Hyggelig fredagskveld på Blåfjellenden.

Nesten alene - en stund.

Hvor blir det av turfolket? Det var egentlig «dagens» spørsmål.

Broderen og jeg ventet en stund før vi tok innover mot Blåfjellenden. For egen del i kortbukse og bluse, med andre ord finvær. Det var ikke spor innover. Ikke en kjeft utenom oss, og da vi kom fram til en tom hytte, meldte spørsmålet seg ganske kjapt – ville vi bli alene?

Vi ble ensomme en god stund. Først da klokka nærmet seg ni kom det et par fra Hunnedalen. De hadde egentlig tenkt å ligge i telt, men da hytta ble nådd i det de første dråpene falt, tok de likeså godt inn under fast tak.

Det var hyggelig å få besøk, og praten gikk livlig.  Etter en stund merket vi at det sto en kar på terrassen og kikket nedover dalen. Gamle kjente fra Klepp.

Med ultralett sekk og terrengsko, hadde han tatt turen fra Brådland til Brådlandsstølane, videre gjennom litle Fidjadalen og ned til Fidjastølen før han til slutt sto på terrassen.

En lang tur, men som for denne karen hadde gått greit og kjapt. Ikke mye snø og greie forhold var føremeldingen.  Dagen etter ville han bare ta den kjappe turen ned til Mån og Eikeskog.

Skulle vi ikke bli flere enn fem på hytta denne natten? Nå er det heller vanlig enn uvanlig at folk kommer sent til hytta på fredagene. Ut over høsten kommer det ofte folk til hytta etter det er blitt mørkt – noen uten skikkelig lykt…

Vi satt oppe til noe over 11, da gikk i hvert fall jeg til sengs. Jeg var ikke skikkelig sovnet, da jeg hørte det gikk i ytredøra, og det kom folk. De forsto nok at det var sent, for de gikk ned i annekset og ordnet seg.

Morgenen etter tok jeg en tur ned og snakket med paret som kom så sent. De hadde brukt litt tid innover, og var blitt våte i regnet. Planen for disse var å gå til Sandvatn, men jeg tror de ble litt betenkt da jeg nevnte snø og merker under fonna.

Stien over Stutaheia er nok helt grei å gå, men for sikkerhets skyld ville jeg nok hatt med kart, (og helst GPS) en ukes tid til.

Det skal bli spennende å se hvor mye folk det kom på lørdagen, vi møtte ingen som ville til hytta før helt nede i Hunnedalen.

Snøen har minket mye den siste uka. Det er ikke fenner før etter at halve turen innover er unnagjort. Og da er det noen ganske få snøflekker som må passeres. De gjenværende snøfeltene minker også fort, og det er ingen plass snøen ligger over bekker og ur lenger.

Det er egentlig ikke mer snø enn det ofte er rundt 1. juli noen år. Og det hender jo at spesielt en fonn ligger til august. Snø og sommer er ingen uvanlig kombinasjon.

Snø er i hvert fall ingen grunn til å utsette turen til Blåfjellenden.