Første frostnatt på Blåfjellenden.

Frost og is og mange folk på hytta.

Vi er i oktober. Sommersesongen er nesten slutt. Når vi vender til neste kalenderblad – november,- kan det være så pass mye snø og vinter at det ikke er helt lett å komme innover mot Blåfjellenden.

Fortsatt er det høst. Det er blader på bjørkene. Myrene er gråbrune. Småfuglene er nesten borte, men noen få linerler flyr fortsatt rundt. På vei innover fredagskvelden var det snø i lufta, men ikke frost.

Da det klaret opp og ut over kvelden ble det kaldt, og frosten kom snikende. En fantastisk stjernehimmel, gjorde et besøk på uthuset nesten til en «opplevelse». Det trakk fra øst, og da temperaturen kom under null, ble det litt utrivelig å være ute.

Hytta var som vanlig tom da vi – broderen og jeg, kom fram i sekstiden. Det var bare 10 grader inne, og da hadde sola stått inn de store vinduene en times tid eller så. Det ble bålfyrt....

Det var bestilt sengeplasser, så vi regnet med å få besøk av andre ut over kvelden. Rett før det mørknet – i åttetiden, km det en amerikaner. Han hadde forsøkt å gå mot Sandvatn, men snudde på grunn av snø og vind i mot.

Vi fikk en hyggelig stund vi tre Karen var fra «prærien» og var vandt med å gå, men vårt lokale terreng var likevel en utfordring. Han var fra en sauefarm og de var, som her i Norge, vandt med å bringe sauene opp i fjellet om sommeren for så å ha de hjemme få farmen om vinteren.

Når vi også hadde andre ting felles, som fjell, tur og friluftsliv, ble det en kjekk kveldsstund.

Lenge etter at det hadde blitt mørkt, dundret det i døra. Det var 8 stykker. En fellestur fra DNT ung – voksengruppen var ute og gikk. Det ble plutselig liv og røre i hytta. Fullt av folk, mat som skulle lages og klær som skulle tørkes.

Voksengruppa i DNT-Ung er ganske fersk, og var (tror jeg) på sin første tur. Gruppe hadde i hvert fall ingen problemer med å finne seg til rette.

På morgenen ble det et lite kurs i kompassbruk – flaks at noen hadde glemt kompasset og at det kom i bruk.

Gjengen ville mot Sandvatn, og tok av gårde litt ut på dagen. Da var det fortsatt frost i bakken og greit å gå bortsett fra at gangveiene var svin-glatte.

Vi tok mot Hunnedalen, og det ble mange stopp for å prate med folk som kom i mot. En god del på dagstur, men flest på vei mot hytta og overnatting før retur til bilen.

For oss som gikk mot Hunnedalen var det nesten vinter. Det trakk kaldt fra sør og vi fikk den lille trekken midt i ansiktet. For de som gikk innover heia var det adskillig bedre. De fikk trekken bakfra, men også sola i nakken.

Enkelte plasser var det glatt. Der det dagen før hadde rent vann, var det når is. Vi måtte ut av stien og gå i terrenget et stykke, men det var helt greit å komme fram.

Det var en fantastisk dag, med sol og blå himmel. Det var vinter på toppen, men da vi kom nedover lia mot Hunnedalen i sola, ble det ganske varmt. En flott tur sent i sesongen.