09.09.2013

Litt mindre vassing i myra mot Sandvatn.

Planker i stien.

For et par år siden forsøkte jeg å gjøre det enklere å krysse myra rett nedenfor hytta. Det gjelder på stien mot Sandvatn. Her er det surklemyr det meste av året, og det er lett å bli våt i skoene. Det er opplagt ikke et sted for bare joggesko. De første lerkeplankene fløt vekk i vårflommen.  Det måtte med andre ord finnes en annen løsning.
Turistforeningen har ”masseproduser” en standard gangvei.  Den er tre planker bred og ikke for lang. Den passer antakelig inn de fleste plassene.
Inge Marton hadde kjørt inn en 20-25 lemmer i vinter. De lå i en dunge et stykke fra myra. Jeg hadde selv bedt om at han la de over myra. Dette for at disse ikke også skulle flyte vekk.
Denne helga fikk jeg anledning til tilbringe flere dager på hytta.  Det ville passe godt å få lagt ut disse lemmene i myra. Noen må gjøre jobben, og denne ”noen” ble da meg. 
Heldigvis at jeg hadde satt av flere dager til jobben. Fredagsettermiddag kom regnet – i bøtter. Det surklet og rant over alt. Ånå steg med over en halvmeter i løpet av en time.
Før jeg kunne begynne på selve jobben måtte lemmen på plass i myra. Det ble å bære til kanten av myra, så legge ut lemmer til der de skal være, og til slutt ta opp opp bære  på plass de jeg hadde brukt til å gå på.
Ting tar tid, og det var tungt arbeid, men lemmen kom på plass.
Det tar litt tid å finne rett plass for ”greiene”.  Og etter de er kommet på ”rett” plass må det en del finjustering til.
Og så var det å ta fatt på jobben med å feste lemmen til pinner som ble slått ned i myra.
Heldigvis har jeg aggregat på hytta, og heldigvis hadde ingen brukt opp bensinen til å lade mobilen.
Det er enklere å feste med skruer enn å slå inn lange spiker med en hammer. 
Jobben var gjort på lørdagsettermiddag. Om resultatet ble bra får andre vurdere. Det er i hvert fall mulig å gå tørrskodd over deler av myra.
Jeg er nesten sikker på at kommentaren kommer til å gå på noe sånt som: ”men hvorfor er ikke hele myra ordnet?”.
Det kommer, men ikke så brått.
Det ble offisiel - høytidlig - åpning lørdag. 3 karer som kom fra Hunnedalen på fredagen ville til Sandvatn på lørdag. De fikk være de første til å ta i bruk den nye stien. Sermonien ble selvsagt foreviget. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar