Dagstur til Blåfjellenden

Nesten ingen på vei innover.

Det ble ingen overnatting på Blåfjellenden denne uka. På lørdag gikk jeg frem og tilbake til Hunnedalen. En fin tur i kortbukse og bluse, selv om det ikke var helt det sommerværet vi har hatt i det siste.

Hjemme var været mye dårligere, så denne gangen var det riktig å ta ut i heia. Det var få andre som gjorde som meg, men jeg var uansett ikke ensom. Sauer i tusentall var på vei innover. Det ville være folk på både Fidjastølen og Blåfjellenden den natten.

Jeg møtte bare to karer på veien innover i heia, De hadde, sammen med 7 andre, kommet opp Fidjadalen på fredagen. Noen av følget tok turen over Stutaheia, og så til Langavatn, mens andre gikk direkte til Langavatn. Disse to karene tok turen hjem.

Det var enkelt å gå innover. Stien var tørr og fin, og nå er det bare to fenner igjen. Det er mindre snøfenner nå enn det pleier å være. Enkelte år ligger jo de samme fennene til august.

Helt nede i bunn av bakken mot Blåfjellenden. Møtte jeg en jente. Hun hadde ligget ute, og var på vei mot Hunnedalen.

Hytta lå der som vanlig – ingen store endringer der. Det er likevel alltid kjekt å komme fram. Selv om oppholdet bare er en time eller så. De forrige gjestene hadde sørget for fulle bøtter med vann. Det sparte en for en tur ned til elva.

Det ble te og skjeva, og en rolig stund for meg selv ved det runde bordet i stua. Med utsikt nedover Fidjadalen. Verdt turen bare det.

Det ble litt styr og stell før jeg tok ut. Jeg kan liksom ikke gå fra hytta uten at tingene er på sin rette plass, og det ser litt ordentlig ut. Det er vel muligens bare de første gjestene som kommer, som legger merke til det, men likevel synes jeg det må til.

Bakken opp fra hytta tar en halv time. Det er greit å komme opp på brinken, kunne se ned i dalen, puste ut, for så å ta fatt på flyene bortover mot Leitevann.

Ett stykke bortover, hørte jeg sauebjeller og roping fra gjeterne. Det var driften som skulle til Fidjastølen. De tar en litt annen vei enn om Blåfjellenden. Noe høyere opp i siden, men kortere.

Det kom ingen imot. Skulle hytta virkelig bli tom den natta? Nå hadde jeg sjekket sengebestillingene, og alle 12 sengene som kan bestilles, var opptatt. Det ville komme folk, men jeg traff ingen før helt nede ved Hunnedalen.

På Blåfjellenden er det utenom sengene som kan bestilles, plass til mange. Vi har en gang i tiden – for lenge siden - vært over 60 personer bare på den gamle hytta. Alle fikk plass, men selv lå jeg på kjøkkengulvet…

Med annekset på plass, som har 6-7 sengeplasser og 16-17 plasser på madrass, har aldri folk måttet ligge på gulvet – uten madrass.

Og det er helst natt til søndag det er mye folk. Mye folk vil si opp mot 50. Det er fortsatt plass til flere...

Helt nede ved Hunnedalen kom det ei blid jente imot. Hun sammen med voksne ville til hytta. De ville få en fin tur innover.

Jeg lurer på hvor mange som overnattet, det får jeg sjekke neste gang jeg er innover.