17.09.2019

Til Blåfjellenden i dårlig vær.


Mye regn og mye vind. Fidjadalen antakelig "stengt".

Til Blåfjellenden to ganger i samme uke? Bestyrerinnen mente hun aldri hadde vært innover to ganger i samme uke tidligere. Da var det muligens greit at vi tok turen.

Etter at vinduene var skiftet fikk jeg bare tid til å støvsuge hytta. Det trengtes også en grundig vask av hyller og skaper og på kjøkkenet. Alt som ikke støvsugeren hadde fått gått over, var dekket med et fint støvlag.

Bestyrerinnen var klar på at her hadde vi en oppgave. YR hold på å ødelegge hele opplegget. De meldte bare drittvær framover. Vi studerte varselet i detalj, og kom til at det ville være mulig å gå inn på lørdag og tilbake på mandag – uten for mye regn og vind.
Denne gang stemte timevarselet til Yr omtrent på minuttet. Regnet holdt opp klokka 12 på lørdagen og begynte igjen litt ut på dagen, men med skikkelig tungt regn fra 6. Nøyaktig som varslet. Klokka 6 var vi i hus og hadde hengt klærne til tørk.

Vi var ikke alene. På den gamle hytta var det to nederlendere. De var på sin årlige hytte til hytte tur. Denne gang til Sandvatn og Blåfjellenden. På annekset sammen med oss var det tre polske karer. Litt uerfarne. De hadde gått fra Langavatn og brukt 5 timer, og tenkte seg ned til Mån.
Nå kom det så mye regn at Fidjadalen antakelig var «stengt». Elva ned forbi hytta gikk hvit, og fossen i Noredalsånå gikk uten skille i midten. Begge gode tegn på at turen ned Fidjadalen er vanskelig.

Det er vanskelig og farlig å komme forbi, rett før Fidjafossen, ved stor vannføring. Her går stien bare noen få meter fra fossekanten – ute i elva ved mye regn. Vannstanden kan stige så pass at stien går nede i vannet, og kan gå over knehøyde. Lengre nede ved Grønatjødnet kan også elva, som vanligvis går nede i ura, gå så pass høy at stien forsvinner i alt vannet.
Heldigvis fikk vi overbevist våre polske gjester at det mest fornuftige var å gå til Hunnedalen. De fikk likevel en heftig tur i styrtregn og sterk vind opp mot liten storm. Med søppelposer som regnfrakker.

Før vi startet oppover mot Hunnedalen på lørdagen, sjekket jeg bestillingene, og det var bestilt fire senger på rom nummer 1. Vi kikket etter gjestene. Lørdag var jo ikke været så helt galt. Ingen dukket opp. De to nederlenderne ble alene på den gamle hytta den natten.
Nå viste det seg også at de polske gjestene ikke helt hadde fått med seg reglene for besøk på turistforenings hytter og hva hyttene kunne stille med. De trodde at plass på madrass var gratis – som i Polen. ( jeg har ikke kontrollert dette.) Og de trodde Blåfjellenden var selvbetjent – med mat. Heldigvis har jeg et lager, og kunne gi karene både middagsmat og noe å spise til frokost.

Natt til søndag var det bare Bestyrerinnen og jeg som lå og lyttet til vinden som ristet i hytta og til regnet som smalt på ruta.

Vi forlot hyttene på mandagsmorgen. Da var begge hyttene rengjorte og ryddige. Klar for nye gjester.
De var alt på vei innover. Nesten ved Saftbekken kom det en gjeng i mot. De ville inn til hytta og videre til Sandvatn dagen etter.

Uten å ha kontrollert det, eller snakket med noen, har jeg en sterk mistanke om at de ble to netter på Blåfjellenden. Så dårlig var egentlig været både resten av mandagen og på tirsdagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar