29.06.2025

Lite folk og mye regn på Blåfjellenden.

En kjekk, men ensom tur.

På vei innover mot Blåfjellenden, bare et par hundre meter fra veien, holder Stavanger Turistforening på å bygge en turbohytte. Dette skal ikke være en vanlig turistforeningshytte, men en som kan brukes av familier. Som leier sin del av hytta.

Siden jeg går forbi på vei til eller fra Blåfjellenden, har jeg hatt anledning till å følge med på byggingen. Nå har holder de på å få på plass taket. Det blir spennende å se hvordan bygget blir når det er ferdig.

Nå holder jeg også på med å få på plass nye ganglemmer øverst i bakken opp fra Blåfjellenden. Det arbeidet tar tid. Disse lemmene er tunge. I hvert fall om de er våte og fulle av vann. Jeg sliter litt med å få dratt lemmen til der de trengs.

Skulle noen synes det vil være greit å ta i et tak, vil jeg sette pris på om noen av lemmen blir brakt til en plass der de kan gjøre nytte. Det er ikke så farlig om de ikke helt havner på rette plassen. Den jobben skal jeg ta meg av. Det er selve bæringen jeg sliter litt med.

Det var ingen andre på på Blåfjellenden da jeg kom, De siste som hadde vært innom, hadde forlatt både hovedhytta og annekset ren og ryddig. Det var virkelig kjekt å komme frem og ikke måtte begynne å jobbe.

Det ble litt rydding,. Jeg satte stoler på plass, satt vekk ting som sto på benkene og sjekket brannalarmene. Det tok ikke lange tiden. Så var det tid for litt mat. Jeg hadde håpet på å kunne sitte ute å spise,

Værmeldingen mente det ville være overskyet fram til i to-tiden. Da skulle det begynne å regne. Jeg hadde litt sol innover og håpet at Yr tok feil. Regnet kom litt senere, og det holdt ikke opp før tidlig neste morgen. Jeg måtte kle på regntøy for å hente ved i uthuset.

Det kom ingen andre den dagen. Jeg ble alene i annekset, og hovedhytta lå mørk og tom. Det var egentlig litt greit, for været var avgjort ikke bra. I tillegg til regn, blåste det og temperaturen var ikke sommerlig.

Det var bestillinger for neste dag. 8 sengeplasser på hemsen i annekset var bestilt. Jeg tror det må være en gjeng speidere eller liknende – fra Danmark. De var antakelig på en rundtur, og jeg ville ikke møte denne gjengen på min vei mot Hunnedalen.

Det var og bestilt to sengeplasser i Hovedhytta. Jeg trodde muligens jeg ville treffe disse på veien tilbake. Da jeg kom til Saftbekken satt det to jenter på noen steiner. De var på vei mot Blåfjellenden, men ville ligge i telt.

Siden det hadde regnet hele natta var bakken våt. Jeg anbefalte å gå over brua og bort til en liten høyde ved siden av et lite tjern. Oppe på den høyden pleier det å være mulig å finne en noenlunde tørr flekk for et telt.

Værmeldingen fremover var ikke god. Det var snakk om mye regn. Jentene ville likevel videre til Sandvatn dagen etter.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar