Høstferie, fin værmelding og fine folk på Blåfjellenden

Det er ikke alltid meterologene får rett.

Onsdag og torsdag hadde YR bare godord å komme med. Det skulle bli sommervarme, sol men vi burde ikke kikke på vindmåleren.....

Onsdag var det ikke mulig å ta avgårde mot heia, men en torsdag i oktober med over 20 grader, da må det bli tur. Som»vanlig» nevnte YR vind – stiv kuling. Broderen, som ville være med denne gangen, var skeptisk til vinden.

Med noen års erfaring – 25-30 år – fra nettopp turen inn til Blåfjellenden, kunne jeg med stor grad av sikkerhet si at vinden ikke ville bli stiv kuling. Det ville blåse, muligens opp mot 13-14 m/sek over toppene, men største delen av turen ville gå i mye mindre vind. Med sol – og sommer – så ville det ikke være et problem om det blåste 10-11 m/sek. Spesielt siden den skulle komme fra sør, og det er bakfra på vei inn.

Normalt vil det være en del folk på hytta i høstferien. Selv om det ligger snø i løypa, og det blåser stikker og strå, kommer det som regel folk. I dårlig vær, med regn,vind og lav temperatur, kommer det ikke mange, men hytta står ikke tom.

Dette året, med noenlunde bra værmelding lurte vi på hvor mange som ville være på tur. Vi kunne se spor i sorpa innover. Det satt en gjeng litt oppe i Oleskaret, og ville innover. De hadde alt brukt tid på det korte stykket, og broderen og jeg mente vi ikke ville se folkene på hytta. Og vi fikk – heldigvis – rett.

Lengre inne gikk vi på en gjeng som kom fra hytta. De var noe mer «tilknappet» enn oss, de med vinden rett i mot.

Inne på hytta var det alt mye folk. Det var kommet en familie med tre sønner, godt vant med fjell og hei. Vi fikk en hyggelig kveld med mye prat.

I tillegg to jenter som var kommet fra Sandvatn, sammen med far og datter. De siste hadde tatt inn på annekset, og fikk det for seg selv den natten.

Det kom også far og sønn fra Flørli. De hadde startet hjemme klokka 5 om morgenen for å nå ferja, og var fremme på Blåfjellenden før oss. Opp trappene er en time ekstra, og med vinden midt i mot, ble det sikkert ingen lett tur. Likevel var de klar for å ta ned Fidjadalen på fredagsmorgenen.

Det regnet på fredagsmorgenen og det blåste fortsatt. YR hadde egentlig meldt bedre vær, men vi får ta det været som blir servert.

Det gikk med noen bøtter vann for å få hytta på stell, men da vi gikk var «dassen» vasket (Det må «mødre» til det...) hyttene i fin form, og klar til å ta i mot nye gjester.

Vi måtte helt ned til veien før vi traff folk som ville innover, men der sto det en hel gjeng som gjorde seg klar for turen. De ville nok får regn innover, men som vi hadde på vår vei innover, vinden i ryggen.

Det er gjester på hytten i skolens høstferie.

Fortsatt godt besøk på Blåfjellenden.

Skikkelige høstfarger og mange kjekke folk.

Det har vært mange folk på Blåfjellenden de siste fredagskveldene. Overraskende mange folk.

Det er skikkelig hyggelig, og jeg håpet selvsagt på at det også denne fredagskvelden ville dukke opp mange – og kjekke turfolk.

Det var i hvert fall spor innover, og da jeg passerte hyttebyen fikk jeg beskjed om at det alt hadde gått to kjekke jenter innover mot hytta. De hadde startet så pass tidlig at jeg antok de bare var på dagstur. Og jeg lurte på når jeg ville treffe jentene.

Det tok tid.

Først ett stykke ned i bakken mot Blåfjellenden møtte jeg to svenske jenter. Det hadde tatt lengre tid enn planlagt og komme inn til hytta, og da jeg traff de, var klokka nesten 4. Jentene var overrasket over hvor tungt det var å komme inn til hytta, og hadde brukt mer en de vanlige tre timene.

Heldigvis blir det ikke mørkt før i åtte-tiden nå tidlig i oktober. De kom forhåpentligvis tilbake til bilen før mørket.

Nede på hytta satt 4 hyggelige gjester fra Tsjekkias hovedstad Praha. De var på noen dages ferie i Norge, og brukte tiden på selvbetjente hytter.

Noen av gjengen hadde vært i Norge før, og en fortalte at de hadde startet turene i Norge med en sekk på 23 kilo. Nå var sekken 6-7 kilo....

Det er alltid hyggelig å bli kjent med nye folk, og jeg har ikke truffet mange fra Tsjekkia....

Likevel gikk jeg og kikket etter folk. Et av rommene var «booket», og jeg trodde jo det ville dukke opp noen turgåere.

Det kom ingen.

Morgenen gikk kjapt med rengjøring og rydding. Gjengen holdt seg på hemsen og tok det med ro på morgenen. Det ga meg anledning til å få hytta på stell tidlig. Jeg kom meg avgårde rundt 10.

Siden jeg startet så pass tidlig, trodde jeg ikke jeg ville treffe mange som skulle innover.

I Ølbakken kom det en jente i mot. Med hund – i band. Hun skulle til Blåfjellenden og hadde bestilt hunderommet. Hun lurte på å ta om Stutaheia på tilbakeveien. Det er en grei tur, men den blir lett over 6 timer, og fra Øyarvatnet og til Fossebekken er det mye opp og ned og tungt å gå.

Et stykke lengre nede kom det en liten familie i mot. De hadde også bestilt rom, og ville bare en kjapp tur inn til hytta for å returnere på søndagen.

Helt nede ved veien sto det to kjekke jenter som også ville innover. De var blitt kjørt til Hunnedalen, og ville bli hentet dagen etter. Vi andre må jo kjøre selv...

Alt i alt vil det bli en del folk på hytta natt til søndag. Det er kjekt med mange gjester, og det viser også at sesongen ikke er helt over, selv om det var snø i lufta på tilbakeveien.

Så pass sent er det ofte YR som bestemmer, jeg håper været i neste uke – med høstferie på gang, blir brukbart, og at det kommer mange til Blåfjellenden.

Flotte folk på hytta, sent i sesongen.

En kjekk kveld i godt selskap.

Det er fint å kunne dra til Blåfjellenden som vanlig på en fredag. På tross av at YR melte opp mot stiv kuling og regn. De holder heldigvis ikke alltid det de lover...

Forrige uke var jeg alene. Denne uka var det helst mye folk. Og det er kjekt.

Selvsagt gikk jeg og tenkte på hvor mange som ville ta turen til Blåfjellenden denne helga. Forrige helg hadde 9 stykker bestilt seng, og ingen møtte opp. Denne uka var det bare bestilt 4 senger på rom 2 – mitt rom – for natt til søndag. Jeg traff ikke de som hadde bestilt, men jeg var forholdsvis tidlig nede i Hunnedalen, og de kan ha startet senere enn det.

Innover på fredagen, var jeg usikker på om det ville komme folk i det hele tatt. Det var spor innover. Så pass tidlig som jeg tok avgårde, er det ikke mange som går. Likevel gikk jeg forbi to tyske jenter som også var på tur mot Blåfjellenden.

Inne på hytta ble jeg overasket over å bli møtt med hyggelig velkomst av to kjekke damer. De hadde slått seg ned foran vinduet med best utsikt – nedover dalen mot Månafoss/Mån.

Det tok ikke lang tid før de to tyske jenten kom, og da damene som alt var på hytta tok på tur, fikk vi som var igjen anledning til å bli nærmere kjent. Det er alltid interessant å bli kjent med nye mennesker, og disse var både kjekke og vant med fjell og tur. De hadde vært på Prekestolen om morgenen, så de hadde hatt en lang turdag.

Med så mange på hytta tidlig på dagen, hvor mange til ville vi bli? Det ble nesten mørkt før de neste kom. To jenter med hund, som tok inn på hunderommet.

Deretter kom det først 4 blide jenter og så en gjeng på 7 stykker. De siste var på en årlig tur, og var arbeidskamerater. De ville bli til søndag, og ta en tur i området på lørdagen. På morgenen tok gjengen mot Ernstnuten for å ta en titt på flyvraket.

For å komme dit, måtte gjengen krysse elva fra Blåstøldalen – som egentlig gikk stor. Jeg sto i vinduet å kikket på gjengen da de krysset elva. Ut i vannet til midt på lårene. Godt gjort. De må ha gått våte på beina i noen timer.

Vi var nesen 20 på hyttene natt til lørdag. Spørsmålet var hvor mange som ville komme innover for å overnatte til søndag.

Ved Saftbekken kom det en lang rekke folk i mot. Den internasjonale skolen på utflukt, tilsammen 18 stykker.

I tillegg kom det en enslig hyggelig kar i mot nesten nede ved veien. Vi fikk en liten prat før jeg fortsatte mot bilen og han mot Blåfjellenden.

Og fortsatt kunne det komme flere som ville innover. For eksempel de som hadde bestilt det ene rommet.

Min tur over heia, var mer enn grei. Med vinden og regnet bakfra, fikk jeg en fin tur mot Hunnedalen. Det var nok noe surere for de som ville innover, jeg håper de fikk en flott tur på tross av litt surt vær.

Lite regn, lite vind og lite folk på Blåfjellenden.

En litt spesiell lørdagskveld.

Høsten var tidligere toppsesong for besøk på Blåfjellenden. Det har i de siste årene jevnet seg ut, slik at det stort sett er folk hele tiden. Også midt i ukene.

En ting påvirker besøket mer enn mye annet – YR. Det er helt tydelig at værmeldingen betyr mye for turlysten. Likevel er det alltid «noen» som trosser vær og værmelding.

For de som ønsker å få med seg høstfargene, begynner det å haste. Det kan ikke være mange dagene til før bladene faller. Vinden om natte tok med seg mange. Jeg fikk med meg høstfargene både i regn på veien inn og i sol på vei tilbake.

For egen del ble det ikke besøk på Blåfjellenden fredagskvelden som vanlig. Ekstremvær (i godt kompaniskap med Bestyrerinnen) gjorde at jeg holdt meg hjemme. Lørdagsmorgen hadde været roet seg, selv om det ble meldt om både kuling og mye nedbør. Bestyrerinnen var fortsatt skeptisk til at jeg tok av gårde.

Det var også andre som var skeptisk til været.

Jeg sjekket forhåndsbestillingene før jeg dro. Det var bestilt tilsammen 9 sengeplasser natt til søndag.

Jeg mente at jeg ikke ville bli alene på hytta om jeg dro oppover. Det var ingen andre biler på parkeringsplassen...

Det var ikke spor av folk innover, men jeg startet så pass tidlig at folk normalt kommer etter meg til hytta. Været innover var ikke så ille som meldt. Det blåste, men ikke over 10-12 m/sek, selv på de verste plassene. Det regnet, men langt fra så mye som værmeldingen meldte.

Det lå noen små flekker med snø/slaps på toppen, og det ble kaldt i vinden. Den kom rett i mot, og i regnbøyene ble det kaldt i ansiktet.

Med så pass mange bestillinger ville noen sikkert dukke opp. Det kom ingen. Jeg ble alene på hytta denne natten.

Været må ha skremt folk fra å ta turen innover.

Det kom nedbør senere på kvelden, og vinden frisket godt på, men for meg som satt inne med fyr i ovnen, var det helt greit.

Da jeg kom inn og fikk vrengt av med ytterklærne, var det ikke helt like greit. Temperaturen inne i stua var godt under 10 grader. Og det tok ganske lang tid før jeg fikk opp varmen i hytta.

Det ble et par timer med bål-fyring i ovnen, og nesten en hel sekk med ved gikk med bare de første timene. Det går antakelig raskere å få varme opp i annekset. Det er bygget i 2006 og er skikkelig isolert.

På vei inn fra Hunnedalen til Blåfjellenden, er det to hindringer i dårlig vær med mye nedbør. Først og fremst må Fossebekken passeres. Det kan være vanskelig å komme over tørrskodd, men nesten uansett, så er det helt ufarlig.

Den neste hindringen er det lille vaet rett før bakken ned. Her gikk vannet over støvlene selv om jeg tråkket på de høyeste steinene. Også her er det helt ufarlig – bortsett fra å bli våt på beina....

.

Det er fortatt lenge lyst om kveldene, ute er det lys nok til nærmere 9 på kvelden, men inne i hytta skumrer det alt i 7 tiden med slikt vær vi hadde på lørdagskvelden. Mørke kommer likevel fort på etterhvert, og jeg anbefaler alle å ha med lykt.

Været på tilbaketuren var mye bedre en hva værmeldingen vartet opp med på lørdagsmorgen. Jeg fikk en god del sol, og savnet solbriller. Lav sol rett i mot med mye vann ga mye lys...

Høst, regn og folk på Blåfjellenden

En hel klasse på hytta.

Høsten er en fin tid i heia. Flotte farger, klar luft og ofte fine forhold. Når det ikke regner....

Denne helga var våt. Likevel kom det folk og det var mange på vei innover på lørdagen.

Innover mot hytta på fredags ettermiddag, gikk jeg og lurte på hvor mange som ville komme til hytta denne kvelden.

Det var ikke bestillinger da jeg dro. Været var ikke bra og værmeldingen enda dårligere.

Vind og regn og til og med kaldt på lørdagen, ned mot 5-6 grader.

Med regn og vind i mot, kan 5-6 grader virke riktig surt.

Det var ingen på hytta da jeg ankom. Det tok ikke lang tid før det kom en kar fra Mån. Utlending – han var fra Belgia.

Han hadde kommet haikende fra Genf dagen og til Stavanger med båt dagen før og tatt inn til Frafjord. Fredagen tok han til Eikeskog og startet opp mot Blåfjellenden. / timer etter start sto han i skuten med våte klær og tung sekk.

Uten kart og kompass, og uten en klar plan for hvor han ville gå dagen etter.

Det går helst godt.

Rett etter vi hadde satt oss til rette i benken med varm te og litt mat, kom regnet – skikkelig. Det styrtregnet.

Vi var begge skikkelig glade for å være i hus med varme i ovnen og med tørre klær.

Etter en god stund dundret det i døra i skuten og inn kom fem jenter – i sin beste alder- dryppende våte og med godt humør.

Humøret ble enda bedre da de kom inn i varmen og fikk på tørre klær.

De var i fra Jæren, vant med å ta i et tak, hentet vann og fikk sekker og klær til tørk ved ovnen i en fart. Det ble liv og latter i hytta.

Det ble dammer på gulvet under klærne som hang ved ovnen. De hadde nok vært litt mer uheldige med været på turen over heia enn jeg.

Det kom ingen flere denne kvelden. Vi ble 7 stykker på gamlehytta. Annekset fikk stå tomt.

Værmeldingen for lørdagen var ikke helt god. Det skulle regne fra morgenen av, men bli bedre ut over dagen, før regnet igjen overtok.

Vi fikk hytta på stell og ventet på været. Først noe før 12 tok vi ut. Jentene mot Sandvatn og jeg mot Hunnedalen.

På returen lørdags morgen går jeg alltid og lurer på hvor mange jeg vil treffe på, som skal inn til hytta. Som oftest er det ganske få. Jeg er ofte nede ved bilen en god stund før folk har fått på seg fjellskoene og tatt fatt på turen innover..

Rett før Fossebekken kom det en gjeng i mot. 22 stykker. En klasse – antakelig 9-10 år med 10 voksne. De sto akkurat og tok på regnklær, og de ville antakelig få en våt tur innover.

Blåfjellenden vil så avgjort ikke være uten gjester denne natta.

Regn og vind, men folk på Blåfjellenden.

September er godt i gang.

Med en værmelding av de skjeldne, trodde jeg at jeg ville bli omtrent alene på hytta natt til lørdag. Nå var en god del av de bestillbare sengeplassene opptatt, emen det er jo adskillige plasser utenom. 50 madrasser omtrent....

Det var meldt om regn i bøtter og spann - bortsett fra at vann til hytta må hentes i bøtter fra elva.

Hvor mange vill eegentlig ta turen på en dag med stiv kuling og regn, som meldt av meterologene?

Det var alt kommet to jenter da jeg sto på terassen. De hadde kommet rett før meg, og kom i mot med fulle bøtter - fra elva.

Vi fikk et par hyggelige timer i hverandres selskap før det kom flere. Og "flere" er rette betegnelse. En gjeng "voksne" gutter - 9 stykker i alt. Gjengen var på en årlig tur sammen. De var venner fra barndom/ungdom, og benyttet den årlige turen til å holde kjennskap og vennskap vedlike.

Gjengen hadde ikke vært like heldige som både jenten og jeg. Vi hadde kommet inn til hytta uten å bli våte. Gjengen hadde gått i en god del regn, og var dassvåte. Det ble trangt om plassen rundt ovnen - det hang vått tøy på alle knaggene.

To av gutten kom til hytta to minutter på syv. De hadde bestilt 9 senger på tre rom. Jentene hadde da tatt det en rommet. Alt skal ikke være like enkelt, men gutten fikk to rom og jeg anbefalte en madrass på et av rommene til siste mann.

Alt løste seg til alles tilfredshet - tror jeg, men det viser hvilke utfordringer som av og til kan dukke opp.

Det tok ikke lang tid før gjengen kom i godt humør - tørre klær og varm hytte sørget fort for det.  Nesten alle gutten tok turen ned til elva for å bade. Selv om det regnet, og vanntemperature på ca 14 grader. Med tomme bøtte ned og fulle bøttter opp.

De hadde med mye mat. Noen hadde båret inn mange kilo poteter, som ble kokt og laget potetstappe av. Nå er min erfaring at det vanligvis går med mye potetstappe til et måltid. Disse hadde en svær gryte...

Nærmere 9, og da hadde tussmørket senket seg over Blåfjellenden, kom det tre stykker fra Skåpet. De hadde brukt ganske mange timer på turen, delvis uten skikkelig sti.

De ville tilbake til bilen i Vindalen. Det enkleste hadde nok vært å ta ned til Fidjastølen, over elva, opp til Skitdalene, videre ned til Korvabu og så opp Sneliane forbi Fossejuvet til Vindalen. Delvis på god sti - spesielt om sauene var tatt ned fra heia over Sneliane.

Regnet - det i bøtter og spann - hadde fått elva til å stige med mer en 50 cm i løpet av natten. Jeg så det som farlig å vade nede ved Fidjastølen, og anbefalte å ta turen mot Flørli for så krysse Flødalen mot stien til Skåpet.

Jeg kunne se tre små skikkelser i bakken opp mot Flørli på morgene. Det hadde vært litt interessant å vist om ikke turen mot Flørlivannet gikk kjappere en den over Mikkelshytta.

Vi ble totalt 15 på hytta denne kvelden. Det er ikke spesielt mange på det som pleide å være den beste tiden for fjellturer. Før i tiden - for 15 - 20 år siden, var det vanlig at det kom gjenger med arbeidskoleger. Gjerne så mange som 12-15 i følget, og når det kom to eller tre slike gjenger på en gang ble det trangt.

Det har vært over 60 personer på bare den gamle hytta i "gamle dager". Nå er det to hytter og det må over 50 gjester til før det er behov for å ta i bruk benker og gulv.

Med to hytter og to kjøkken er det heller ikke samme presset på kjøkken og gassblussene som før. Det betyr at ventetiden for å få laget middag ikke blir så lang. alt i alt er det store forbedringer i forhold til tidlige tider.

Dagens gjester er ofte familier eller to-tre venner. Både unge og gamle.  Og så enkelte på tur alene, både jenter og gutte. Fortsatt er mange av gjesten på sin første skikkelige fjelltur. Og en bedre plass en Blåfjellenden å finne ut av fjellivet finnes ikke.

På vei tilbake til Hunnedalen på lørdag, traff jeg bare to som var på vei mot hytta. De skulle inn for å møte sine fruer og to andre som ville gå opp Fidjadalen

Med elva 50 cm høyere enn på fredagen, kan det bli en våt historie. Jeg skulle tro de må vade både ved Grønatjødnå og over Litlestølsbekken. Men Fidjafossen vil være imponerende...

Stille,varm høstkveld på Blåfjellenden

Mange kjekke folk på tur.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Flott plass med fin utsikt og nesten alltid hyggelige folk. (Det hender jeg er alene på hytta...)

Denne fredagen var været med på å gjøre oppholdet bedre enn vanlig. Vi var to som dro innover på fredagen. På hytta var det ikke andre, da vi kom frem i femtiden. Vi lurte på hvor mange som egentlig ville komme - i finværet og med god værmelding for lørdag og søndag.

Normalt ville det være en hel del gjester, men som sagt, klokka fem var vi alene.

Det kom to jenter som vi hadde snakket med på veien innover.

Broderen fikk en stille stund på terrassen i sol og varme, med en sigar og noe sterkt i glasset, før det begynte å komme andre.

Som vanlig kom det flest folk fra Hunnedalen. Noen skulle "bare" tilbake på lørdagen. Andre ville til Sandvatn for så å ta mot Hunnedalen og bilen på søndagen. Det var også enkelte som var på langtur og ville mot Langavatn og Lysebotn.

Vi ble så vidt over 20 gjester tilsammen på hyttene denne fredagskvelden.

I halv ni-tiden kom det først tre stykker på stien fra Langavatn/Flørli. Så sent er det sjeldent det kommer folk fra Langavatn, mens det  er helt vanlig at folk som har startet fra Flørli samme dag, kommer da.

De var fem i følge, de to siste kom en stund senere. Da hadde mørket så vidt begynt å senke seg over landskapet. Det er fortsatt godt gå-lys til rundt ni - om det ikke er overskyet. Hadde det vært mer skyer, så hadde de siste som kom fra Flørli, slitt i mørket uten lykter.

Turen fra Flørli til Blåfjellenden ta omtrent 6 timer, men det tar omtrent en time ekstra om trappene er en del av turen. Stien er kjappere å gå, men det er god stigning uansett rute.

Vi satt utenfor hytta og ventet på de siste. Kvelden kom snikende mens vi satt der. Det var over ti grader, og ikke et vindpust. Pytten lå speilblank. Det var nesten helt stille bare en og annen sauebjelle kunne høres. Det ble tent lys på gjeterhytta på Blåfjellenden. Vi kunne høre folkene inne på hytta, snakke, men det kunne ikke forstyrre roen.

En fin kveld så pass sent på året. Vi var heldige som fikk oppleve dette.

Det er helt vanlig at det kommer folk sent på fredagskvelden. Denne gangen var det ingen som kom med hodelykter. Senere på året vil nok det bli flere.

Det hadde gått en klasse ned fra hytta på fredagen. I følge protokollen hadde det i tillegg vært to andre skoleklasser på besøk i uka. Det er skikkelig hyggelig at skolene drar elever opp i heia, og gjør de kjent med selvbetjenings-systemet. Og forhåpentlig gjør elevene glad i fjell og hei, og det å gå tur.
De aller fleste elevene oppfører seg selvsagt eksemplarisk, men noen klarer ikke å se på hytten som annet enn "offentlig eiendom".

Det er litt trist å se bordet i stua dekorert med kulepenn-tegninger og navn risset inn i veggene på doen.

At det av og til slurves litt med rengjøring og rydding, er helt greit, det er noe som enkelt kan rettes. Det er likevel litt underlig at ingen savner klærne som ligger igjen under sengene....

Med broderen på laget, var  det kjapt og greit å få hytta på stell lørdagsmorgen. Det var fortsatt folk som ikke hadde tatt avgårde, da vi tok fatt på bakken opp mot Hunnedalen.

Som vanlig lurte vi på hvor mange som ville komme i mot. Vi regnet med å treffe en del på dagstur, og muligens en del på vei for å overnatte.

Vi traff en del folk. Litt spesielt, men skikkelig hyggelig, var det å treffe - hver for seg - to jenter på vei innover. Begge kjente og begge virkelig fjellvante. Det er hyggelig å få en prat med kjentfolk.

Vi traff ikke noen som hadde bestilt sengeplass. Det er 12 + to senger som kan bestilles. Det bestyr at de vi traff antakelig bare var fortroppen av folk denne dagen. Om det ikke alle madrassen måtte tas i bruk, så kan det ikke være langt i fra.

Det er hyggelig at folk tar til Blåfjellenden. Det er alltid plass til fler.