Mange på Blåfjellenden midt i uka.

Så var vi på tur igjen.

Det ble nok en tur til Blåfjellenden, denne gang for å jobbe. Sammen med Egil og Helge. Vi måtte inn for å ta i mot noen lass som ville komme med helikopter. Og samtidig skulle vi forsøke å få ut en del "boss".

En jobbtur, eller dugnad om det passer bedre.

På vei innover traff vi ikke andre, men inne på hytta var det mange gjester. Det var folk på alle rommene i "gamlehytta". Den store hemsen var ledig, men da passet det bedre å ta inn på annekset.
På hovedhytta var det en god blanding av folk. Omtrent som vanlig var det en familie, denne gangen foreldre med 4 unger. Den minste ikke særlig over skolealder...

De hadde brukt 7 timer inn til hytta, og hadde en lang stund lurt på om de var på ville veier. Turistforeningen sa 3 timer...

Og de hadde gått dobbelt så lenge.  Heldigvis kom de til rett hytte, selv om det tok lang tid.  Hvor lang tid det tok tilbake vet jeg ikke, men helt sikkert kortere enn 7 timer.

Eller hadde hytta også denne gangen besøk av et hyggelig ungt par - på sin første tur til Blåfjellenden. Og slik jeg forsto det, uten særlig mange turer til andre hytter før det.

Det er litt spesielt for Blåfjellenden - tror jeg. Dette er en hytte som mange bruker på sin første tur. Og med utsikten fra stua i gamlehytta, kan jeg godt forstå det.

Det kom også to stykker fra Flørli. Det var de eneste som ikke kom fra Hunnedalen. I motsetning til andre ganger da jeg kan være alene som kommer fra veien.

På annekset var det unger - mange unger - og folk...

Tre mødre med unger og venner av ungene, tilsammen 9 stykker. Da vi kom ble den ynge del av gjengen ganske raskt bedt om bruke "innestemme". Lydnivået var høyt.

Nå ble lydnivået ikke mindre da det viste seg at en av gutten hadde fødselsdag. Det måtte jo markeres. Det er ikke så ofte fødselsdagen blir feiret på tur.

Det var en blid og grei gjeng å dele bolig med for en natt. Vi fant oss fort til rette, og gjengen var så pass turvant at det ikke var mye som var ukjent. Dette var folk som hadde brukt selvbetjente hytter før.
De tok i hvor det trengtes. Hentet vann, ryddet og vasket gulvet før de dro tilbake mot Hunnedalen.

Før vi dro kom det nye gjester. En gjeng ungdommer som kom fra Hunnedalen. Her var arbeidsdelingen grei, jenten laget mat, og gutten vasket opp.

Dugnadsgjengen - Egil, Helge og meg, startet med å samle en masse ting som burde kastes. Det ble fort fullt i to storsekker. I tillegg fikk vi opp en hylle i skuten på annekset. Det ble tatt en grundig vask og rydding på uthuset. Alle de gamle vinduene, som ble skiftet for mange år siden, ble endelig tatt med for å kastes.

Den samme behandlingen fikk også en gammel vindusrute  som har ligget under "gamlehytta" så lenge jeg har vært der - fra starten.

Vi fikk også ordnet lyset i annekset. Batteriet ble skiftet. Da vi gikk virket lyset, og det skal bli spennede å se om nytt batteri gjør susen, eller om panelene må flyttes.

Helge brukte tiden på å få på plass ganglemmen som var kommet inn i vinter. Nå er stien mot Sandvatn enda bedre.

En god jobb, spesielt i pisseregnet....

Helikopteret hadde med seg en masse "treverk". Adskillig mer enn det jeg tror er nødvendig, og det er alt en god del treverk fra før under annekset.
Vi fikk i hvert fall plass til all materialen under hytta. Nå gjenstår det bare å se om alt blir brukt.

Det var tre glade og fornøyde karer  som tok hjemover på torsdagkvelden. Etter 11 timer på "jobb" gjensto bare 2-3 timer til bilen.