Vinteren nærmer seg på Blåfjellenden.

Kortere dager og lengre netter.Det nærmer seg slutten på september, og høsten har kommet i heia. Fortsatt er det grønne marker og blader på bjørkene, men oppe i høyden har myrer og marker fått høstfargen. Det blir mørkt tidligere og tidligere på kvelden.

Jeg synes høsten kom tidlig dette året. Det synes jeg antakelig hvert år. En liten sjekk i loggen viste at det er omtrent i midten av september høsten virkelig viser seg i heia. Det som skiller enkelte år er at det av og til kommer en periode med virkelig bra vær i september – nesten sommer.

Dette året ser det ut til å bli en september med mye regn og få dager med godt turvær. Det var god værmelding for både mandag og tirsdag. Det hadde fått noen til å ta på tur, utenom helga. Det var en gjeng som gjorde seg klar til å dra innover da jeg kom til parkeringsplassen i Hunnedalen.

Det var seks stykker, som alle var godt kledd for en heiatur. Noen norske og andre fra Amerika. De ville inn til Blåfjellenden, som første stopp på en tre- dages tur i Frafjordheiene. Dagen etter ville de over Stutaheia til Sandvatn og neste dag ned til Lortabu.

To stykker var på vei mot Lortabu for å sette igjen en bil der, som da står klar til transport tilbake til Høgaleitet. Gjengen mente de ville bruke fire timer innover. Jeg startet litt før og var inne ved hytten en stund før disse kom ned bakken.

Det ble litt rydding på hovedhytta, men stor sett så det bra ut der. Det var ikke fullt så bra på annekset. Der hadde de siste, og antakelig de før det, ikke gjort spesielt mye. Det kom mye sand, rusk og rask på sopebrettet da jeg tok en omgang med kosten.

Jeg hadde ikke helt bestemt meg for om jeg skulle ligge over til neste dag, eller ta ut samme dag, og lage en skikkelig dagstur av det. Litt ut på ettermiddagen – etter at gjengen fra parkeringsplassen var kommet i hus, tok jeg ut mot Hunnedalen.

Det var bra turvær og greit å gå, men en tur både inn og ut er en skikkelig langtur, som jeg ikke går så ofte lengre. Litt oppe i bakken, kom det to karer i mot. Det var de som hadde kjørt mot Lortabu. Nå fikk de i tillegg en tur til Ålgård.

Det skjer omtrent en gang i året at det kommer folk til Blåfjellenden med sko omtrent uten såler. Den ene karen hadde merket at skoene ikke var i orden, og de tok turen til butikken for å kjøpe nye sko. De hadde brukt mindre tid innover enn de andre.

Jeg hadde ikke ventet å treffe flere på vei mot Blåfjellenden. Ved Saftbekken kom det et par i mot. De ville inn til hytta og «bare» ta turen tilbake dagen etter. Da jeg traff de siste, var det halvveis innover. Klokka var omtrent halv syv, og de hadde da en og en halv timer til det ble mørkt. Det burde gå greit.