Sen høst og sterk vind på Blåfjellenden.

Det var likevel kjekke folk på tur.Fortsatt er det mange som vil til Blåfjellenden for en overnatting. Høsten er tiden for fjelltur, og det har vært bra besøk på hyttene til nå. Ikke alle tar pliktene like alvorlig. Forrige uke var det folk som virkelig la litt arbeid ned i å forlate hytten i god stand.

Denne uka var det ikke like klart at gjestene hadde tatt sine plikter like alvorlig. Det var mye rusk og rask rundt om og jeg tror ikke noen av fillene eller moppene var våte. Det var ikke mye vann i bøttene på hovedhytta, men heldigvis var det vann i annekset der jeg holder til.

Så pass sent i sesongen kunne det godt vøre frost og kaldt, Denne dagen var det bare vind, men det gjorde at temperaturen inne i annekset var godt under ti grader. Det tok tid å få opp varmen, og selv noen timer senere var det under 20 grader.

Nå var det greit å hive ovnen full av ved, for så å ta en omgang på uthuset og i hovedhytta. Da fikk annekset litt tid på seg til bli noe varmere. Det går med en sekk ved for å få opp varmen og fyre litt gjennom natta.

Jeg gikk innover tidlig på dagen, og så spor av folk som hadde gått tilbake. Jeg så ingen andre, men det var bestilt 4 sengeplasser. Ut over ettermiddagen gikk jeg og kikket etter folk. Klokka 5 pleier å være tidspunktet da nye gjester dukker opp.

Det ble mørkt i syv- tiden, uten at noen hadde vist seg. Jeg tente stearinlys og sørget for at vinduet mot stien fra Hunnedalen ville vise. Først godt over åtte så jeg lys fra hodelykter dukke opp over kanten. Det var alle fire som kom sammen. To par, som var ganske vant med turer og fjell.

De to jentene snakket om å løpe tilbake til Hunnedalen dagene etter. Om de gjennomførte planene er jeg ikke sikker på. De kom i hvert fall ikke forbi meg før jeg var nede på parkeringsplassen. Nå var vinden så pass sterk at det muligens valgte å gå i stede for å løpe.

Guttene hadde planer om å gå opp til Langavatn og så fortsette over Strålaus til Sandvatn etter en liten pause. Nå var værmeldingen ikke helt bra for en slik tur. Det skulle blåse over 20 m/sek – i kastene, og på Strålaus er det ikke mye å søke livd bak.

Nå var karene godt kjent med fjell og vær, og med to i følge (De hadde også med In Reach, om det virkelig skulle være behov for hjelp) så det ville helt sikker gå ganske greit. Dagen etter ville de fra Sandvatn ned til Lortabu. Værmeldingen for den dagen var ikke helt bra – med regn.

Siden klokka ble skrudd tilbake, kommer mørket ganske fort på. I overskyet vær, vil det bli temmelig mørkt alt i seks-tiden. Det gjelder å ha med lykt – og strøm på lykta. Det hender folk stoler på telefonen for å få lys. (Den kan lades via USB i begge hyttene.)

På vei tilbake til Høgaleitet i Hunnedalen, kom det en stor gjeng i mot – i to puljer. Slik jeg forsto det, var det studenter å tur. De hadde vinden bakfra og fikk nok en grei tur inn. Været dagen etter kan ha vært litt dårligere...