En skikkelig flott morgen på Blåfjellenden.

Ungdom på jobb og andre gjester.

Det er ferietid. Det betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden – om bare været skikker seg. Dette året seg ut til å bli nok så annerledes enn tidligere år, og besøket er mye mer usikkert.

På vanlige ukedager tidlig i juli, var det ofte flere utlendinger enn norske gjester. I år har det ikke vært mange utlendinger.

Likevel er det folk på Blåfjellenden som ikke er norske, Denne gangen var det en kar fra Australia. Han jobbet i «oljå» og hadde funnet en norsk jente. De var på tur sammen, Først til Sandvatn og så til Blåfjellenden.

Turen fra Høgaleitet til Sandvatn er ikke stort mer en 12 kilometer. Det er likevel en tur som lett kan ta tid. Det er mye «rusket» terreng, og først på over nesten 1100 moh begynner det å gå nedover. En litt tøff tur som mange bruker godt over 5 timer på.

På vei innover mot hytta traff vi også på to kjekke jenter - og hund. De hadde også tenkt seg til Blåfjellenden, for så å ta mot Sandvatn. Antakelig ble det også for de jentene den lange turen til Høgaleitetet og bilen.

Broderen var med innover for første gang i 2020. Det har ikke blitt så mange besøk på hytta for meg heller. Vi så begge fram til et kjekt opphold, og det er, denne gang for broderen, noe helt spesielt med det første besøket av året.

Vi begynner begge å komme i en alder der det ikke er helt opplagt at vi får spesielt mange slike besøk fremover. Det gjelder å sette pris på hver eneste anledning. Broderen feiret det med en stille stund for seg selv på terrassen, med en liten smak av 30 år gammel konjakk.

Selvsagt var det været som bestemte dagen for turen. Jeg, og i dette tilfellet også broderen, studerer YR nøye. Denne uka var det onsdag og torsdag som skilte seg ut. Onsdag skulle det være litt skyer, en kald vind, men eller bra vær. Torsdag ble det nevnt sol og blå himmel.

Vi fikk en torsdagsmorgen med sol, stille og temperatur opp mot 14 grader. Slike morgener er sjeldne, og vi virkelig nøt denne. Sammen med egg og bacon og kaffe....

Vi, broderen og jeg, sammen med paret som kom fra Sandvatn og jentene med hunden, tok inn på annekset. På hovedhytta var det 4 ungdommer, sent fra STF for å jobbe. De kom, litt ut på kvelden, fra stien mot Flørli, hvor de hadde malt T`er. Ikke all malingen var brukt til det, noen hadde fått rød nese.

Ungdommen skulle også tømme do. En drittjobb, men de så lyst på dette, og ville ta denne litt ugreie jobben på ettermiddagen etter at vi hadde gått.

Først ville de få på plass gardiner i soverommet. Sola kom veldig tidlig, og det var vanskelig å sove - til over ti. De var godt i gang med denne jobben da vi forlot hytta.

I tillegg til de utsendte ungdommene kom også hyttevakten. Hun hadde med seg en flott gjeng. Jenter og gutter. Guttene var omtrent på samme alder som de andre. Det ble en livlig kveld med kortspill og moro.

Det er virkelig kjekt når ungdommen kommer sammen, selv om de var ukjent med hverandre bare timer før.

Det er litt trist at ikke hele kapasiteten kan utnyttes på hyttene på grunn av Korona. Vi får håpe at det blir enklere ut over sommeren.

Denne torsdagen var det i hvert fall veldig greit å være på Blåfjellenden.

Sommeren har kommet til Blåfjellenden.

Kjekke dager på hytta.

Det er ingen tvil om at det kom mye snø denne vinteren og at våren kom sent. Sommeren lot vente på seg, men da den først kom, så var det omtrent med et brak.

De laveste områdene ble snøfrie omtrent som normalt, mens snøen holdt lengre stand oppe i høyden. Lengre inne i heia er det fortsatt skiføre, og det er fortsatt mulig å krysse enkelte vann på isen. I Frafjordheiene er det likevel omtrent sommerforhold.

Vel å merke er det fortsatt fenner på de «vanlige» stedene, men disse hindrer ikke tur. Fra Hunnedalen til Blåfjellenden er det nå «sommerforhold», og omtrent ikke nødvendig å tråkke i snø i det hele tatt.

Mellom Blåfjellenden og Sandvatn er det noen partier med snø, og enkelte plasser er merkene under snøen. Her er det bare å se etter vardene lengre framme. Det kom to jenter til Blåfjellenden, som hadde gått fra Høgaleitet i Hunnedalen til toppen av Stutaheia og så til Blåfjellenden. De hadde ikke hatt problemer med å finne fram. Turen jentene hadde gått er lang og forholdsvis tung. En god og lang dagstur.

Blåfjellenden står klar til å ta imot gjester. Alle som vil overnatte på hytta må nå bestille seng. I bestillingssystemet er det mulig å sjekke hvor mange som alt har bestilt, og om det vill være «fullt».

Det er likevel slik at jeg ønsket velkommen til en storfamilie med unger som søkte ly for regn og vind, og heller ville ligge inne på hytta, annekset står klar, og foreløpig utenfor bestillingssystemet, når hunderommet holdt utenfor.

Dette året blir neppe som tidligere år. Det er gjester midt i ukene, men svært få i forhold til vanlige år. Det som merkes best, er manglene på utenlandske gjester. Det er ofte danske, tyske og nederlandske besøkende på hytta tidlig i sesongen, og ofte utenom helgene.

Norske besøkende holder seg ofte til helgeturer, og så overlater hytta til utlendinger ellers. I år er det bare norske på tur. Mange (fler enn det som tar inn på hytta) har med telt og skal ligge «ute». Mange fler enn tidligere foretrekker teltlivet i stede for å ta inn på hyttene.

Selv om det er mindre folk enn vanlig, så er det likevel besøkende. Denne tirsdagen var vi ganske mange på hyttene. Gjengen som søkte ly for været var 6 tilsammen, og med de to jentene som om over Stutaheia og meg,så ble det tilsammen 9 stykker. Ikke mange i forhold til «stinn brakke» som er mer 50. God plass til flere med andre ord.

For egen del var det meningen å få på plass gardiner i hovedhytta. De ble tatt ned i forbindelse med skifting av vinduer. Det gikk ikke denne gang. Selvsagt er det forskjellige systemer på oppheng, og jeg valgte feil. Voksenopplæring er dyrt.

Det var heldigvis noen små malingsjobber som kunne gjøres. En del hvite felter har blitt røde, og døra ut mot Fidjadalen har skiftet farge.

Hytta innvendig har fått en omgang med klorin, og det er mer klorin og filler. Klar til å tørke av alle flater innvendig. Alle tar vel «dassen» en omgang før bruk?

St. Hans på Blåfjellenden.

Sommer og sol, og lange lyse kvelder.

For andre gang i år har jeg fått anledning til å besøke Blåfjellenden. Nå var det - heldigvis – et nødvendig ærend jeg måtte utføre. Egentlig hadde jeg glemt å legge ut forrige gang, men det høres bedre ut, med «nødvendig ærend».

Nå blir det som oftest en tur inn til hytta hver uke, men ikke så ofte tirsdag til onsdag. Det passet best, og værmeldingen samarbeidet på best mulig vis.

Sent i juni burde det meste av snøen være vekk. Det henger imidlertid igjen noen fenner her og der øverst. Spesielt en fonn kan være grei å ha kontroll på. Rett etter Saftbekken, halvveis inn mot Blåfjellenden, ligger det en fonn oppe i siden. Under denne ligger ura...

Stien er fortsatt dekket av snø opp i lia, men det stikker frem steiner med røde T`er. Jeg anbefaler å gå gjennom ura under stien. Det er nødlinger gjennom den lille ura, som viser vei. Det tar bare et par minutter ekstra i forhold til den vanlige stien, men det blir lett litt sår og skrammer- om ikke verre, om noen glir i fonna og havner i ura.

Koronaepidemien har gitt Stavanger Turistforening en del utfordringer. Det er sentralt laget en del retningslinjer for hvordan hytten kan holdes åpne – og unngå smitte.

Det viktigste er at alle nå må bestille på forhånd, og at det er begrenset hvor mange som kan bestille samtidig. Dette varierer fra hytte til hytte, og endrete retningslinjer kan gjøre at flere – eller færre får besøke hyttene samtidig.

I tillegg anbefaler STF at alle flater vaskes over med Klorin, for å holde smitten vekk. Det er i tillegg innført bruk av engangshansker og engangskluter ved oppvask.

Alt dette var ikke «planlagt», og noe av utstyret manglet. Jeg hadde med engangskluter og mer klorin i sekken denne gangen. Det er begrenset hvor mye jeg er villig til å ha oppe i sekken på turen innover, men det skal gå greit å holde hytte med disse tingene fremover.

STF har også forsøkt å få flere som hyttevakter fremover. Det er derfor mulig du vil møte en hyttevakt på Blåfjellenden om du tar turen innover. Det gjorde jeg denne gangen.

En kjekk kar hadde tatt på seg oppgaven med å passe på hytta i en uke. Nå er det ikke så veldig mange besøkende midt i ukene, men noen kommer innom. Hyttevakten syntes det var litt kjedelig å ikke «jobbe litt». Det blir lange dager i en tom hytte. Dette kjenner jeg litt til. Det er ofte tomt -uten om Bestyrerinnen og jeg – i påskene.

Heldigvis var det oppgaver som ventet. Det ble båret inn maling i fjor høst, og det kunne passe bra om denne malingen kom der den hører hjemme – på ytterveggene. Jeg fant fram kost, langt skaft, stiger og maling. Da jeg gikk stor karen i stigen og malte veggen på hovedhytta.

Det er bare å ta av seg hatten for folk som er villige til å ta i et tak. I dette tilfellet ta i en malerkost. Jeg tror 10 liter spannet vil være tomt når jeg kommer innover nese gang. Det er meldt om fint vær noen dager fremover.

Det ble ikke bare oss to som overnattet på Blåfjellenden den lengste dagen i 2020. Det kom to kjekke jenter litt ut på kvelden.

Vi var fire som satt i stua og pratet mens kvelden seg på. Det var omtrent dagslys til vi gikk og la oss i elleve-tiden. Det ble jo heller ikke riktig mørkt den natten.

En skikkelig fin St. Hans i godt selskap på Blåfjellenden.

Første turen inn til Blåfjellenden sommeren 2020.

Endelig starter sesongen.

Det ble ingen påske på Blåfjellenden dette året. Landet – og Blåfjellenden, stengte på grunn av Korona. For første gang på nesten 20 år ble det hjemmepåske, og ingen gjester på hytta.

Det var også andre som syntes det var trist å ikke få spise komlemiddag på skjærtorsdag. Både Bestyrerinnen og jeg håper det blir anledning til å ta opp tradisjonen i 2021.

Utstyret for sommersesongen 2020 ble kjørt inn, men ble liggende i esker og sekker. Noe måtte gjøres. Bestyrerinnen kikket på værmeldingen og så bare sol i noen dager fremover. Og kom kjapt med forslaget om å dra innover for å få orden på sysakene.

Planen var å dra innover søndag 14 juni og bli noen dager. Det er omtrent en måned senere enn starten på sesongen 2019. Da var vi på hytta 12 mai. Vi lurte selvsagt på hvor mye snø det ville være nå – 14. juni 2020.

FØREMELDING:

Sol og sommer - Det var stor vannføring i Fossebekken og i vaet øverst innover. Begge måtte vades. Det er fortsatt mye snø den øverste 1/3 del, og noen fenner nedover mot Blåfjellenden. Det er såpass mye snø at "sommerforholdene" må nok vente minst en uke til. (Snøen i lia over "vann 860" ligger fortsatt over steinura, og det er litt problematisk å finne en god vei. Selvsagt er merkene langs hele dette vannet under snøen.)

På tilbakeveien var vannstanden sunket så pass at det var mulig å komme over uten å vade. Snøsmeltingen minker fort, og jeg tror ikke det vil være vanskelig å gå innover i slutten av uke 26.

Bestyrerinnen og jeg fikk gjort unna en god del av de nødvendige gjøremål for å få hytta i stand til sommersesongen. Hyttene (hovedhytta og annekset) har 52 sengeplasser og vi skiftet sengetøy på over 40 dyner. Det er til å få lange armer av.

Alle flater, stolrygger, dørhåndtak og liknende ble vasket med klor. «Dassen» ble selvsagt også tatt grundig. Årets gjester må gjøre samme jobben ved besøk på hytta, slik at koronasmitte unngås.

På grunn av korona, må alle bestille plass på forhånd, og kapasiteten er «foreløpig» begrenset på grunn av sykdommen. Gjestene må også holde 1 meters avstand.

Nytt av året er at betaling nå skjer ved bestilling, og ved bruk av engangsfullmakt (ved ikke planlagt besøk) så kommer det en ekstra belastning på 100 kroner.

På vei innover kom far og sønn i mot. De var på vei tilbake mot bilen etter en overnattingstur til Blåfjellenden. Trugene på sekken ble brukt et stykke, men det ble helst vassing både i snø og vann.

For egen del ble det tre dager på hytta i et fantastisk vær med sol og blå himmel. På terrassen var det «syden»stemning med brennvarme planker og så varmt i sola at trekken var velkommen.

Siden det ikke ble komler på skjærtorsdag, ble det komlemiddag på hytta midt i juni. Nå var det bare oss to som spiste, men to karer som kom over heia fra Flørli ble overrasket med steikte komler til kveldsmat. Og jeg tror de satte pris på maten. Det ble i hvert fall tomt fat...

Sommersesongen er i gang for min del, og med varme vi har i disse dager, er det ikke lenge før stien er omtrent snøfri.

Med snø under støvlene på vei til Blåfjellenden.

Vinter og vått.

En fredagskveld som mange andre, men muligens den siste dette året. Selv om det er sent i sesongen, været ikke det beste, og mørket kommer kjapt på, så var det folk på hytta.

Jeg kom sent avgårde på fredag. Værmeldingen var ganske bra både for fredag og lørdag. Dessverre stemte ikke værmeldingen spesielt bra. Det var snakk om overskyet med litt sol på fredag ettermiddag.

Det tok ikke lang tid før jeg måtte på med jakken. Det regnet ikke, men det kom snø. Den først snøen for vinteren 2019/2020 jeg fikk nedover hodet. Heldigvis var det ikke frost. Selv opp mot 900 moh var det ikke is på denne turen, bare snø som tinte sakte,

Inne på hytta satt det fire ungdommer fra Nederland. To av karene studerte i Stavanger, de to andre var på besøk, og gjengen hadde funnet ut at de skulle på fjelltur – sent i oktober. Det så ikke ut som om de helt var klar for vinter. Lave sko og boblejakke som antakelig ikke var vanntett, er liksom ikke helt optimalt.

Turen inn gikk for min del greit, men inne ved hytta, måtte jeg litt ut av stien. De planken som ligger over de dypeste sorpehullene var spinnglatte. Det samme gjaldt gangveiene mellom hyttene og mot dassen. Her gjelder det å være forsiktig når det er frost og glatt....

Det ville komme en gjeng fra STF sent på kvelden. En fellestur til Blåfjellenden og Sandvatn. Fredagskveld i mørke innover mot Blåfjellenden.

Gjengen kom rundt ti. 11 stykker og en hund. Plutselig ble det mye folk på hytta. Nå var det også kjentfolk med på turen. Det er alltid kjekt å treffe igjen fjellfolk, og kunne prate om turer og ruter og hytter.

Gjengen hadde også felles frokost. Havregrøt. Odd Erik spurte om jeg ville ha grøt, han hadde grøt til femten personer mente han. Det var ikke en klatt tilbake i gryta da frokosten var over, og jeg hadde ikke spist noe...

Med i min sekk innover, var et håndtak til den nye døra i skuten. Dette hadde manglet siden vi skiftet vinduer. Odd Erik dette på plass i en fart. Så nå er det mulig å bruke begge inngangene i skuten.

Gjengen tok ut i ellevetiden, og jeg gjorde meg ferdig med rydding og vask. Jeg hadde nettopp fått på plass filler og kost, og tenkte «at nå kommer det vel snart noen».

Inn rullet det fire karer. De var ute og sprang... Meningen var å ta runden fra Hunnedalen til stidelet på Stutaheia, mot Blåfjellenden og så til bake til bilen. Ved Øyarvannet så de hvor mye snø det vavr opp mot toppen av Stutaheia, og snudde. Og var inne hos meg på Blåfjellenden noe over 12. De regnet med å bruke en time tilbake til bilen.

Med besøk av dagsturister, burde det også være folk på vei for å overnatte. Jeg traff først en gjeng rett overfor «Florida». Fire stykker med to hunder. Like etter kom det et par oppover mot «Potethaugen». Hytta ville i hvert fall ikke stå tom denne natta.

Jeg regner med at det lett kan bli siste turen innover for året. Jeg vet at det vil være folk på hytta en del helger fremover, men det vil ikke være mange på besøk. Hytta har alt det som trengs for et greit opphold, men det kan ta tid å få opp varmen.

For egen del tror jeg det passer å si «Takk for i år».

Hyggelig oktobertur til Blåfjellenden.

Mørket kommer tidlig i slutten av oktober.

Nå begynner det å bli sent i sesongen. Likevel var det hyggelige folk på Blåfjellenden denne fredagskvelden. Selvsagt betyr været mye for besøket når sesongen nærmere seg slutten.

Det spesielle er at jeg egentlig ønsker meg litt overskyet og regnfullt vær. Da er det i hvert fall ikke frost. Med sol og blå himmel, blir det som regel is og glatt.

Gjennom sesongen har det vært folk på hyttene nesten hele tiden. Det er dager der det ikke er folk, men som regel stikker det innom en og annen – helt flere i følge. I motsetning til i «gamle dager» for 10-15 år siden, da det i helgene og spesielt lørdagskvelden kunne være temmelig mange folk.

Blåfjellenden hadde ofte over 50 gjester natt sil søndag, og da var det bare den gamle hytta. Annekset kom i 2007. Den gamle hytta tar fint nesten 30 gjester – uten at det blir spesielt trangt. Det er ikke en gang nødvendig å legge madrasser ut over stuegulvet.

Annekset klarer 24 stykk, og jeg har ikke sett madrasser på gulvet i stua noen gang. (Det hender det ligger noen i benken, men det er jo greit.)

Tilsammen har hyttene 50 sengeplasser. De fleste er på madrass på hemsene, men det er nesten like greit som å ligge i en seng. 14 av plassene kan bestilles. Det betyr at langt over 30 plasser står klar til å ta i mot folk som komme rekende – uten bestilling.

Det var ikke trengsel denne fredagen. Da jeg kom til hytta var det en person. Vi fikk den gamle hytta for oss selv til langt på kveld.

Det kom tre karer fra Hunnedalen i 7 tiden. De fikk annekset å boltre seg i. Nå hadde det ikke vært folk på annekset den siste uka. Det var både kaldt og det manglet vann. Gutta måtte ordne opp selv om det var mørkt ute. Det tok nok litt tid før den gode varmen kom inne.

For oss i den gamle hytta, var det enklere. Det var vann i bøttene og nesten varme i ovnen. Det var ikke mange timene siden forrige gjester hadde forlatt hytta.

Fredagskveld på Blåfjellenden sent i sesongen er litt spesiell. Det hender ganske ofte at det kommer folk sent. Noen ganger så sent at jeg har gått og lagt meg...

Denne gangen kunne vi høre folk ute i gangen rundt klokka 10. Det var far og sønn som kom. Sønnen var 7 år, og så avgjort i godt humør. De hadde brukt noen timer innover, og en god stund hadde hodelyktene vært i bruk.

Værmeldingen lød på regn for lørdagen. Både gutta i annekset og far og sønn ville til Sandvatn. De fikk nok det lette regnet rett i ansiktet, men vinden fra kvelden før hadde løyet, så turen til Sandvatn gikk antakelig greit.

Jeg møtte ingen som skulle til hytta på min vei mot Hunnedalen, men jeg tror ikke hytta står tom for det. Det er fortsatt helt greit å ta turen innover, men jeg ville hatt med hodelykt – mørket kommer tidlig.

Høsten er nesten over på Blåfjellenden.

Regn betyr lite snø og frost.

Dårlig vær hindrer ikke folk fra å besøke Blåfjellenden. Spesielt ikke i høstferien. Denne fredagen var det folk på hytta da jeg kom. Selv om jeg trodde det ville bli nok en ensom tur.

Det var ingen bestillinger, men så var ikke værmelding god heller. Når YR melder regn og vind, er det ofte få på tur i heia. Og jeg blir alene på Blåfjellenden, som forrige helg.

Denne fredagen var det egentlig ingen grunn til å holde seg hjemme. Selv om værmeldingen var dårlig, så ble det helt greit vær på turen innover. Nå var Fossebekken stor, og gikk hvit, men det var greit å komme over. Jeg måtte kjapt ned i vannet med en fot, men uten å bli våt.

Det var lukt av brent bjørk en stund før jeg kom til hytta. Noen hadde fyrt opp. Denne gangen var hytta varm og det var mulig å begynne å tørke klærne med en gang.

Mor og datter hadde tatt turen innover til Blåfjellenden på torsdagen. Meningen var å fortsette til Sandvatn og så til bilen. De fant fort ut at Blåfjellenden er et flott sted og bestemte seg for å bli værende et par netter.

Torsdag hadde de kommet til varm ovn og koselig hytte, men ingen hadde skrevet seg inn i protokollen. Det er dessverre noen som benytter anledningen til et rimelig opphold når det ikke er andre til stede.

Det ble et par hyggelige timer før vi kunne høre det dundret i døra. 5 jenter – alle fra samme familie, på sin årlige tur. De hadde gått fra Hunnedalen tidligere på dagen, og tatt en tur opp om Grønanuten. Fra Stølsro var kursen lagt omtrent rett mot toppen. Bratt enkelte steder forsto jeg...

Jentene hadde bra utstyr, men i regnet var mye blitt vått. Det ble tørking av klær. Og fyring i ovnen. Da gradestokken nærmet seg 30, måtte det lufting til. Varmen holdt seg hele natta, og selv på morgenen ble det ikke fyrt.

Jentene ville opp til toppen av Blåfjellenden, før de ville videre mot Sandvatn. Turleder var en av de som holdt i god stand og ville selvsagt besøke «sin» hytte. Gjengen tok ut på morgenen i et skikkelig regnvær. Det virkelig sprutet opp fra bakken. Nå holdt det verste regnet opp ganske snart, og de fikk antakelig en grei tur over heia. De hadde i hvert fall «været» bakfra, og det er mye bedre enn å få regn og vind i ansiktet.

Med god hjelp var det enkelt å få hytta i stand til nye gjester. Det var helt greit å jobbe litt. Ute var det slagregn og dårlig vær. Vi som ville tilbake til Hunnedalen ventet til omtrent elleve, før vi snørte skoene og tok fatt på tilbakeveien.

Det regnet, men så avgjort ikke slik det gjorde på morgenen. Både vaet i toppen av bakken og Fossebekken var større enn på fredagen.

Det kom i mot først et par og litt senere nok et par. Disse fire ville inn til hytta for en natt, og de spurte om det var mye vann. Og mye vann var det jo.

Jeg tror ikke at det bare blir disse på hytta, men antakelig blir det ikke så mange som forrige helg. Da hadde begge hytten 32 gjester.

Det er fortsatt greit å komme inn til hytta, men vinteren kan komme brått.