Stien ned Fidjadalen

På fredag 14. september var det mye vann i elva. Nå har jeg ikke vært nedover i det siste, men ut fra erfaring, så mener jeg det ville bli å vasse ute i elva med Fidjafossen. Jeg tror nok det var mulig å komme frem, men litt nifts ville det nok være.

Det er med andre ord ikke alltid mulig å gå ned dalen når vannføringen er stor.


Rett over Fidjafossen - oktober 2009 med lav vannstand

 Det var den på fredag, men alt lørdagsmorgen var elva sunket så mye at det ikke ville være noe problem.
Det er her og nede ved Grønatjødnå jeg har hatt de største problemene med å komme forbi.  En gang måtte jeg krype langs fjellveggen her for å unngå å vasse i elva. Det skulle ikke så veldig mye mer vann til før det ble farlig å komme forbi her.

Bra belegg på Blåfjellenden denne helga.

Denne helga fikk jeg anledning til å ligge over på Blåfjellenden fra fredag til søndag.  Det var ikke meldt noe særlig bra vær, men jeg håpet at det skulle bli mulig å male.

Det ble ikke vær til maling.

Da ble det å gjøre andre ting. Det blir aldri tomt for oppgaver, og det er mer et spørsmål om prioritering enn å lette etter jobber.

Denne helga fikk jeg gjort en del nødvendige ting inne – det ble rent på dass, og sekkene med boss havnet på rett plass… og det ble gjort noen andre små ting.

Blandt annet må brua over Leitebekken ordnes. Den burde vært skiftet ut med en fast bru. Det  står på planen, men ting tar tid, og det er en prioritering.

Men jeg hadde lyst til å jobbe mer utendørs. Det har ligget noen planker rundt hytta. Disse ble slept etter stien til en del myrsøkk og lagt ut over.  Det blir litt mindre søle å tråkke i. Det betød en del sliting på plankene og en del graving, og det viser ikke mye igjen, men det er bedre enn ingen ting.

Denne helga var det godt besøk på hytta. Vi var over 20 stykk natt til lørdag og hele 51 stykk natt til søndag.

Med så mange overnattingsgjester er det en liten utfordring å få plassert alle.  De 4 siste måtte ta til takke med madrasser i stua, og paret som kom rett før valgte å ligge på det lille kottet opp av trappa. De må ha vært gode venner for der er det trangt.

Men uansett, det var rolig og alle i seng før klokka 11.  Det er ikke alltid slik. Det hender at noen sitter opp og ”fester” ut over natta, men det går ikke med så mange på hytta. Regelen er at det skal være stille klokka 11.

På annekset hadde vi besøk av en gjeng som skulle til Røssdalen/Fossan. Jeg hadde svart på spørsmål fra denne gjengen, og det er jo morsom da å få besøk av de du har hatt kontakt med på nettet.

Blåfjellenden Flørli

Søndag gikk turen fra Blåfjellenden til Flørli. En grei tur, som ikke byr på problemer. Det eneste måtte være at det kan være enklere å krysse Nordånå helt oppe ved Jomfruvannet, ved stor vannføring. Overgangen er merket et stykke nede i elva.

Det er nesten blitt en tradisjon at en av lederene i Stavanger  Turistforening dukker opp på mine langturer. Forrige gang var det formannen og denne gangen var det ny daglig leder Preben Falck.

Det ble lenge å vente på båten ut fra Flørli på søndag. Den første var full.
Det gjelder med andre ord å bestille. 

Denne gangen ble ventetiden forkortet med en hyggelig prat med ny daglig leder Preben Falk. Han, sammen med tre andre hadde tatt turen fra Vinddalen, innom Skåpet og til Flørli. Det fine været ut over dagen gjorde at turen ble avviklet på en grei måte, og han kunne godt anbefale andre å ta samme turen.
Han trodde den  kunne avvikles på en 4-5 timer ogda er det mulig å komme hjem på en rimelig tid. Men for sikkerhets skyld, bestill plass på båten.


Preben Falck på Flørli



Gulvvask

Etter nok en overnatting på Blåfjellenden, begynner jeg å lure på om folk har problemmer med å se oppslagene på dørene i hvert rom.

Det skjer dessvere oftere og oftere at folk "glemmer" å vaske gulvene. Denne gangen var det ingen som tok i hverken kost eller fille.

De fleste koster over gulvet, men det å vaske er ikke lett.
Det står på oppslag, og som nevnt, bak hver dør: Gulvet skal vaskes - hver gang....

Spesielt opp, er det lenge mellom hver gang det blir vasket, Og for den saks skyld også lakket. Nå er heldigvis ikke så mange som ligger på hemsen, men det trengs likevel renhold.

Det kan være at noen ikke vet hvordan det skal vaskes?

Erfaring med nytt vaskeutstyr på Blåfjellenden

Det siste året har jeg forsøkt med svaber som vaskeutstyr på annekset. Utgangspunktet er at de  aller fleste i dag bare koster over gulvet uten å vaske, både på hovedhytta og annekset.
Jeg  har fjernet alle de gamle gulvfillene, og satt fram en haug med svaberfiller, sammen med vaskeutstyr på annekset.

Og hva så med vask.  Besøket på annekset er mindre enn på hovedhytta. Det er nok enklere å få gjort rent på annekset fordi gulvflaten er mindre.

Det kan synes som om, spesielt ungdom, kjenner bedre til svaberteknikken enn den gamle måten å vaske på.

Min oppfatning er at det oftere blir gjort rent, og at vaskingen (når det blir gjort) ikke blir dårligere enn med tradisjonelt utstyr.

Ulempen er at svaberfillene ikke blir rengjort. De henges opp til tørk uten å bli skyllet opp eller de blir skyllet, men dette ikke er godt nok. Det kan skyldes at det faktisk må koking til for å få rengjort greiene, men jeg tror helst at de bare blir hengt opp "skitne".  Dette må testes nærmere.

Dette er i grunnen ikke dårligere enn hva som skjer når det brukes de gamle vaskefillen, for de blir aldri vasket.
Jeg har kjøpt inn 10-12 svaberfiller, og ut fra erfaringen så vil fillene kreve utskifting eller vask to- tre ganger i løpet av sesongen.

Oppsummert:

Nytt vaskeutstyr gir (marginalt?) bedre renhold.

Det krever mer oppfølging i form av vask av svaberfillene. (Noe som aldri blir gjort med de gamle gulvfillene)
Dette kan avhjelpes med å kjøpe inn flere filler - omtrent som for tørkehåndklær, men i mindre omfang.

Prisen for vaskeutstyret blir høyere, og det vil krever at også svaberfillene kommer med på handlelisten når utstyret skal anskaffes.

Jeg tror likevel dette er fremtiden for å få til bedre renhold.

Som en liten "bonus" vil en overgang til svaberteknikk også medføre at vi må ha dedikert vaskeutstyr til doen.
Jeg bruker selv egen bøtte og egen kost (vanlig kort støvekost), men dette bør i så fall merkes for do renhold.

Eget vaskeutstyr til doen, vil kunne gi hyppigere og mer hygienisk renhold her.

Litt utvendig vedlikehold på Blåfjellenden 11. august 2012

Denne helgen ble det anledning til å få gjort litt nødvendig malerarbeid på Blåfjellenden.  Malingen kom opp med utstyret rett før påske, og vi hadde lagt opp til å male tidligere.
Men det regnet.
Som det har gjort nok så mange helger. Og de helgene det ikke har regnet, har jeg tilbrakt i utlandet.

Denne helga stemte det meste.

Jeg hadde lagt ut malerutstyret fra mitt avlåste rom til utstyrslageret. (Det luktet, og jeg likte ikke å ha malingen stående på rommet...) Noen skikkelig kjekke folk hadde tatt seg bryet med å male en gavlvegg, slik at min jobb overkommelig, med tid til overs for noen andre oppgaver.  Jeg vet ikke hvem som har gjort jobben, men takk skal de ha uansett.

Har andre lyst til å ta i kosten, så er det bare å gå igang. Malingen vil bli ødelagt i vinter, og det er fortsatt nok til å male en hel hytte.

Jeg liker ikke å male.  Det gjenstår noe arbeid hjemme fra 2010, og bestyrerinnen mener nok at jeg burde prioritere litt anderledes, men når jeg først må ta i kosten, er det kjekkere å gjøre det på Blåfjellenden.

Det er høyt opp til gavlen. Men med en god stie, som står støtt, gikk det mye bedre enn ventet. Det var mulig å jobbe, uten å holde krampaktig i kosten....
Siden det alt var malt på annekset, så fikk jeg også malt yterveggen på skuten. Her trengtes det maling nederst mot bakken.
Alt i alt var jeg fornøyd med malerjobben.

I tillegg til malerjobben ble det også tid til litt andre ting.  Jeg satte nye filtsko på stolene i den gamle hytta og fikk kastet en god del gamle ting. Litt generell rydding må til.  Strømagregatet startet på første drag.... (Puh)

Det lå også en Bergans shorts som så helt ny ut, og om noen savner denne, så er det bare å ta kontakt.

Den nye hytta ble grundig rengjort på lørdagsmorgen av en familie som lå over noen dager for å plukke blåbær.
De bar tungt mot Hunnedalen på lørdags formiddag. De må ha fått med seg over 20 liter, og ville plukke mer på turen over haugen til Høgaleitet i Hunnedalen.

Stranddalen

Et besøk på Stranddalen har egentlig ikke noe med Blåfjellenden å gjøre, men når en treffer selveste formannen i Stavanger Turistforening, og får anledning til å snakke om hytta, så gir det uansett en god anledning til en liten rapport.

Og litt reklame for Stranddalen.

Per Hanasand formann i Stavanger Turistforening

Sammen med bestyrerinnen har jeg de siste årene hatt en tur til Stranddalen i ferien for å se om bergjunkeren fortsatt blomstrer. Suldal er en av to plasser i Norge der denne blomsten er funnet.

Bergjunker

Og vi har truffet folk fra turistforeningen på disse turene. Denne gangen som sagt formannen.
Vi fikk en liten drøs om jubilet og besøket.

Stranddalen er en perle, og vel verdt et besøk, ikke bare for å se botanikk, men også for å få et rolig og bekvemt opphold med god mat.
Vi ble som vanlig godt mottatt og det ble tid til en drøs om fjell og hytter. Når det i tillegg er andre fjellfolk, så blir det trivelig.

De har til og med dusj.....

Jeg håper en dag å få vann utenfor hytta.