En litt spesiell lørdagskveld.
Høsten var tidligere toppsesong for
besøk på Blåfjellenden. Det har i de siste årene jevnet seg ut,
slik at det stort sett er folk hele tiden. Også midt i ukene.
En ting påvirker besøket mer enn mye
annet – YR. Det er helt tydelig at værmeldingen betyr mye for
turlysten. Likevel er det alltid «noen» som trosser vær og
værmelding.
For de som ønsker å få med seg
høstfargene, begynner det å haste. Det kan ikke være mange dagene
til før bladene faller. Vinden om natte tok med seg mange. Jeg fikk
med meg høstfargene både i regn på veien inn og i sol på vei
tilbake.
For egen del ble det ikke besøk på
Blåfjellenden fredagskvelden som vanlig. Ekstremvær (i godt
kompaniskap med Bestyrerinnen) gjorde at jeg holdt meg hjemme.
Lørdagsmorgen hadde været roet seg, selv om det ble meldt om både
kuling og mye nedbør. Bestyrerinnen var fortsatt skeptisk til at jeg
tok av gårde.
Det var også andre som var skeptisk
til været.
Jeg sjekket forhåndsbestillingene før
jeg dro. Det var bestilt tilsammen 9 sengeplasser natt til søndag.
Jeg mente at jeg ikke ville bli alene
på hytta om jeg dro oppover. Det var ingen andre biler på
parkeringsplassen...
Det var ikke spor av folk innover, men
jeg startet så pass tidlig at folk normalt kommer etter meg til
hytta. Været innover var ikke så ille som meldt. Det blåste, men
ikke over 10-12 m/sek, selv på de verste plassene. Det regnet, men
langt fra så mye som værmeldingen meldte.
Det lå noen små flekker med snø/slaps
på toppen, og det ble kaldt i vinden. Den kom rett i mot, og i
regnbøyene ble det kaldt i ansiktet.
Med så pass mange bestillinger ville
noen sikkert dukke opp. Det kom ingen. Jeg ble alene på hytta denne
natten.
Været må ha skremt folk fra å ta
turen innover.
Det kom nedbør senere på kvelden, og
vinden frisket godt på, men for meg som satt inne med fyr i ovnen,
var det helt greit.
Da jeg kom inn og fikk vrengt av med
ytterklærne, var det ikke helt like greit. Temperaturen inne i stua
var godt under 10 grader. Og det tok ganske lang tid før jeg fikk
opp varmen i hytta.
Det ble et par timer med bål-fyring i
ovnen, og nesten en hel sekk med ved gikk med bare de første timene.
Det går antakelig raskere å få varme opp i annekset. Det er bygget
i 2006 og er skikkelig isolert.
På vei inn fra Hunnedalen til
Blåfjellenden, er det to hindringer i dårlig vær med mye nedbør.
Først og fremst må Fossebekken passeres. Det kan være vanskelig å
komme over tørrskodd, men nesten uansett, så er det helt ufarlig.
Den neste hindringen er det lille vaet
rett før bakken ned. Her gikk vannet over støvlene selv om jeg
tråkket på de høyeste steinene. Også her er det helt ufarlig –
bortsett fra å bli våt på beina....
.
Det er fortatt lenge lyst om kveldene,
ute er det lys nok til nærmere 9 på kvelden, men inne i hytta
skumrer det alt i 7 tiden med slikt vær vi hadde på lørdagskvelden.
Mørke kommer likevel fort på etterhvert, og jeg anbefaler alle å
ha med lykt.
Været på tilbaketuren var mye bedre
en hva værmeldingen vartet opp med på lørdagsmorgen. Jeg fikk en
god del sol, og savnet solbriller. Lav sol rett i mot med mye vann ga
mye lys...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar