Kjekke gjester og mye jobbing på Blåfjellenden.

Gulvet i hovedhytta ble flott.

Bare et kort stykke innover i heia, kon det folk i mot på denne turen. Nå var det far og sønn, som hadde overnattet i telt, men de hadde vært innom Blåfjellenden for lunch. Det ble en riktig hyggelig stopp og prat denne gangen.

Det var ingen bestillinger for natta mellom tirsdag og onsdag. Værmeldingen var heller ikke helt bra, med overskyet var og litt vind. Det ville nok komme folk, men forhåpentlig ikke for mange. Jeg hadde tenkt å lakke gulvet i hovedhytta.

De første som dukket opp var et par blide og greie jenter. De var på rundtur til Blåfjellenden, Langavatn og Sandvatn. Litt ut på kvelden kom det også to godt voksne herrer. De var på en litt kortere tur en jentene og ville bare innom Sandvatn i tillegg til Blåfjellenden.

Til slutt kom mor og sønn – med hund. De hadde startet ganske sent og kom fram i kveldingen. Hunderommet ble bestilt på morgenen, og derfor fikk jeg ikke med meg at det ville komme folk. Disse to satset sterkt på en langtur nedover Fidjadalen dagen etter.

I tillegg var det andre på tur. Litt sent på kvelden, kom det en kar opp Fidjadalen – etter å ha kjørt en bil til Lortabu, for så å sykle til Eikeskog, og så løpe opp til oss. Han var ikke sikker på om han ville stoppe på Blåfjellenden.

Karen kom likevel inn til oss i annekset, og stoppet en stund. Vi fikk en skikkelig hyggelig stund, der han fortale litt om løpet som skulle gå forbi Blåfjellenden -fra Ålgård til Sirdal. Han var «bare» på en treningstur fra Eikeskog til Lortabu, og planla å være ved Lortabu i 11-tiden – på kvelden.

Det var en hel del andre også i heia. Det kom tre karer fra Flørli som forsatte videre nedover Fidjadalen. Det var utlendinger som ville videre innover mot Langavatn, før de skulle slå opp teltet, og det kan ha gått noen forbi uten at jeg registrerte det.

Nå var jeg inne for å jobbe. Siden jeg hadde startet tidlig, var det en del av dagen igjen da jeg hadde spist lunch uten for annekset. Bare det å finne fram verktøy, lese bruksanvisninger, rydde stua i hovedhytta tok tid.

Så var det hovedjobben. Slippe -ganske lett – over hele gulvet, for så å rengjøre gulvet med gulv-vask. Spesialmiddel for å gjøre gulvet klar for lakk. Det var temmelig skittent vann jeg heiv ut – to ganger. Det ble rent.

Ut på kvelden var gulvet så pass tørt at jeg kunne gå i gang med lakkingen, Som i seg selv ikke er en tung jobb. Middagen ble litt utsatt i forhold til at jeg vanligvis spiser middag i åtte-tiden på kvelden. Det hadde vært en lang dag.

Med tørketid på opp mot ti timer, ville gulvet være klar for en ny omgang med lakk på morgenen. Jeg kom i gang med strøk nummer to tidlig, men etter det var det bare å vente på at ting skulle tørke. Det er litt kjedelig å vente på lakk som tørker.

Alle gjestene på annekset hadde tatt ut ganske tidlig., og jeg så ikke andre før et utenlandsk par gikk forbi på ettermiddagen. Nå var det andre ting som også måtte gjøres, så det ble bare litt kjedelig inne i mellom.

Etter 8 timer – i femtiden, håpet jeg lakken var tørr nok til at jeg kunne snike meg inn – på sokkelesten, for å rydde på plass i stua. Det gikk antakelig grei, så nå var hovedhytta klar for nye gjester.

De traff jeg på veien tilbake mot Hunnedalen. Far og sønn, som ville inn til hytta for en overnatting. Det kan være at det kom andre også, men de to kunne bli alene.