Skisesongen er slutt.

Men det er fortsatt snøsmelting på gang i høyden.

Denne uka ble det en tur litt oppe i høyden. Langavatn ligger på 940moh og i den høyden var det fortsatt en del snø. Nedover mot Blåstøldalen minket det fort på fennene, og fra Blåstøldalen og videre nedover var det sommer.

 

 

 

På vei innover mot Langavatn, var det et par store fenner. Og den største elva ble krysset på solid snøbru. Litt nærmere hytta er det en mindre bekk, som også var dekket av en fonn, her kunne jeg se folk hadde passert dagen før. Da jeg kom ville det være farlig å krysse. Jeg kunne se hullene i fonna, og hadde antakelig gått gjennom. Det er spesielt kryssing av fenner over elver og bekker som jeg synes er skummelt. Og i dette tilfellet kunne det lett gått galt. Antakelig ikke verre en våte føtter, men muligheten for en brukket fot eller ødelagt ankel er avgjort stor.

Det var fortsatt snøsmelting på gang. Bekker og elver var store. Nå hadde det i tillegg regnet litt, men jeg tror mesteparten av vannet kom av snøsmelting.

Nedover mot Blåfjellenden var det ikke mulig å krysse elvene på de vanligste stedene. Det ble litt leting etter beste plassen, men jeg kom over uten å bli våt. Takket være stokken, som denne gangen virkelig kom til nytte.

Med varmen de siste dagene- det var opp mot 30 grader på Blåfjellenden onsdag, må det vel ta slutt på snøen snart.

 

En fin helg på Blåfjellenden.

Vi hadde hytta nesten for oss selv.

Det blir en tur til Blåfjellenden sånn cirka hver uke. Det ble tidlig klart at bestyrerinnen også ville være med. Hun så for seg en helg på hytta.

Vi kom inn til hytta fredags kveld. Og det var ikke folk på hyttene.

Litt ute på kvelden kom det to jenter. De tok inn på annekset slik at vi fikk ”gamle”hytta for oss selv.

Og det kom ingen flere den kvelden.

Lørdagsmorgen ble det litt frem og tilbake. Været var ikke det beste, med regn og yr og vind. Likevel ble det jobbet litt.  Vi lurte selvsagt på om det ville komme folk. Selv med dårlig vær, så dukker det vanligvis opp noen.  Men erfaringen er at med dårlig værmelding så blir det ikke mange. 

Ut på ettermiddagen kom det folk. For de var været ingen hindring. Det var tre ungdommer som var ute på tur. Og det var aktiv ungdom.  Gamle rovere, som nå drev med fjellklatring.  Av de tre, skulle en til Kilimanjaro. Noe som hørtes skikkelig spennende ut.  Det ble selvsagt litt prat rundt en slik tur, både om utstyr, mat og høydesyke.

Litt ute op kvelden kom det et par fra Flørli. De hadde tatt turistbåten inn lørdagsmorgen. Tatt opp trappene og over heia til Blåfjellenden.  Sprek ungdom, som kjapt hadde gjort unna den turen.  

Søndagsmorgen tok paret på annekset turen nedover Fidjadalen, og ungdommen på hovedhytta en kjapp tur opp til toppen av Blåfjellenden.  Men selvsagt ikke den normale stien. De måtte jo prøve noe som var brattere enn som så. Og stien opp mot Langavatn (under Blåfjellenden) er nå bratt nok den.  Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at de kom opp, men vi tok av gårde mot Hunnedalen like etter de startet.

Med bare 7 gjester uten om oss hele helga, fikk vi hytta mye for oss selv. Og det er jo hyggelig det. Da kan vi breie oss ut, gjøre mer som vi vill.

Men det er nå kjekt med folk, og spesielt når de er så hyggelige som ungdommen vi hadde besøk av.

Og været var egentlig ingen hindring for at flere burde ta ut. Det regnet, men det gjør det ofte. Det blåste, det gjør det også av og til, men vind og regn har aldri hindret meg i å komme fram til hytta, eller tilbake til bilen for den saks skyld. Regn gjør det ekstra hyggelig å komme fram til hytta.

Og for oss hytteverter er det så avgjort kjekt med folk. Vi ønsker flere til hytta. Hver helg.

 

NYHET, bestill din egen seng på Blåfjellenden.

Forhåndsbestilling er nå mulig.

Har du noen gang lurt på om det er ledig seng på Blåfjellenden?.

Nå er det mulig å sikre seg.  Forhåndsbestilling av seng er enkelt.

Den store nyheten på hytta, dette året må være mulighet for å forhåndsbestille egen seng.

12 senger, alle sengene på de tre rommene ned i den gamle hytta kan nå forhåndsbestilles.

https://www.easynetbooking.com/customer/booking.php?hotel=818

 

I gamle dager, før annekset/sikringshytta ble bygd i 2007, kunne det være trangt om saligheten på Blåfjellenden. Med 12 senger (de som nå kan bestilles) og plass til 15-16 på hemsen, var det egentlig fullt om det var mer enn 30 gjester. Og det var det ofte.

Det skjedde hver høst, med pent stabilt vær i helgene, at det kom over 50 gjester bare på den gamle hytta. Og rekorden er over 60.

Da hadde det vært greit å kunne bestille seng på forhånd. Og nå er det mulig.

Siden annekset/sikringshytta er tatt i bruk har det aldri vært ”stinn brakke” som i gamle dager. Og det er selvsagt fortsatt slik at på Blåfjellenden er det plass til alle som kommer, med eller uten bestilt seng. Kapasiteten på begge hyttene er god nok selv på de travleste høsthelgene. Men det er  fortsatt slik at ikke ”alle” gjenger som kommer kan få eget rom. Seng og noe til å bre over seg, blir det råd med.

Denne uka er det satt opp plakater på dørene som informerer om at alle sengene på rommene nede i gamlehytta er reservert til 19:00. Rommene har fått nummer fra 1 til 3 og sengene har fått bokstav fra A til D.

Nå er det bare å håpe at plakatene og merkene på senga virkelig gjør at systemet blir tatt ti bruk. At medlemmer i Stavanger Turistforening og i DNT ser muligheten.

Veien fra booking fram til at sengen er din:

·         Booking av seng er en fordel kun for medlemmer i DNT, medlemsnummer oppgis ved bestilling.

·         Hvert rom og hver seng er nummerert. I bestillingssystemet ser du hvor mange senger det er per rom. Forsøk å fylle hele rom best mulig når du bestiller for en gruppe.

·         Utskrift av kvittering for betalt opphold skrives ut og tas med på turen.

·         For å bruke bestillingen må du komme frem til hytta og gjøre krav på den senga du har betalt for før kl. 1900. Etter dette tidspunkt er betalingen fortsatt gyldig, men du finner et sted å sove på linje med andre gjester - uten gjeldende booking.

·         Skriv deg inn i protokollen på vanlig måte, og betal for proviant osv. med engangsfullmakt, men skriv i protokoll og fullmaktsskjema at du har forhåndsbetalt for selve overnattingen.

 

«Mye kjekk ungdom»

Blåfjellenden hadde besøk av mange ungdommer denne helga.

Vel hjemme, etter en uke i varmen, eller mer korrekt ikke fullt så varmt, var det tid for søndagsbesøk på Blåfjellenden.

Forholdene var meget gode. Det var tørt i bakken og snøen er stort sett borte, selv om det fortsatt ligger noen store fenner øverst. Det vil ta tid før disse forsvinner helt. Og det var sol.

Solskinn på fredag og god værmelding gir normalt godt besøk.

 

Denne helga var det langt fra fullt. I følge andre, var det mer en fullt på Tomannsbu, så besøket varierer.

På vei innover møtte jeg en god del av de som hadde overnattet på hytta. Det var stort sett ungdom, og de første jeg møtte – to jenter – mente de hadde hatt et hyggelig opphold med mange jevngamle.

Rundt vaet – øverst i bakken opp fra hytta, traff jeg en del av disse ungdommene. De fortalte også om et kjekt opphold.

En av jentene kunne fortelle at hun faktisk hadde vært inne på bloggen. Kjekt med tilbakemeldinger.

Det var ikke mye protester mot å bli fotografert, og gutta ønsket å stille opp. 

Guttene fortalte at de hadde forsøkt å fiske, men uten å få noe. Det finnes fisk i elva men bare nedforbi hytta, helst der Leitesånå møter elva fra Blåstøldalen.

Nede på hytta ble det ikke tid til annet enn en rask sjekk og litt rydding. Det så egentlig bra ut, men jeg foretrekker å ha stolene i en bestemt orden. Det ser liksom litt ryddigere ut slik.

Gjestene denne helga hadde gjort rent etter seg, det var vann i bøttene og matavfallet var kastet i do. Og når vinduene er igjen og gassen frakoblet, mangler ikke mye. Bra jobbet.

En kjekk kveld på Blåfjellenden.

Tre jenter på tur til en selvbetjent hytte.

Denne uka ble det en tidlig tur til hytta. Broderen og jeg tok innover på torsdagskvelden etter jobb. Ikke for egentlig å gjøre noe, men mer for turen.

Vi trodde at vi ville bli alene på hytta, men alt nede i hyttebyen i Hunnedalen var det spor av folk på vei innover.

Det viste seg å være tre kjekke jenter. De var på sin første tur alene innover heia til en turistforeningshytte.  Vi kunne i grunnen se på fremdriften at det antakelig ikke var folk med mye erfaring. Sporene var tydeligger på andre siden av både Fossebekken og ved vaet øverst i bakken.

Det virket som om det hadde tatt tid å komme over. 

Etter litt frem og tilbake, fikk vi installert oss, og prøvde å finne roen i hytta. Det var nødvendig å fyre opp ovnen. Inne var det ikke mer enn 15 grader, og ute 6 kalde grader i tillegg til både regn og vind. Surt med andre ord.

Det hadde vært overraskende mange gjester siden min forrige visitt. Jeg hadde tydeligvis ikke møtt alle som besøkte hytta lørdag til søndag.

Inne på hytta så det ordentlig ut. Noen hadde brukt tid på å rydde. Det var til og med vann i bøttene.

Det ble en hyggelig kveld i selskap med jentene.

Litt ute på kvelden ankom et følge polakker. De var kalde og våte etter å ha brukt mange timer oppover Fidjadalen i regn.

De var tydelig ikke vant med turistforeningshytter. Men satte pris på varmen og mulighet til å få tørket soveposer og klær.

Slik jeg forsto det, mente de at oppholdet var gratis. Det har jeg hørt flere polske gjester fortelle.

Og jeg tror ikke de betalte.

Det er uansett hyggelig med folk, og kvelden gikk fort.

Et kjekt besøk på hytta.

Småting, som betyr noe.

Det er detaljene som teller.

Jeg hadde gleden av å være på tur med mitt barnebarn her forleden. Turen gikk til Viglesdalen.
Og det er alltid interessant å sammenlikne andre hytter med Blåfjellenden.

I det store og hele var gjensynet med Viglesdalen kjekt. Men noen små detaljer peker seg ut.

På Blåfjellenden har jeg i mange år hatt stående både tekanne og termokanne til kaffe. Det manglet i Viglesdalen.

Tekanna er for eget bruk. Jeg synes det er greit å kunne lage te i kanne. Den holder seg lengre varm og det blir ikke så mye frem og tilbake om jeg skal ha mer enn en kopp te. Og det skal jeg ha til frokost. At jeg også har kjøpt egne krus til å drikke te av, er nok ikke helt etter «forskriftene», men passer likevel bra.

Jeg pleier å finne noen billige krus og kjøper 4 stykk. De blir tatt inn til påske. De siste årene har det ikke vært nødvendig å fornye krusene, de «overlever» mer enn et år. Det viser at folk tar stort sett vare på tingene. 

Det var spesielt på «dass» at jeg la merke til forskjellen mellom hyttene. På Blåfjellenden har jeg satt inn «dørskilt» som viser om avlukket er opptatt eller ei. Det tar bare noen minutter å få disse på plass, og de erstatter en krok på døra.

I tillegg passer jeg på å lakkere overflaten på selve dassen. Det letter rengjøringen, og ser bedre ut.

En liten detalj som også gjør en forskjell, er at jeg har hengt opp dorullholdere. Da slipper dorullen å stå på «dassen» og den havner heller ikke så lett på gulvet.

Disse småtingene koster noen få kroner og etter min mening ser det mer «ordentlig» ut.

På min siste tur innover, ble jeg gledelig overrasket. Noen hadde tatt seg bryet med å lage et nytt lokk på den ene dassen.  Det opprinnelige lokket forsvant ned hullet en vakker dag jeg vasket dassen. Min egen feil altså. Og nå har en vennlig sjel laget et nytt.

Det viser at også andre enn meg ønsker å holde hytta i stand. Gledelig og jeg kan bare si takk.

I en kommentar i hytteboka, ble Blåfjellenden beskrevet som «neat» (kommentaren er på engelsk.)

Og det er en beskrivelse jeg synes passer godt, og gir en standard som jeg forsøker å leve opp til.

Sommertur i sommervær.

Og sauene er på vei innover.

Dagens tur fra Blåfjellenden til Hunnedalen må betegnes som fantastisk.  Intet mindre.

Det var sommer. Selv helt øverst var det varmt. Og helt feil med lange bukser og ullbluse. De hev jeg da også av. Det er ikke ofte jeg har gått omtrent uten klær i heia. Denne dagen var det ikke bare mulig, men nesten nødvendig. 
Med sola i mot og med trekken bakfra, ble det hett. Også over snøfennene.  Det er vanskelig å beskrive det perfekte. Men det må vare innslag av varme, lite vind, tørt i bakken, sol, snø, rype i lia, spor av dyr, og Grepplyngen i blomst. Alt dette var tilstede i dag. Det var forhold til være glad i.

 

Og så var det også dagen for det ultimate vårtegn. Sauene var på vei innover i heia.

Jeg så sporene, da jeg kom til stidelet.  Sauefolka må ha startet tidlig. Og i Hunnedalen ble jeg fortalt at det hadde vært på vei i syvtiden.

Ved Ølbakken passerte jeg sauedriften som var på vei mot Blåfjellenden. 8-9 stk som jaget på, men de fleste skulle tilbake samme dag.

Det vil bli folk på Blåfjellenden natt til søndag. Noe annet ville forresten være helt feil i detfantastiske værer. Jeg møtte en familie barn på 4 og 6 rett før Fossebekken.  De ville nok bruke god tid innover.

Jeg møtte også et par i Oleskaret. De snakket om Sandvatn. Det kan bli en lang tur over snøflater, men i det været som var, vil de uansett ikke kunne gå feil.

Og det var to par som også startet fra parkeringsplassen i det jeg kom ned. De skulle til Blåfjellenden.

Det er fortsatt en god del fenner øverst, men de er nå helt greie å gå på. Og nederste er så godt som all snøen vekke i stien.  Det er fortsatt mye vann i bekker og elver, men ikke mer en det som er vanlig om det har egnet en del.

Ved stidelet mot Fidjastølen, står det et skilt som viser veien mot Blåfjellenden. Forrige uke kunne jeg ikke se skiltet. Denne uka sto det bare halvveis nede i snøen. Det smelter godt.

Nede på parkeringsplassen kunne jeg godt ha snudd og tatt turen innover igjen.