Sommertur i sommervær.

Og sauene er på vei innover.

Dagens tur fra Blåfjellenden til Hunnedalen må betegnes som fantastisk.  Intet mindre.

Det var sommer. Selv helt øverst var det varmt. Og helt feil med lange bukser og ullbluse. De hev jeg da også av. Det er ikke ofte jeg har gått omtrent uten klær i heia. Denne dagen var det ikke bare mulig, men nesten nødvendig. 
Med sola i mot og med trekken bakfra, ble det hett. Også over snøfennene.  Det er vanskelig å beskrive det perfekte. Men det må vare innslag av varme, lite vind, tørt i bakken, sol, snø, rype i lia, spor av dyr, og Grepplyngen i blomst. Alt dette var tilstede i dag. Det var forhold til være glad i.

 

Og så var det også dagen for det ultimate vårtegn. Sauene var på vei innover i heia.

Jeg så sporene, da jeg kom til stidelet.  Sauefolka må ha startet tidlig. Og i Hunnedalen ble jeg fortalt at det hadde vært på vei i syvtiden.

Ved Ølbakken passerte jeg sauedriften som var på vei mot Blåfjellenden. 8-9 stk som jaget på, men de fleste skulle tilbake samme dag.

Det vil bli folk på Blåfjellenden natt til søndag. Noe annet ville forresten være helt feil i detfantastiske værer. Jeg møtte en familie barn på 4 og 6 rett før Fossebekken.  De ville nok bruke god tid innover.

Jeg møtte også et par i Oleskaret. De snakket om Sandvatn. Det kan bli en lang tur over snøflater, men i det været som var, vil de uansett ikke kunne gå feil.

Og det var to par som også startet fra parkeringsplassen i det jeg kom ned. De skulle til Blåfjellenden.

Det er fortsatt en god del fenner øverst, men de er nå helt greie å gå på. Og nederste er så godt som all snøen vekke i stien.  Det er fortsatt mye vann i bekker og elver, men ikke mer en det som er vanlig om det har egnet en del.

Ved stidelet mot Fidjastølen, står det et skilt som viser veien mot Blåfjellenden. Forrige uke kunne jeg ikke se skiltet. Denne uka sto det bare halvveis nede i snøen. Det smelter godt.

Nede på parkeringsplassen kunne jeg godt ha snudd og tatt turen innover igjen.