt sent på kvelden. De hadde tatt morgenferja til Flørli og gått opp trappene før de tok fatt på turen over heia. Om trappene tas i bruk oppover, så er turen til Blåfjellenden noe lengre enn de oppgitte 6 timene (som gjelder om stien brukes.)

Det ble selvsagt en hyggelig kveld på Blåfjellenden – som vanlig. Jeg satt og leste til nesten halv tolv. Da ble det for mørkt i stua.

Det ble nok en fin morgen på Blåfjellenden. Vindstille og sol, men så pass kaldt at frokosten ble tatt inne. Gjestene kom seg avgårde, noen nedover dalen mot Mån og andre tilbake til Hunnedalen.

Alle fikk en fin tur i det flotte været.

Det for en del forbi i løpet av dagen. De som kom tidlig hadde ligget i telt. Noen på veien fra Hunnedalen og et par litt nede i Fidjadalen.

Senere på dagen kom det en hel familie fra Hunnedalen. De var på dagstur til Mån. Minstejenta var vel omtrent 12-13 år, men var helt klar på at turen ned dalen skulle gå greit.

Heiene rundt Blåfjellenden er ofte brukt av «sti-løpere». Denne dagen kom det en kar i firetiden fra Brådlandsdalen. Uten særlig oppakning, og med joggesko. Han ville også ned dalen til Mån, og mente at det kunne la seg gjør på rundt to-tre timer. Det blir noen og tyve kilometer tilsammen og en god del høydemeter. Både opp og ned.

Rundt 7 kom de første gjestene. En gjeng på 6 som hadde bestilt plass. Denne kvelden ble vi også 9 tilsammen, men fredagskvelden var vi alle samlet i hovedhytta.

Det kom to stykker – et ungt par – litt senere på kvelden. De tok mot Hunnedalen på lørdagsmorgen.