Høsten er nesten over på Blåfjellenden.

Regn betyr lite snø og frost.

Dårlig vær hindrer ikke folk fra å besøke Blåfjellenden. Spesielt ikke i høstferien. Denne fredagen var det folk på hytta da jeg kom. Selv om jeg trodde det ville bli nok en ensom tur.

Det var ingen bestillinger, men så var ikke værmelding god heller. Når YR melder regn og vind, er det ofte få på tur i heia. Og jeg blir alene på Blåfjellenden, som forrige helg.

Denne fredagen var det egentlig ingen grunn til å holde seg hjemme. Selv om værmeldingen var dårlig, så ble det helt greit vær på turen innover. Nå var Fossebekken stor, og gikk hvit, men det var greit å komme over. Jeg måtte kjapt ned i vannet med en fot, men uten å bli våt.

Det var lukt av brent bjørk en stund før jeg kom til hytta. Noen hadde fyrt opp. Denne gangen var hytta varm og det var mulig å begynne å tørke klærne med en gang.

Mor og datter hadde tatt turen innover til Blåfjellenden på torsdagen. Meningen var å fortsette til Sandvatn og så til bilen. De fant fort ut at Blåfjellenden er et flott sted og bestemte seg for å bli værende et par netter.

Torsdag hadde de kommet til varm ovn og koselig hytte, men ingen hadde skrevet seg inn i protokollen. Det er dessverre noen som benytter anledningen til et rimelig opphold når det ikke er andre til stede.

Det ble et par hyggelige timer før vi kunne høre det dundret i døra. 5 jenter – alle fra samme familie, på sin årlige tur. De hadde gått fra Hunnedalen tidligere på dagen, og tatt en tur opp om Grønanuten. Fra Stølsro var kursen lagt omtrent rett mot toppen. Bratt enkelte steder forsto jeg...

Jentene hadde bra utstyr, men i regnet var mye blitt vått. Det ble tørking av klær. Og fyring i ovnen. Da gradestokken nærmet seg 30, måtte det lufting til. Varmen holdt seg hele natta, og selv på morgenen ble det ikke fyrt.

Jentene ville opp til toppen av Blåfjellenden, før de ville videre mot Sandvatn. Turleder var en av de som holdt i god stand og ville selvsagt besøke «sin» hytte. Gjengen tok ut på morgenen i et skikkelig regnvær. Det virkelig sprutet opp fra bakken. Nå holdt det verste regnet opp ganske snart, og de fikk antakelig en grei tur over heia. De hadde i hvert fall «været» bakfra, og det er mye bedre enn å få regn og vind i ansiktet.

Med god hjelp var det enkelt å få hytta i stand til nye gjester. Det var helt greit å jobbe litt. Ute var det slagregn og dårlig vær. Vi som ville tilbake til Hunnedalen ventet til omtrent elleve, før vi snørte skoene og tok fatt på tilbakeveien.

Det regnet, men så avgjort ikke slik det gjorde på morgenen. Både vaet i toppen av bakken og Fossebekken var større enn på fredagen.

Det kom i mot først et par og litt senere nok et par. Disse fire ville inn til hytta for en natt, og de spurte om det var mye vann. Og mye vann var det jo.

Jeg tror ikke at det bare blir disse på hytta, men antakelig blir det ikke så mange som forrige helg. Da hadde begge hytten 32 gjester.

Det er fortsatt greit å komme inn til hytta, men vinteren kan komme brått.