03.09.2018

Stille,varm høstkveld på Blåfjellenden

Mange kjekke folk på tur.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Flott plass med fin utsikt og nesten alltid hyggelige folk. (Det hender jeg er alene på hytta...)

Denne fredagen var været med på å gjøre oppholdet bedre enn vanlig. Vi var to som dro innover på fredagen. På hytta var det ikke andre, da vi kom frem i femtiden. Vi lurte på hvor mange som egentlig ville komme - i finværet og med god værmelding for lørdag og søndag.
Normalt ville det være en hel del gjester, men som sagt, klokka fem var vi alene.

Det kom to jenter som vi hadde snakket med på veien innover.

Broderen fikk en stille stund på terrassen i sol og varme, med en sigar og noe sterkt i glasset, før det begynte å komme andre.
Som vanlig kom det flest folk fra Hunnedalen. Noen skulle "bare" tilbake på lørdagen. Andre ville til Sandvatn for så å ta mot Hunnedalen og bilen på søndagen. Det var også enkelte som var på langtur og ville mot Langavatn og Lysebotn.

Vi ble så vidt over 20 gjester tilsammen på hyttene denne fredagskvelden.

I halv ni-tiden kom det først tre stykker på stien fra Langavatn/Flørli. Så sent er det sjeldent det kommer folk fra Langavatn, mens det  er helt vanlig at folk som har startet fra Flørli samme dag, kommer da.
De var fem i følge, de to siste kom en stund senere. Da hadde mørket så vidt begynt å senke seg over landskapet. Det er fortsatt godt gå-lys til rundt ni - om det ikke er overskyet. Hadde det vært mer skyer, så hadde de siste som kom fra Flørli, slitt i mørket uten lykter.

Turen fra Flørli til Blåfjellenden ta omtrent 6 timer, men det tar omtrent en time ekstra om trappene er en del av turen. Stien er kjappere å gå, men det er god stigning uansett rute.

Vi satt utenfor hytta og ventet på de siste. Kvelden kom snikende mens vi satt der. Det var over ti grader, og ikke et vindpust. Pytten lå speilblank. Det var nesten helt stille bare en og annen sauebjelle kunne høres. Det ble tent lys på gjeterhytta på Blåfjellenden. Vi kunne høre folkene inne på hytta, snakke, men det kunne ikke forstyrre roen.
En fin kveld så pass sent på året. Vi var heldige som fikk oppleve dette.

Det er helt vanlig at det kommer folk sent på fredagskvelden. Denne gangen var det ingen som kom med hodelykter. Senere på året vil nok det bli flere.

Det hadde gått en klasse ned fra hytta på fredagen. I følge protokollen hadde det i tillegg vært to andre skoleklasser på besøk i uka. Det er skikkelig hyggelig at skolene drar elever opp i heia, og gjør de kjent med selvbetjenings-systemet. Og forhåpentlig gjør elevene glad i fjell og hei, og det å gå tur.
De aller fleste elevene oppfører seg selvsagt eksemplarisk, men noen klarer ikke å se på hytten som annet enn "offentlig eiendom".
Det er litt trist å se bordet i stua dekorert med kulepenn-tegninger og navn risset inn i veggene på doen.

At det av og til slurves litt med rengjøring og rydding, er helt greit, det er noe som enkelt kan rettes. Det er likevel litt underlig at ingen savner klærne som ligger igjen under sengene....

Med broderen på laget, var  det kjapt og greit å få hytta på stell lørdagsmorgen. Det var fortsatt folk som ikke hadde tatt avgårde, da vi tok fatt på bakken opp mot Hunnedalen.
Som vanlig lurte vi på hvor mange som ville komme i mot. Vi regnet med å treffe en del på dagstur, og muligens en del på vei for å overnatte.

Vi traff en del folk. Litt spesielt, men skikkelig hyggelig, var det å treffe - hver for seg - to jenter på vei innover. Begge kjente og begge virkelig fjellvante. Det er hyggelig å få en prat med kjentfolk.
Vi traff ikke noen som hadde bestilt sengeplass. Det er 12 + to senger som kan bestilles. Det bestyr at de vi traff antakelig bare var fortroppen av folk denne dagen. Om det ikke alle madrassen måtte tas i bruk, så kan det ikke være langt i fra.

Det er hyggelig at folk tar til Blåfjellenden. Det er alltid plass til fler.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar