Det ser ut som om mange vil besøke Blåfjellenden denne sommeren.

Det er god plass til flere gjester.

Mandag og tirsdag så ut til å bli de eneste dagene med noenlunde vær, og det kunne passe bra å ta en tur innover til Blåfjellenden. Det var ikke noe spesielt jeg skulle gjøre, men det er alltid hyggelig å besøke hytta, og det kunne jo hende været skikket seg.

Det var litt kaldt da jeg startet, men ikke langt innover måtte jakken av. Jeg møtte to karer som hadde vært på hytta. De var godt fornøyd med turen. Jeg lovet å ikke si noe om skoene til en av guttene, så det nevner jeg ikke...

Litt lengre inne kom det en hel familie nedover lia. De hadde også vært på hytta og hadde hatt et flott opphold, men det hadde vært dårlig vær på turen innover.

Det er jo en del bakker oppover mot det høyeste punktet. Det blir liksom mye oppover uansett hvilken side du begynner, men til gjengjeld er det like mye nedover. Både Høgaleitet i Hunnedalen og Høgaleitet ved Blåfjellenden og hytta, er begge på 600 moh.

Nesten på toppen fikk jeg dagens forestilling. Rypemor med kyllinger, og hun ville selvsagt ha meg vekk fra ungene. Hun gikk foran meg med vingene slepende etter seg og da jeg ikke fulgte etter, kom hun en gang til, omtrent så nær at jeg kunne ha tatt i fuglen med stokken.

Like etter kom det to blide jenter i mot. De gikk nok glipp av forstilling. Jentene var antakelig ikke ute på sin første tur, for utstyret så ut til å være i orden, og sekkene ikke større en det de burde være.

På hovedhytta satt det et nederlandsk par. De hadde som meg kommet fra Hunnedalen, men spurte om det ikke var en annen vei tilbake til bilen. Jeg viste da stien fra gjeterhytta og langs Leitevatnet og ned til den vanlige stien, og morgenen etter så jeg de gikk nedover mot brua for å gå denne veien.

Litt ut på ettermiddagen kom far og to voksne sønner. De hadde gått opp Fidjadalen og var i god form, selv om de hadde kommet opp på en respektabel tid. De hadde i utgangspunktet planlagt en skikkelig langtur, men satset på å gå over Stutaheia til Lortabu og over Storeknuten til Sinnes. Noe som også er en skikkelig langtur.

De første som kom hadde ikke bestilt plass, men etterhvert kom det en gjeng med glade gutter, som skulle på en flere dagers tur, to jenter sammen som bare ville tilbake samme vei som de kom. Alle disse hadde bestilt. I tillegg kom det to andre gutter på sin første tur til en ubetjent turistforeningshytte.

Helt til slutt kom en enslig jente vandrende. Hun skulle også bare tilbake neste dag. Vi ble tilsammen 17 stykker som overnattet fra mandag til tirsdag. Det hadde også vært 10 stykker søndag til mandag.

Det kan virke som om besøket på Blåfjellenden er bedre – mer overnattinger – enn i fjor. Jeg kan i hvert fall ikke huske at det tidligere har vært så pass mye folk uten om helgene.

Jeg har i mange år sagt at Blåfjellenden er en av de best bevarte feriehemmelighetene, dette året er det mange som har oppdaget plassen. Jeg synes det er skikkelig morsomt.

På tirsdag dukket det opp en gjeng ungdom på sommerjobb for STF. De startet å lage en grop for å tømme dassen. I tillegg vil de også gjøre en innsats på hytten, som da vil være i god stand til flere besøkende.

Begge hyttene – og uthuset, bør nå være slik at alle vil synes det er greit å besøke Blåfjellenden.