Påsken 2023 på Blåfjellenden.

Mange gjester, og Bestyrerinnen og jeg.

Så var nok en påske på Blåfjellenden over. Også dette året ble det transport inn, og ikke tur, men det ga oss anledning til å hilse på gjestene som hadde overnattet fra søndag til mandag. Vanligvis kommer vi til tom – og ofte kald – hytte ved ankomst mandag etter palmesøndag. Denne gang traff vi hyggelige folk.

Vi kom kjapt i gang med å få på plass alt utstyrer og alle varene som lå i esker og bokser. Det ble likevel ganske fort en liten stopp i jobbingen. Vi fikk besøk av den første dagsturisten denne påsken. En kar som ikke hadde vært på selvbetjent turistforeningshytte tidligere.

Tirsdags morgen kom det første besøket tidlig. Da vi kikket ut vinduet kunne vi se Mikkel rev rusle forbi. Et kjekt syn. Det er ikke ofte vi ser dyr så tett innpå hytta.

Mandag var en flott da, og tirsdag startet like bra. De første dagsturistene kom litt ut på formiddagen. Tre kjekke jenter og en hund. Som vanlig ble de tilbudt kaffe, og vi fikk en koselig prat.

Det kom også en familie som hadde vært på besøk på terrassen tidligere. Alle fem i godt humør, selv om de skulle opp bakken de hadde kommet ned etter besøket. Det er alltid like kjekt å få hilse på folk som har vært på hytta før.

Den ettermiddagen kom det fire kjekke jenter som ville overnatte. De var på påsketur og kom fra Sandvatn. De fikk hovedhytta for seg selv den natta, men også jobben med å hente vann og ved. Noe de gjorde med godt humør.

Med fortsatt bra vær på onsdagen ventet vi en del dagsturister. I det flotte været skulle det bare mangle at det ikke kom folk.

Vi fikk først besøk av et ungt par, han med stor sekk og begge med godt humør. I tillegg kom det tre stykker og to hunder. De satte seg ute på berget i sola. Det er ikke ofte temperaturen og vinden tillater det, men denne dagen var det greit.

Dette var også dagen da vi fikk besøk av mannfolk på langtur. Først kom det en kar – med trekkhund, og litt senere nok en kar. Begge hadde tatt rundturen fra Hunnedalen til Sandvatn, Langavatn og ned til Blåfjellenden, og hadde bare det siste stykket tilbake igjen.

Karen med hund, hadde også tatt runden dagen før, og hadde også da besøkt oss på terrassen. Han hadde ikke brukt lang tid på turen. Hunden dro godt på flatene, og på det skarpe føret i Blåstøldalen hadde det gått fort.

Den natten fikk Bestyrerinnen og jeg hele anlegget for oss selv. Ingen overnattings gjester fant veien til hytta denne dagen. Det ble – igjen – en fantastisk kveld og natt, med måneskinn og klarvær.

Dagen etter var det fortsatt bra påskevær, selv om det kom noen skyer seilende inne i mellom. Vi ventet egentlig ikke mye folk, men denne dagen fikk vi besøk, både i hovedhytta og på annekset.

Først kom det en gjeng med fem jenter og en gutt. Slik jeg forsto det, så var dette en gjen hvor ikke alle kjente alle, men de var kommet sammen for å gå påsketur. En kjekk gjen – selvsagt.

Det kom flere kjekke folk. Ut på ettermiddagen kom far og sønn, mer en to meter høy. Begge i god form, men arvingen kjappere ned bakken. Voksne menn i sin beste alder, tar det litt roligere nedover på hard skare...

Denne natta ble det også folk – og hunder på hunderommet. To jenter fra Ålgård fant veien til Blåfjellenden, sammen med to hunder. Selv om hundene var små, var dette veloppdragne hunder, og laget ikke problemer for noen.

Far og sønn ville bli over til fredag. De ville ikke gå glipp av komlemiddagen på skjærtorsdag. Bestyrerinnen og jeg lurte på hvor mange det ville komme i tillegg.

Torsdag var overskyet og det blåste fra sør. I slikt vær kommer det vanligvis ikke menge på dagsbesøk, men vi fikk besøk av to jenter. De tok pausen på hytta og ikke ute på terrassen.

Vi har i noen år invitert Inge Marton og de andre som kjører scooter innover til komlemiddag. Dette året fikk vi anledning til å servere komler til han og kona. Det er alltid kjekt å ha kjentfolk på besøk.

Vi var 16 som spiste komler utenom disse. (Jeg lager et eget innlegg fra skjærtorsdags komle middag.)

Etter en vindfull dag, med litt snø inne i mellom, men også litt bedre vær utover kvelden, var det sol igjen på fredag. Vinden var likevel ganske frisk.

Det dukket opp masse folk som ville overnatte, denne dagen. Først kom det en familie – far og mor, datter og yngste mann. De var også på påsketur og hadde overnattet på Sandvatn.

Det «normale» er at folk følger kvistene tilbake til Kringlekveven og så tar kvisteløypa til Blåfjellenden. Denne gjengen tok strake veien over heia, over haug og hammer over Langavatn og Svartavatn (det er mange vann med samme navn rundt om kring) og ned noen ganske bratte bakker.

I fjor fikk vi besøk av to stykker som kom vandrende opp over Fidjadalen - på beina, uten ski eller truger. Det må ha blitt en ny trend, selv om jeg ikke anbefaler Fidjadalen på våren- det går ras der hvert år. Dette året kom det to danske drenge gående – uten ski eller truger. De var i hvert fall god trent og vandt med fjell og vinter, så de viste hva de holdt på med.

I løpet av ettermiddagen og tidlig kveld kom det et følge på 17 for det meste utenlandske ungdommer. Mange uten erfaring med hverken ski eller vinter. De første kom til hytta i fire-tiden, og de siste var ikke i hus før rundt klokka 7.

Selv om mange var nesten utslitt da de kom – med skia på ryggen, ble det liv og røre i hytta, og det så ut som om de fleste syntes det var kjekt med påsketur.

Alle som var på hovedhytta den natta. Hadde lånt ski og utstyr på Frilageret. Hele skuten var full av ski og staver, med Frilagermerke. En flott ordning for de som ikke kan ha ski med seg til påskeferien.

Nå dro vi tidlig på lørdag morgen, så jeg vet ikke hva det ble til med denne stor gjengen. Det var meningen at de skulle til Sandvatn, men noen mente det var best å ta to dager på Blåfjellenden.

Det ble en påske med mye bra vær, selv om det kom snø og blåste på torsdagen. Besøket var bra, og som alltid var det hyggelig og kjekt å treffe både gamle og nye gjester.